MaliFlack

Glimt fra en festreise

2012-02-04T12:19:00.000Z

Her kommer endelig bilder fra rundturen vi kom hjem fra tidligere i uka. Det ble en festreise med 7 fra region Rogaland og Kåre Skråmestø fra landsstyret. Makan til gjeng - oppmuntrende, engasjerte - og med mye humor. Her tar vi med bare noen av høydepunktene. Men vi begynner med en liten utfordring til leserne: Hva er dette? Svar nederst i blogginnlegget.

2 timer etter landing var det gudstjeneste i Falayan Plaque. Laurent Deriaz underviser engasjert fra urhistorien.

I malinkéland fikk vi et uforglemmelig møte med hele befolkningen i Fangalakouta. 5-600 mennesker møtte frem og vi tenkte at det planlagte møtet lett ble til en høflighetsvisitt med noen hilsener. Men tre unge menn, som var blitt kristne, sto frem og ledet an med stor frimodighet overfor sine muslimske og sterkt animistiske medborgere. Evangelist Sekou Keita, som selv har vært trollmann, utfordret animismen med et tydelig budskap. Mange ba om forbønn, blant annet landsbysjefen. Unni Vignes sang. Og etterpå kom en ung mann og sa at han ville bli kristen. "Her har det åpnet seg en stor dør for en rik virksomhet" (1.Kor.16,9) og det trengs mye oppfølging - og bønn.

Går det ei gullåre under Halvorsens bolig i Tambaga? Noen er i alle fall ivrig på gulljakt like bortenfor etter at noen hadde kommet over litt.

Rundturen går videre til Bafoulabé, der bibelskolen har fått nytt bygg, fornyet innhold, mange elever og nye visjoner. Gjermund Lygre, som leder bibelskolen, ble også med oss på resten av reisen.

De reisende presenterer seg for bibelskoleelevene.

Gjermund, Gunnhild, Ingeborg og Gunn Marit Lygre poserer ved gjestehuset i Bafoulabé. Region Rogaland har tatt et ekstra løft for at vi skal få ha dem og kusine Irene her noen måneder.

Besøk i fulanercampen i Soria. Det skal god koordinering til når tre kvinner skal stampe mais i samme trau.

Adama Bah utenfor fulanisenteret sammen med fire ryfylkinger som støtter arbeidet han leder.

Ferja venta noen timer på andre sida for å frakte guvernøren over. Men til slutt kom vi oss over Senegalfloden på vei til Oussoubidiagna.

Guds Ord bæres frem før Kåre Skråmestø preker i Oussoubidiagna.

Arne Aurdal, prest i Tysvær, fikk ei due på samvittigheten senere på dagen.

På "Sukkertoppen" med utsikt over Oussoubidiagna. Møyfrid og Kristian Moskvil er også utsendt fra region Rogaland.

Vi slutter med det som er en ny begynnelse. Sist uke kom Karen Ekern tilbake til Goundara etter at misjonen ble kastet ut av en "utro" ordfører for 7 år siden. På Normisjons generalforsamling i Stavanger 6.-10. juli releases en film om den historien. Mange kom i alle fall for å ønske henne og misjonen hjertelig velkommen tilbake.

Da gjenstår det bare å avsløre det første bildet: Bakruta på bilen etter kjøring på støvfulle bush"veier".

Gladnytt

2012-02-04T08:44:00.000Z

Endelig kommer bilde av den "heldige familie", som nå teller fire. Lille Tobias har allerede på to dager gitt mer glede enn de fleste av oss gir på lang tid. Vi gratulerer Kasper, Hanne og Tor Halvar og gleder oss til fortsettelsen...

Og når vi er i gladnyttmodus: Det er igjen rolig i Bamako. Men vi følger utviklingen nøye. En tilleggsopplysning til det vi skrev i forgårs: Uroen skyldes i stor grad også sinne overfor tuaregrebeller, som forleden likviderte minst 40 soldater i nord. Be for land og folk og valg...!

Uro i Bamako

2012-02-02T20:27:00.000Z

I dag har det vært demonstrasjoner mot myndighetene i flere deler av Bamako. Brente dekk, sperrede gater, sinte folkemasser, knuste biler og butikker, tre politimenn drept og blokkering av de tre broene over Niger. Nå i kveld skal visstnok en stor folkemasse gå mot presidentpalasset.

Det begynte med at kvinner demonstrerte, blant annet mot at menn og sønner ble sendt i krigen i nord uten våpen. I nord-Mali har en regional frigjøringsbevegelse prøvd å få kontroll over flere byer. Det er en gammel regional konflikt som er blusset opp igjen etter at Gadaffi-vennlige leiesoldater med våpen kom hjem fra Libya-krigen.

Ellers er misnøyen med myndighetene stor av flere grunner. Folk savner tiltak mot Al Quaida-kidnappinger i nord-Mali, mot narkotikatrafikken, mot korrupsjon og mot matvarekrisen som ser ut til å bli alvorlig for store deler av Mali, blant annet i vest der vi holder til. Mange liker heller ikke forslaget til ny grunnlov, som vil gi mer makt til presidenten. Foran presidentvalget i april/mai mobiliseres det av ulike grupperinger.

Vi holder oss hjemme og opplever oss trygge. Men vi følger utviklingen nøye, og vurderer ulike tiltak i henhold til beredskapsplanen vår. Vi er blant annet i ferd med å skaffe oss visum til et av nabolandene, dersom vi må evakuere med bil.

I går kveld reiste åtte engasjerte besøkende fra Rogaland hjem etter en fantastisk flott rundtur her. Hildegunn og jeg fikk være med som guider og vi hadde mange sterke opplevelser sammen. Mer om det på bloggen snart. Men etter at Spanair gikk konkurs tidligere i uka, måtte de få nye billetter og reise hjem en dag tidligere. Jeg regner med at de er glade for det nå.

Mali fryser

2012-01-21T08:42:00.000Z

15 grader viste stokken i morges. For første gang i Mali måtte vi "skalke luker" og kle oss godt når vi sto opp. I bushen kan det bli kaldere - ofte 12-13 grader om natta nå om vinteren. Men i hovedstaden ligger vi mer enn 5 grader under normalen. Deilig for oss nordboere når det stiger til 25 grader utover dagen. Men malierne fryser - både fordi de ikke kan beskytte seg mot kulda og fordi "termostaten" ikke er innstilt på den slags temperaturer. Og mange blir syke for tiden...

Fornyet gjestehus

2012-01-18T17:31:00.000Z

Gjestehuset i Bamako, der Hildegunn er ansvarlig, er fornyet både innvendig og utvendig. På bildene ses forsiden og bakgården til gjestehuset som også rommer Normisjons kontorer. Maler og vakt Lamine lurer på om han skal male kontorsekretær Tabita også, mens hun koker te og venter barn. Nå blir det enda kjekkere å komme på besøk til Mali... Og i natt kommer misjonærene Karen Ekern og Guri Enger ut igjen etter hjemmeopphold, sammen med et filmteam som skal gjøre opptak her. Natt til søndag kommer 8 besøkende fra region Rogaland. De blir med oss på en rundtur, der de skal få se og oppleve mye av det som rører seg her!

Slipegrupper

2011-12-13T15:06:00.001Z

Groupes d'Affilage er mentorgrupper som har navnet sitt fra Ordspråkene 27,17: "Jern slipes med jern, og det ene menneske sliper det andre." Hensikten er å hjelpe hverandre å vokse som Jesu disipler. Det er grunnleggende når vi skal bygge ledere, både i Mali og Norge. Vi har tre elementer i lederbyggingen - hode (kunnskap), hånd (ferdigheter) og hjerte (gudsforhold og integritet). Vi har gjerne vært gode på hode og hånd. Nå ønsker vi å styrke hjertedelen. Derfor startet vi for halvannet år siden et program med slike mentorgrupper. Gerson Celeti fra Gå Ut Senteret, som har stått i spissen for dette, har nettopp vært her for å evaluere og utvikle dette. Tross en del organiseringsproblemer, har gruppene betydd mye for mange av deltakerne. Det startes nå nye grupper og vi ber om at Gud må få anledning til å slipe oss slik Han vil. I tillegg vil vi utvikle et program for individuell oppfølging/medvandring. På bildet ser vi representanter for tre nye grupper i Tambaga-distriktet.

Kronologisk tilnærming

2011-12-13T12:34:00.000Z

Vi nevnte forleden et seminar på bibelskolen i Bafoulabé. Da er det på tide med et bilde av den flotte flokken med seminardeltakere. Og hva betyr temaet for seminaret? Det viser til en kronologisk måte å fortelle bibelhistorien på som er tilpasset både den muslimske og den muntlige kulturen som preger folkegruppene her i Mali. Seminaret ble en oppmuntring til å bruke elementer fra kultur og hverdagsliv her i formidlingen av verdens beste budskap. Gerson Celeti (Gå Ut Senteret) og Jim & Jennifer Bowers (misjonærer i Kayes) stod for undervisningen denne seminaruka.

Vi klipper fra...

2011-12-11T15:01:00.000Z

Flacke-posten advent 2011

Gud ble menneske. Den opphøyde ble den nedbøyde. Fjernt fra det en muslim kan forestille seg –

ufattelig for oss alle. Likevel den mest grensesprengende hendelsen verden har sett. Og starten på vår tidsregning. Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Han kom sjøl for å gjenopprette forholdet vårt til han. La oss ta imot Ham og undre oss og gi Ham den ære Han fortjener.

Også i år forlater vi de julenære omgivelsene i Mali og drar til høstrammen i gamlelandet. Men rammen blir med årene mindre og mindre viktig – i forhold til bildet, som er nydelig. Og nå gleder vi oss stort til å feire høytiden sammen med Kristine og Eline på Karmøy – og nær Hildegunns familie. Roar får seg også noen førjulsdager med mor Johanne, som har flytta til omsorgsbolig i Ulsteinvik. Hanne, Tor Halvar og Kasper treffer vi på veien ut igjen i begynnelsen av januar.

Sommeren var for oss avkjøling, familieliv, slektsbesøk, fjellturing, snekring og jobb. Karmøy, Sunnmøre og Gå Ut Senteret. Flotte uker med avkobling og litt tilkobling. Tilbygg på hytta med bed/bod/bad(stu) må nevnes, men ellers tretter vi ikke lenger leserne med husdetaljer. Kolåstinden og Romedalstinden var drømmeturer, ellers henviser vi til statistikken i hytteboka. Men viktigst for oss var samværet med aldrende foreldre og livsfriske etterkommere.

Kristine er blitt student – meteorologi og oseanografi i Bergen. Slutt på leirlivet på internat- og folkehøgskole. Men friluftslivet leves også etter Nordfjord Folkehøgskole, der hun var elev og Åsbjørn stipendiat. Han studerer også i Bergen – på Lærerakademiet.

Eline var i vårhalvåret utvekslingsstudent i ved universitetet i Cincinatti (USA). Nå holder hun på å avslutte studiene ved handelshøyskolen i Bergen, og har allerede fått jobb i et stort internasjonalt revisjonsfirma i Stavanger. Hun er på mange måter enestående og makeløs.

Hanne, Tor Halvar og Kasper holder til i Tigerstaden – enn så lenge. Krøllasen på 2 ½ har mange jern i ilden både i barnehagen og hjemme. Han preger nok mye av dagliglivet der på Kringsjå. Men om en måned eller to får han konkurranse fra en ny liten kjekkas, som har meldt sin ankomst. Forhåpentligvis rekker Hanne å gjøre ferdig siste eksamen før det skjer. Fra august skal hun ha turnustjeneste på Volda sykehus – førstevalget, selv om hun var blant de siste som fikk velge. Tor Halvor satser på å bli ferdig med datastudiene sine før flyttinga.

Vi halvgamle lever på tredje året i Bamako, hovedstaden i Mali. Der leder Roar Normisjons arbeid i landet, mens Hildegunn har ansvar for misjonens gjestehus. Livet her skiller seg på mange måter fra det vi har i Norge – materiell fattigdom, kulturell annerledeshet, stor gjestfrihet, tålmodighetskrevende (u)vaner, kaotisk trafikkbilde, trykkende varme… Vi opplever at vi får leve i et land med mange flotte mennesker og med store muligheter til å gjøre en forskjell i manges liv. I løpet av neste høst avslutter vi som planlagt tjenesten her og skal i første omgang sannsynligvis bo i Nyevegen 4 i Åkrehamn.

I høst hadde vi besøk av søster Siv og svoger Eivind. På et par uker fikk de oppleve noe av livet her og treffe mange mennesker. Møtet med folk i malinkélandsby og fulanercamp satte nok mest spor. Dyrelivet her i Vest-Afrika myldrer ikke som i øst og sør. Men folkelivet er fargerikt. Vi driver blant khassonkéer, malinkéer, fulanere og bambaratalende. I menighetene våre er det også folk fra mange andre folkeslag. Og medarbeiderne våre kommer fra Uganda, Færøyene, Sveits, Mali, Norge - og Kamerun. Spennende mangfold!

Vi kom nettopp fra gudstjeneste i Falayan Plaque, den nyeste og mest voksende menigheten ”vår” her i Bamako. En av grunnene til at gudstjenestene her varer dobbelt så lenge som i Norge, er at folk griper anledningen når ordet er fritt for hilsener og bønne-emner. Og selv om dette er mennesker som sliter med livene sine, så hører jeg ofte ordet ”abarka” – takk. Mange takker Gud for hans omsorg og beskyttelse siste uke. Og i dag var det også takkeemner fra folk som var blitt friske fra sykdom. En av dem var ei kvinne som lenge hadde fått forbønn for øynene sine, som nesten ikke kunne se. Nå hadde hun fått synet tilbake. Takken lyste og lovsangen bruste i gudstjenesten.

Et lite glimt fra en annen takkegudstjeneste for vel 2000 år siden: ”Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser… Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

«Ære være Gud i det høyeste,

og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!»

Vi ønsker alle

ei god julehøytid

og et velsigna nytt år!

Hildegunn (00 223 78128455, hildegunn.flacke@gmail.com) og Roar (00 223 78798138, rflacke@gmail.com)

Les mer om liv og tjeneste i Mali på bamrof.blogspot.com.

Gaver kan sendes til konto 1503 02 13537 og merkes ”Normisjons arbeid i Mali”.

Postadresse i jula: c/o Georg Grindhaug, Austigard 25, 4270 Åkrehamn.

Fisketur uten fisk og tur

2011-12-09T21:18:00.001Z

Innimellom seminarøkter og samtaler, innvilger vi oss en fisketur om lag der Svartelva går over i Senegalfloden. Målet er min første Nilabbor - lekkerfisken i Mali. Men den lar seg ikke lure - tross kyndig ledelse av fiskeeksperten vår, Alf Halvorsen. En mager trøst at heller ikke Alf eller Gjermund fikk noe. Skitt fiske. Seminaret handlet forresten om menneskefiske med kronologisk tilnærming. Og der er fangsten langt større - både med not og stang.

Korte bananer i lange baner

2011-11-06T13:25:00.000Z

Korte og tjukke. Søte og gode. Ikke i så veldig lange baner - bare et par klaser. På et døgn var plutselig nesten alle bananene våre modne. Men litt befruktning på misjonærmøtet til uka gjør bra.

Tabaski

2011-11-06T13:19:00.000Z

Årets storfest. Nye klær. Nyfletta hår. Saueslakt i hver familie. Tabaski, eller Aid El Fitr. Til minne om at Abraham var villig til å ofre sønnen sin, Ismael, ifølge muslimsk tradisjon. Stikkord: minne, lydighet, tilgivelse, offer... Mennesker kan tilgi hverandre, men hva Allah gjør vet vi ikke. Dyrene som slaktes på bildet kan gi et festlig måltid, men ikke sone stedfortredende menneskers synd. Vi var på vei til kirken i N'tomikorobougou, som ligger i bakgrunnen på bildet. Der fikk vi høre det samme dramaet fra 1. Mos. 22. Om Abraham som forbilde på lydighet. Og om Gud som ofra sin eneste sønn i vårt sted, forat vi skulle gå fri og være tilgitt - og følge han på lydighetens vei.

Multifellesskap

2011-11-01T16:10:00.000Z

Normisjonærer er ikke bare norske. Medarbeiderfellesskapet vårt har representanter fra fire nasjoner. Her er noen mannlige eksemplarer fra Sveits, Norge, Uganda og Færøyene - og noen multikulturelle misjonærbarn. Mens damene var på kvinneweekend - lykkelig uvitende om vårt restaurantbesøk.

Koulounikô

2011-10-23T12:40:00.000Z

I dag feiret vi gudstjeneste i Koulounikô, en forstad til Bamako. Der har ei lita gruppe kristne kommet sammen til gudstjeneste de siste månedene - på tunet til evangelist Djoanna Kone. Nå har de kjøpt tomt der de vil sette opp en enkel "hangar" til gudstjenestene. I går kveld viste de Jesusfilmen og forkynte for 300 fremmøtte på en åpen plass. Ingen nye våget å komme på gudstjenesten i dag. Men Gud er i ferd med å bygge sin menighet i Koulounikô. 1.Kor.8,16: "Her har det åpnet seg en stor dør for en rik virksomhet, og det er mange motstandere."

Bill Hybels: "Menigheten er verdens håp!"

Djoanna på den nye "kirketomta".

"På min vei til kirken i dag, møtte jeg denne..."

"... og denne"

Tomt på høyden

2011-10-21T19:58:00.000Z

Foreløpig ganske tomt, ja. Men Barthelemy, hushjelpen vår, og mange andre har i det siste kjøpt seg tomt på høyden bak den nye broa. I går var vi på visning, og da fikk vi prøvekjøre denne "kinabroa" også. Kineserne har bidratt med mye vei- og brobygging i Mali - og de er gode. Det var før sommeren Barthelemy ble motivert til å begynne å planlegge framtida for seg og sin Salome og deres lille Jean. Kulturen her oppmuntrer ikke akkurat til å planlegge framtida, og behovene er alltid så store at det ikke er lett å tenke fremover. Det blir lett fra hånd til munn i solidaritet med storfamilien og andre nære. Men med litt hjelp fra Norge, har de nå tatt det første store skrittet. Resten får skje skritt for skritt...

Stolt familie på egen tomt

"Kinabroa" - Bamakos tredje bro over Niger

Avansert trafikkteknikk

2011-10-15T14:59:00.000Z

Trafikken i Bamako er alt annet enn avansert og ordnet. Mer kaotisk kan den neppe bli, med mangfoldig daglige trafikkulykker som resultat. Men for noen uker siden kom disse nye trafikklysene, drevet av solcelleenergi og med sekundnedtelling både på rødt, orange og grønt. De skal visst være observert i Sør-Europa også, men det er første gangen jeg vi har sett dem. Måtte de vare...!

Forbilledlig husandakt

2011-10-15T14:47:00.001Z

I mange år har de holdt på med det. Hver kveld kl. 19.30. Store og små på Keita-tunet i Bafoulabé. Far Etienne gikk i år av som president for EELM, samarbeidskirka vår i Mali, og mor Nyagali er nå med i styret. Men det er like mye barna som er aktive. Det leses en bibeltekst. Deretter deler familiemedlemmene hva de fikk ut av teksten - de minste barna først, så de større og til slutt de voksne. Etterpå deles bønneemner, og store og små er med og ber. Det er ikke vanskelig å se at det har satt spor - og gitt en trygg og frimodig tro. Når vi besøkte dem i forrige uke, snakket de særlig om de mulighetene de hadde til å vitne blant sine muslimske venner på skolen. Eksempel til etterfølgelse!

Fulanibesøk

2011-10-15T14:33:00.000Z

De siste par ukene har vi hatt besøk av søster Siv og svoger Eivind. Vi fikk med oss mye - ikke minst møter med mennesker i bush og by. I campen til en fulanifamilie utenfor Mahina ble gjestene tildelt fulaninavn - Siv fikk Kumba Bah og Eivind Samba Bah. Men først og fremst la vi merke til og ble merket av den freden og vennligheten som preger dette nomadefolket. Og de delte raust både mais, ris, bladsaus og sukra surmelk - og ei geit som vi fikk med oss i bilen! Det er ikke alltid de som har mest, som gir mest.

Vi klipper fra...

2011-09-27T18:02:00.000Z

Flacke-posten september 2011

Der fòr Oussou-gjengen fra gjestehuset her. Klokka er 7.30 om morgenen, og før jeg sender denne flackeposten, håper jeg å kunne rapportere at de er vel fremme. To biler stappfulle av varer og folk - familien Sanden, Moskvils og Djon Nowa og hans familie fra Kamerun. Elisabeth Sanden venter gledelig barn ved juletider, og de skal ha noen uker for å avslutte sin tjeneste i Oussoubidiagna. Det er ikke selvsagt at de kommer frem. De siste 7 milene har ikke det vi kan kalle veier, og ei god regnbyge kan ødelegge ferden.

Når vi snakker om regn - og det gjør vi mye for tiden, både i Norge og Mali - med motsatt fortegn. Det naturen trenger her av vann må komme fra juni til september. En spennende tid for folket her. Så langt har sentrale deler av Mali fått brukbart med regn. Men i Oussoubidiagna og Bafoulabé har de bare hatt 2-3 uker med regnbyger. Maisavlingene er ødelagt. Og nå ser det stygt ut for hirseavlingene også. Det de høster i oktober/ november skal vare hele året til neste innhøsting. Fortsett og be om vått og tjenlig vær!

Vi vil hjelpe folket med stabil vannforsyning. Det betyr mange brønner, ikke minst i khassonkéland og malinkéland. Og så vil vi formidle det levende vannet som gir liv i overflod. Det også kommer fra Han som har skapt alt og alle. Menighetene vi er med og bygger her, vil vi skal være som brønner, der folk kan komme og drikke. Og hver disippel av Jesus kalles til å bære vann ut til alle som tørster. Til søndagens gudstjeneste i Falayan Plaque kom folk lenge før gudstjenesten startet for ikke å gå glipp av noe. Bymisjonæren vår, Laurent Deriaz, serverte, og 100 fremmøtte i alle aldre sugde til seg som tørre svamper. Og gudstjenesten levde.

.......

På søndag kommer søster Siv og svoger Eivind fra Karmøy på besøk her. Da reiser vi blant annet en tur til Bafoulabe og Tambaga for å møte mennesker og se noe av det vi driver med her. Og når vi snakker om reise - Oussou-farerne kom vel frem i kveld!

Ala ka duba aw ye! Que Dieu vous benisse! Gud velsigne dere!

Våre kamerunesiske venner

2011-09-24T20:26:00.000Z

EELM, kirka som er et resultat av Normisjons arbeid i Mali, har de siste årene fått også en annen samarbeidspartner. Det er en av de lutherske kirkene i Kamerun som, støttet av danske Mission Afrika, har sendt seks misjonærfamilier til Mali, hvorav fire i vår sammenheng. Sist uke registrerte de seg som en misjonsorganisasjon i Mali, med vårt kontor i Bamako som base. Vi har et tett samarbeid med dem i arbeidet med å hjelpe den nasjonale kirken til å vokse både i bredde og dybde. De kamerunesiske medarbeiderne våre er flotte mennesker som er både grunnfestede og målrettede i sin tjeneste. De har vært en stor velsignelse for både oss og for kirka her. Må Gud velsigne dem rikelig - og mange gjennom dem!

Bak fra venstre: Djong Nowa, Pierre Moulna og Souleymanou Gabriel.
Foran: Salissou og meg.

Ny menighet "i kjømda"

2011-09-18T14:34:00.000Z

Etter dagens gudstjeneste i N'tomikorobougou, tok vi en tur til Koulounikô, en "forstad" til Bamako. Der har menigheten drevet "evangelisering" de siste årene. Som et resultat av dette startet 10-15 mennesker på forsommeren jevnlige gudstjenester på tunet til evangelist Djoana Kone. Her er noen av dem som var på dagens gudstjeneste. Må Gud bygge et levende og livskraftig fellesskap, til velsignelse for folket i Koulounikô.

Rokia sangess Traoré

2011-09-18T13:45:00.000Z

Salif Keita, albinostjernen og malinkéen, ruver nok fortsatt som Malis største internasjonale kjendis. Rokia Traoré er blant dem som puster ham i ryggen. En fantastisk sangstemme, som vi fikk oppleve i helga. Det hender vi får med oss noe av kulturlivet i Bamako. Førpremiæren skjedde på det franske kultursenteret, med sikkerhetstiltak som høver for et slikt sted med mange franske.

Vann 2

2011-08-20T18:56:00.000Z

Når vi først skriver om vann... Det fører med seg mer enn gode avlinger:
* Det gir oss frisk luft. Uten støv og 20-25 grader fra kveld til formiddag.
* Det gir lekkasje på gjestehuset. Det nye sementtaket holder ikke vann. Men en løsning er underveis.
* Det ødelegger jordhus - særlig om det kommer i for store doser. Så langt har vi ikke hatt det ødeleggende ekstremregnet som for to år siden. Men noen skapninger søker gjerne ly hos oss i regnet - ikke bare firfirslene.

En kjempesnegl på vei mot huset vårt med huset sitt i kveld. Søker ly?

Allerede i ly på verandaen vår.

Vannet vil også inn.

Velsignende vann

2011-08-20T11:23:00.000Z

I Norge kan det bli litt vel mye av det, i alle fall i vest, der det er høst størsteparten av året. Her i Mali er det motsatt - "sommer" fra oktober til juni. Det naturen trenger av vann må komme fra juni til september. En spennende tid for folket her. Kommer det nok i år til avlingene i årets siste måneder?
Når vi kom ut igjen for ei uke siden var regntida knapt begynt i deler av Mali. Av "våre steder" hadde Bamako og Tambaga fått noe. Men i Oussoubidiagna og Bafoulabé var det nesten ikke kommet regn. Maisavlingene er allerede ødelagt. Mange i Norge og her har bedt om regn i det siste. Og denne uka kom det noen gode byger. Fortsetter det slik, kan det bli både peanøtter og hirse. Noen kan også få mais om de sår på nytt. Og det trengs rikelig, siden det skal vare helt til neste innhøsting i oktober-november neste år. Vær med og be om "vått og tjenlig vær" - og mye "levende vann" til menneskene her!

"...lik et tre plantet ved bekker med rennende vann..." (Ps.1,3)

Vi klipper fra...

2011-06-04T13:01:00.000Z

Flacke-posten juni 2011

En liten hilsen fra Bamako – ei uke før vi reiser til et par måneder med ferie og jobb i Norge.

Det skal bli godt å få kjølt seg av med en norsk sommer. Men først og fremst ser vi frem til å være sammen med våre kjære i fire generasjoner.

I disse dager er vi i ferd med å avslutte en større forandring på Hildegunns arbeidsplass. Gjestehuset her har fått sementtak – for å forbedre sikkerhet og komfort. Det krevde fullstendig tømming av hele toppetasjen – møbler, toaletter, strømopplegg, kjøkkeninnredning… Vi har benyttet anledningen til å gjøre noen andre utbedringer samtidig, som skal gjøre det godt for folk å være der. Kaotisk har det vært, men resultatet er vi veldig godt fornøyd med.

Når vi er inne på byggevirksomhet må vi oppdatere fra siste Flackepost. Da hadde vi glimt fra menigheten i Falayan Plaque som hadde begynt å lage jordbrikker til kirka si. På to måneder var den nye kirka ferdig ! Og påskedag var det innvielse med 180 store og små, inklusive imam og landsbysjef, til stede. Samme helg ble 4 ungdommer døpt og i morgen blir tre barn døpt i den nye kirka. Åpenheten er stor, menigheten vokser, bydelen er i rivende utvikling, dette er eneste menighet i området og korset lyser fra høyden i Falayan Plaque.

De nasjonale medarbeiderne våre fortjener noen ord denne gangen. Vi har om lag 30 maliske ansatte (vakter, prosjektarbeidere, bibeloversettere og praktisk/administrativt personell). I tillegg kommer privat ansatte hushjelp og barnepassere. De er en nødvendighet og en velsignelse for tjenesten vår her. I det siste har vi puslet på en større revisjon av reglement og lønnsavtale med dem.

Vi er heldige som har Bartelemy i halv stilling i huset vårt – en god og arbeidsom kokk og rengjører. Sist uke opplevde han og Salome enda en spontanabort – fem måneder ut i svangerskapet. Sykehuskostnadene har så langt vært på mer enn ei månedslønn. Både økonomisk, fysisk og særlig psykisk har aborten vært en stor påkjenning. Men gleden over 2 år gamle Jean blir ikke mindre!

For et par uker siden var vi med på en fin begivenhet for Hildegunns nærmeste medarbeider, Marie Anna. Venner fra Norge har hjulpet henne med å ferdigstille et hus hun begynte på for 21 år siden. Vi hjalp henne med det siste flyttelasset og fikk med oss en fin katolsk velsignelses-handling. Vi har også oppmuntret Bartelemy til å begynne å planlegge fremtidig bolig for familien sin. Slik planlegging er fremmed for de fleste her. Fremtiden er Guds sak.

Det ble mye bygninger denne gangen. Men det viktigste for oss er å bygge mennesker og fellesskap. Det er et langsiktig byggeprosjekt, som gir evig effekt. Og der er vi alle medarbeidere på tvers av geografiske og kulturelle skillelinjer.

God sommer til dere alle!

Ja, vi elsker i Mali

2011-05-17T19:59:00.000Z

Det er mye å være glad i her - ikke minst menneskene (selv om de noen ganger kan sette tålmodigheten på prøve). Men kjærligheten til det fagre landet i nord blir ikke mindre her. Og stadig møter jeg maliere som har et godt forhold til Norge. Det ble bevitna på nasjonalfesten i nasjonalparken i dag i regi av ambassaden og vennskapsforeningen Norge-Mali. Der var det flest maliere, men også dansker og svensker! Og om lag 20 nordmenn, hvorav de fleste misjonærer. Noen få maliere hang seg også på når vi stilte opp og sang nasjonalsangen vår. Men størst inntrykk gjorde barna, som sang for vennskapet mellom landene våre. Her er de.

Påsketopper

2011-04-24T17:33:00.000Z

Det er mye snakk om påskefjellet i Norge. Og jeg innrømmer at skisnø er et savn her. Det trigger når Kristine var på Kolåstinden i solskinn sammen med medelever fra Nordfjord Folkehøgskole. Men vi har våre påskehøydare i Bamako også. Her er en blogglogg fra påskedagene:
Skjærtorsdag: Lammesteik, nattverd og påskemeditasjon med norske venner i Bamako.
Langfredag: 13 unge mennesker døpt under gudstjenesten i N'tomikorobougou. Passion of Christ på storskjerm med naboer om kvelden.

13 nydøpte søsken - 9 fra N'tomikorobougou og 4 fra Falayan Plaque.

Påskaften: Bassengliv og bursdagsfeiring med de norske. Bassengmadrassen fra Hildegunn kan gi god bruning fremover. Jeg bør vel se opp for rasister når jeg kommer til Norge i sommer.
Påskedag: Innvielse av ny kirke i Falayan Plaque med imam, landsbysjef og 180 andre på plass. På et par måneder har ivrige hender bygd denne flotte kirken. Menigheten tar det lenger tid å bygge, men den vokser stadig både i bredde og dybde. Sa vi påsketopp? Kirken ligger på en høyde - godt synlig lang vei (og med god lufting i varmen).

Barnekoret med svarte, røde og hvite bånd, som symboliserte at Jesu blod renser for synd og gir nytt liv.

2. påskedag: På toppen av gjestehuset er vi i ferd med å skifte til sementtak for tiden. 2. påskedag legges første sement lag, slik at taket blir tett. Håper den andre regnbygen på 1/2 år venter til det er gjort.

Hele veien soler vi oss - både i varmen her

og i det grensesprengende påskebudskapet om forsoning og nytt liv!

Fortsatt god påske!

Fest i gata

2011-04-17T14:43:00.000Z

Stor fest pågår utenfor huset vårt - når dette skrives. Det er ikke Eline sin 25-årsdag som feires. Hun feirer vel den i Cincinatti i USA, der hun studerer for tida. Det er bryllup hos vår rike nabo, som så mange ganger før. Han har visst mange døtre. Gata vår er sperret av med flere telt, og høyttaleranlegget er kraftig. To av seks kyr og noen sauer er i ferd med å bli spist av hundrevis av gjester. Resten av dyra slaktes etter hvert som festen skrider frem. Vakta vår mener at den skal vare ei uke. Måtte ekteskapet vare til døden skiller dem.

To kyr venter på å bli festmat i naboens bryllup. Huset vårt til høyre.

Vi klipper fra...

2011-04-03T11:40:00.002Z

Flacke-posten mars 2011

.....

Det skjer mye her i Mali. Her får vi bare med litt av det. Privat har vi det godt – i alle fall om vi sammenlikner oss med dem som lever rundt oss. Våre utfordringer er små i forhold til deres. Vi bor godt og nå i varmetida har vi innimellom muligheter for å avkjøle oss på ulikt vis. Dessuten er det enormt meningsfullt å være her. Med relativt små midler kan vi som misjon utgjøre en stor forskjell, både med tanke på hverdag og evighet.

Her i Bamako gleder vi oss for tiden over livet i ”vår” nyeste menighet i forstaden Falayan Plaque. Der bygges det kirke i dobbel forstand. Ivrige hender er i ferd med å konstruere ny kirke på rekordtid. Etter å ha blitt kastet ut av to midlertidige ”lokaler”, håper de nå å feire påske i eget bygg. Men menighetsbygging er viktigere enn kirkebygg. Åpenheten er stor, menigheten vokser, bydelen er i rivende utvikling og dette er eneste menighet i området. Be om åpne dører, inklusive hjertedører!

"Det har åpnet seg en stor dør for en rik virksomhet, og det er mange motstandere." (1.Kor.16,9) Det summerer opp situasjonen i Falayan Plaque, men også ellers i Mali. Landet er demokratisk og gjestfritt, og åpenheten for evangeliet er stor. Vi har god kontakt med muslimene, ikke minst på landsbygda. Samtidig merker vi innimellom motstand, ikke minst fra enkelte muslimske grupperinger. Og kidnappinger og bombetrusler mot vestlige har økt i omfang, først og fremst i nordområdene, men også i Bamako.

......

Misjonærkonferanse

2011-03-11T18:48:00.000Z

Det høres sikkert kjedelig ut for mange. Men det har vært ei velsigna lita uke med oppbyggende input, levende fellesskap og viktige drøftinger. Og som dere ser på bildet - medarbeiderflokken her vokser og fornyes. Vi har en salig blanding av nye og gamle misjonærer. Det gir en god balanse av friske blikk og erfaren visdom i samtalene. Særlig gleder vi oss over de nye misjonærene våre, Gimmi Olsen og Karina Lassen (nesten høyre bak) og Rakel, Rebekka, Benjamin, Anne Kathrine og Samuel Ebitu (foran). Barna hadde mye kjekt med de Globale disiplene, som med dette avslutter 4-5 måneders teamtjeneste og drar tilbake til Gå Ut Senteret. Hildegunn organiserte bespisningen, og vår internasjonale leder, Anne Birgitta Langmoen Kvelland, serverte oss mye godt til liv og tjeneste.

Drøm om kirke

2011-02-15T12:14:00.001Z

Eller rettere sagt kirkebygg. For menigheten er en realitet - og den vokser. Menighetsbygging er viktigere enn kirkebygg. Men noen ganger er det greitt å ha et sted å være under tak. Den unge menigheten i Falayan Plaque begynte på et tun, som normalt her. Så leide de et rom, som fort ble for trangt. Selv om de kunne være 40 mennesker på mindre enn 10 kvm, fortsatte de å samles. Helt til de ble kastet ut av den muslimske eieren som ikke ville ha gudstjenester der. Gudstjenestene ble så flyttet til tunet til en av lederne - helt til også han ble kastet ut av eieren. Men menigheten har ei tomt på høyden, gitt av landsbysjefen. Der vil nå bygge sitt eget kirkebygg - synlig på lang vei.

'Der 2 eller 3 eller 70 er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem'
Ivrige hender har allerede laget 1300 brikker til nytt kirkebygg (til høyre).
Kan første byggetrinn bli ferdig før regntida?

"Det har åpnet seg en stor dør for en rik virksomhet, og det er mange motstandere." (1.Kor.16,9) Slik er det i Falayan Plaque. Stor åpenhet. Mange muligheter. Eneste menighet i en voksende forstad til Bamako, ved en ny gjennomfartsåre. 2000 mennesker samlet til møte med fokus på frelse og helbredelse. Predikanten var invitert av den animistiske landsbysjefen. Og stadig nye kommer til gudstjeneste. Over 70 sist søndag, da vi var der i det provisoriske "teltet". Åpne dører! Men altså - også tydelig motstand fra muslimer.

Etter gudstjenesten demonteres det meste og bæres noen hundre meter ned i dalen.

Menigheten trenger mye forbønn fremover - og støtte til å bygge både menighet og kirke. Her er en link om du vil være med på det: http://normisjon.no/index.php?kat_id=358&p_id=67

Ny ledelse for voksende kirke

2011-02-11T12:06:00.000Z

Sist helg var det generalforsamling for EELM (Église Evangelique Lutherienne du Mali), kirka som er et resultat av Normisjons arbeid i Mali. Engasjementet var høyt og samtalene til tider heftige. Blant annet ble det vedtatt et nytt lovverk, som innebærer at kirka har en mer gjennomført struktur med synode, 4 distrikter og lokale menigheter. Den unge kirka vokser både i bredde og dybde. Men fortsatt er den sårbar og avhengig av mye støtte i form av lederutvikling og rådgivning, økonomi og forbønn. Fulaneren Adama Bah ble valgt til ny president. Han er en leder med visdom, tillit og integritet. Han og resten av kirkestyret trenger mye forbønn i tiden som kommer.

Ivrige samtaler under kirkens generalforsamling på bibelskolen i Bafoulabé

Det nye kirkestyret (f.v.): Adama Bah (president), Nyagali Diarra, Gagny Dansoko,
Justin Tierno, Simbo Sissoko, Seko Keïta og Moussa Diawara (foran).

Ekteskap og fengsel

2011-02-01T17:38:00.000Z

For å unngå misforståelser bør vi kanskje heller si bryllup og fengselsbesøk. Skapet vårt oppleves i alle fall ikke som et fengsel. Noen opplever det nok slik. Ikke minst de unge jentene her som påtvinges en mye eldre mann, som gjerne har ei eller to koner fra før og anser konene som sin eiendom.

Slik var det heldigvis ikke for dem vi var i bryllup til på søndag - Abraham og Claire (datter av Maryama, Hildegunns nærmeste medarbeider). Staselig bryllup med omfattende katolsk liturgi der brudeparet måtte svare for seg mye mer enn et par "ja". Og frisk korsang som kuliminerte med dans ved brudepar og gjester, før den to timer lange vielsen fortsatte. Etterpå ble 4-500 gjester bespist.

På vei inn i fengselet med
brød og Livets brød

Hjertelig mottatt av
muslimsk fengselsledelse

Dagens fengselsbesøk var like fengslende. Fanger stuet sammen med trange kår, men likevel positive som få. I hver av de 4 cellene ble jeg bedt om å komme med et budskap og å be for dem som var der. I Norge ville vi kanskje blitt buet ut før vi hadde åpnet munnen. Her var responsen smil og applaus og Amen! Må Gud velsigne disse sine minste små - og dem som hver uke besøker dem med omsorg, brød og det glade budskapet om frihet for fanger!

Velsignet jul!

2010-12-18T19:26:00.000Z

Flacke-posten advent 2010

Adventslys og adventsduk er på plass. En og annen julesang lyder ”fra boks”. Ellers er det bare kalenderen som minner oss om høytiden som nærmer seg. Bamako er verken preget av Christ eller mas, og vi er glad for å slippe maset. Innpakningen setter vi pris på, selv om vi her kan oppleve den mer lik originalen. Men Gaven er mer nydelig, verdifull og evig enn noe annet. Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Han kom sjøl for å gjenopprette forholdet vårt til han. La oss ta imot Ham og undre oss og gi Ham den ære Han fortjener.

Dette året blir i alle fall ikke jula ”brukt opp” på forhånd. Julaften kommer vel heller som på kjerringa. 21.12. lander vi på Karmøy lufthavn. Vi gleder oss stort til å feire sammen med våre i Nyevegen 4. Vi håper også å få ordna med nye leietakere i de to husene våre og får med oss arbeidermøte i Normisjon før vi er tilbake i Mali 7. januar.

Familielivet ble i år levd til fulle i sommer. På Karmøy med Hildegunns folk og med oppussing av vårt nye gamle hus. Og på Sunnmøre med Roars folk i Ulsteinvik og på Flackebo. Det ble ganske mye fjelliv – for mye for noen, aldri nok for andre. I alle fall så mye at statistikken over fjelltopper denne gangen må overlates til hytteboka. Ikke minst var det viktig for oss å være sammen med de aldrende foreldrene våre – og etterkommerne, som her presenteres som vi pleier i denne ”årsrapporten”.

Kristine avsluttet livet på Lundeneset Videregående skole etter tre gode år der – det siste med både foreldre og Åsbjørn langt borte. Nå stortrives de to med mye fjell- og folkeliv på Nordfjord Folkehøgskole ved Sandane – og kort vei til Sunnmøre. Kristine har forresten ansvar for skolens misjonsprosjekt i Nepal.

Eline har avsluttet en etappe med krevende studier på handelshøyskolen i Bergen. Hun overrasker stadig seg selv med gode resultater, men jobber også iherdig for det. Hun reiser i romjula til USA for et halvt års studier i Cincinnati, men vender nok tilbake til byen mellom de syv fjell for å fullføre studieløpet der.

Hanne, Tor Halvar og Kasper lever godt på Kringsjå studentby i hovedstaden. Sjarmtrollet på 1 ½ er travelt opptatt med mange ting – høyt og lavt, i barnehagen og hjemme. Han setter nok mye av dagsorden. Hanne har ett år igjen på medisinstudiene sine, og Tor Halvar studerer data, etter å ha pauset seg med Kasper i vår.

Vi ”gamle” bor nå på andre året i Bamako, hovedstaden i Mali. Der leder Roar Mission Protestante Norvégienne (Normisjon i Mali), mens Hildegunn har ansvar for gjestehuset vårt, i tillegg til litt franskstudier. Vi bor godt like ved kontoret og gjestehuset på Hippodrome. Å leve som rike i et av verdens fattigste land er både krevende og meningsfullt.

Vår rolle som misjonærer er ikke ”å gjøre jobben”, men å hjelpe malierne selv til å gjøre den. Det er det som gir mest resultater på sikt, når vi ikke lenger er der. Dette gjelder både i bistandsarbeidet og i menighetsbyggingen. ’Det er forskjell på å gi mennesker fisk og å lære dem å fiske.’ Det er sant også ved menneskefiske.

Ved nyttår avsluttes det største bistandsprosjektet vårt etter åtte års arbeid i tre malinkékommuner. Hølje og Anita Haugsjå har sammen med prosjektarbeiderne og lokalbefolkningen bidratt til store forandringer i malinkéenes hverdagsliv. 900 brønner, 53 helsehager, 17 møller, 3 helsesenter, 4 fødestuer, utvikling av malinké som skriftspråk, helseopplysning, holdningsskaping mot kjønnslemlesting, opplæring av alfabetiseringslærere og kvinnegrupper med ansvar for hager og møller...

Også i kirka skjer det mye. Skuffelser og utfordringer er det nok av. Men vi ser en vekst både i bredden og i dybden. Mange nye døpte, ikke minst blant malinkéene, men også de andre folkeslagene ”våre”, khassonkéene, fulanerne og bambarafolket. Det viktigste vi kan bidra med er opplæring – gjennom bibelskole og seminarer, som modeller, medvandrere og veiledere. Vi har vært gode på hodet (kunnskap) og hånden (ferdighet), og vektlegger nå mer hjertet (gudsliv og integritet) i lederbyggingen. Målet er at den voksende, men svake kirka skal bli sterk og uavhengig og leve ut Guds hensikter med den.

Et julebilde fra hverdagen. Vi sitter under et stråtak sammen med en fulanerfamilie og dyrene deres. Stille samtale. Enkel godhet. Fredfull atmosfære. Åpen himmel. Kanskje noe ala første julenatt – med gjetere og engler?

”Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden

blant mennesker som Gud har glede i!”

Vi ønsker alle dere kjære venner og slektninger

ei god julehøytid og et velsigna nytt år!

Hildegunn (hildegunn.flacke@gmail.com) og Roar rflacke@gmail.com)

Les mer herfra på bloggen vår: bamrof.blogspot.com. Gaver kan sendes til konto 1503 02 13537 og merkes ”Normisjons arbeid i Mali”. Postadresse i jula: c/o Georg Grindhaug, Austigard 25, 4270 Åkrehamn.

Bushbesøk

2010-12-06T18:18:00.005Z

Ikke presidentbesøk, nei. Men søster Kristin og hennes Eldar var på visitt - og sammen besøkte vi mange flotte malinkéer, khassonkéer og fulanere i bushen.

Det begynte med møte i Koba, der 5 malinkéer ble døpt. En av dem kom også med fetisjene sine til brenning. Han ville markere slutten på sitt gamle liv med frykten for onde ånder.

I Bilko ble vi igjen overrasket av jegersalutt, sang og dans når vi skulle visittere en ny hage og sjekke mølla som har fått navn etter Hildegunn. Mye takknemlighet i en landsby som har fått livsvilkårene forandret med to helsehager, mølle, mange brønner og alfabetisering.

Et høydepunkt var det å besøke et par fulanerfamilier som nettopp var ankommet vintercampen sin. En fredfull atmosfære med drøs, smil, dyreliv og fulanerkost og med Adama Bah som behagelig og vis guide.

Det var en del av bushopplevelsene - inklusive siste bilde av en bushbrann som spredte seg til en malinkélandsby. Byopplevelsene var nok mer masete, men uten Christ-maset som vi er vant til i gamlelandet.

Rundtur

2010-11-13T14:03:00.000Z

I begynnelsen av november hadde vi en rundtur til de fire distriktene våre - Oussoubidiagna, Bafoulabé, Tambaga og Bamako. Gerson Celeti fra Gå Ut Senteret var med for å evaluere og følge opp det nye programmet med mentorgrupper. Journalist Åse Fredrikke Ree fikk med seg mye godt stoff til Agenda 3.16. Følg med i dette misjonsmagasinet vårt fremover. Ellers hadde vi mange møter og samtaler med medarbeidere og flotte mennesker i dette gjestmilde landet. Her er noen bilder fra turen.

Oussoubidiagna +

Stamping på Djakité-tunet.

Kristian og Møyfrid Moskvil, nye lærere - på stabsandakt.

Åse Fredrikke i aksjon for Agenda 3.16.

Prosjektsykepleier Ezekiel med døtrene sine.

Hildegunn med nydøpt datter av bibeloversetter Jean Mari.

Vaksinering og kontroll på helsesenteret i Touba.

Bafoulabé

Gerson i aksjon med mentorgruppa i Baf.

Flodhestsafari der svartelva og hvitelva møtes og blir til Senegalfloden.

Tambaga +

Evangelist Sekou deler ut nattverd under gudstjenesten i Tambaga.

På bambarabibelens grunn - under gudstjenesten. Men er de gift?

Overraskelser møter oss stadig her.

Kveldsmøte i Tondiji.

Tur med natur og kultur

2010-10-17T21:49:00.000Z

Vi hadde en liten tur på byen i går. Det er vel ikke akkurat natur og kultur folk forbinder med kaotiske Bamako sentrum. Men det fikk vi. Den nye parken som ble åpnet i forbindelse med Malis 50 års jubileum, er faktisk en av Afrikas største byparker. En fin opplevelse!
Innlemmet i parken er også nasjonalmuseet. Vi fikk med oss åpningen av en samarbeidsutstilling med afrikanske og blant annet 7 norske kunstnere - "Nord møter vest". Kunstprofessor og bispesønn Ole Lislerud ledet prosjektet, og kona hans, Marian Heyerdahl (datter til Erik Heyerdahl) er her avbildet med et av sine verk. Hildegunn poserer sammen med av en av Danmarks mest kjente kunstnere, Bjørn Nørgaard - foran hans kreasjon.

Medarbeiderfellesskap

2010-10-09T12:24:00.000Z

Påfyll, bønn, fellesskap.... Det årlige misjonærmøtet er "bien passé" - i stua vår her på Hippodrome. Vi har blitt enige om 12 verdier som vi vil skal prege fellesskapet vårt og 14 satsingsområder for de nærmeste årene. Etterpå fikk arbeidsutvalget behandlet mange saker, som er viktige for arbeidet her. Vel ferdige var veiene tørre nok til at Oussou-folket kunne dra nordover. Endelig er også de "hjemme" og kan komme i gang med tjenesten blant khassonkéene.

Alle bortsett fra familien Deriaz var der da vi sang "This litle light of mine". Den spilles inn i alle Normisjons verdenshjørner og skal fremføres samlet under 10 års jubileet i januar. Navnene og annet snacks finner du under Mali på www.normisjon.no.

Félicitations, Mali!

2010-09-22T17:24:00.000Z

Gratulerer med dagen, Mali! 50 år etter frigjøringen fra fransk kolonivelde er verd å feire. Mali er, særlig etter demokratiseringen i 1992, et av de mer fredlige demokratiene i Afrika med om lag 13 millioner innbyggere. Mer enn 90% av befolkningen er muslimer, men landet har reell religionsfrihet. Samtidig er det et av de "fattigste" landene i verden med store utfordringer, blant annet i form av korrupsjon, analfabetisme, barnedødelighet og Al Quaida-grupper som lusker ved ørkenen i nord.

Dagen er feiret med militærparade og høytideligheter foran de mange selebre gjestene fra andre land. Etter sikkerhetsadvarsler har vi holdt oss unna sentrum av Bamako i dag. Noen glimt har vi fått på TV og med fly som svever i det blå. Ganske forskjellig fra en norsk 17. mai. Men til lykke med de 50 årene!

Sandjiba

2010-09-19T15:32:00.000Z

Sandjiba, alias Hølje Haugsjå, har reist hjem til Treungen sammen med sin Anita og Mathias - etter lang og god tjeneste blant malinkéene. Men sandjiba har vi fortsatt i ordets egentlige betydning - høljeregn/styrtregn. I natt for eksempel høljet det ned om lag 80 mm regn på noen timer - like mye som det kommer i Timbouktou på ett år. Vi "regner" med at det førte til nye skader på mange skrøpelige hus. Men heldigvis har vannet ellers dalt i passelige doser så langt denne regntiden. Og det ser bra ut for avlingene om det fortsetter slik et par uker. Og så har det gitt en behagelig bieffekt for oss i form av klar luft og god temperatur.

Like beleilig kom ikke regnet for Salif Keita og de vel 100.000 menneskene som var kommet for å høre på ham i Bamako sentrum. Han er Malis store sønn og verdenskjent som trubadur og albinos.Vi gikk glipp av konserten, som var Salifs gave i forbindelse med 50 års jubileet for Malis løsrivelse fra fransk koloniherredømme. Det feires særlig på frigjøringsdagen 22. september. Vi får se om vi trosser sikkerhetsadvarslene og beveger oss ned i sentrum på onsdag.

Back in business

2010-08-21T09:45:00.002Z

Sjarmtrollet Kasper

Vi klipper fra Flacke-posten august 2010
Da er vi vel på plass i Bamako etter noen flotte uker i gamlelandet. Der har vi surfet på bølger av famlieliv, vennetreff, fjellturer og jobbøkter. Vi har mesket oss med savnede herligheter som reker, is og pølser. Vi har brukt mye tid sammen med foreldrene, jentene og guttene våre – ikke minst sjarmtrollet Kasper. Og vi har fått med oss givende dager på Gå Ut Senteret sammen med gode medarbeidere.

"Ørkenrose"

Det er spennende å komme tilbake til Mali. Ikke på samme måte som i fjor. Nå vet vi mer hva vi går til, og vi har det veldig godt her vi er. Men på andre måter. Hvordan har regntida vært, for eksempel? For folket her er de 3-4 månedene fra juni avgjørende viktig for livet resten av året. I år begynte det dårlig med lite regn de første halvannen månedene. Det så kritisk ut i deler av Vest-Afrika. Og bønnene var mange. De siste tre ukene har vi vært velsignet med en god del edle dråper. Vær med å be om rikelig og jevnt regn de neste ukene, slik at avlingene blir gode.

Kirkepresident Etienne Keita og Roar

Men regntida er spennende også på en annen måte. Det er ei tid med generelt laber aktivitet på grunn av regnet. Det berører også virksomheten vi står i her – både innenfor utvikling og menighetsbygging. I tillegg er aktivitetsnivået gjerne lavt på grunn av misjonærenes sommer-fravær. Vi kan gjerne sole oss i at det viser viktigheten av at vi er her. Men minst like mye vitner det om at vi ennå ikke har nådd målet om å gjøre arbeidet egenavhengig. Det er en møysommelig prosess, som handler om å bygge mennesker med hjertet på rett plass. Selv om kirka vokser, er den svak og avhengig av vår støtte i lang tid fremover.

La oss likevel ta med et par sommereksempler på at kirka modnes og tar ansvar. På forsommeren hadde vi noen økonomiseminarer som synliggjorde at kirka er i ferd med å ta mer ansvar for egen fremtid. Videre er det flere menigheter og grupper som har regelmessige samlinger i misjonærenes fravær enn for noen år siden. Og i begynnelsen av august ble tre kvinner døpt i Tambaga – i regi av våre nasjonale medarbeidere. Til slutt et eksempel til etterfølgelse: Hver kveld hele året samles kirkepresidentens familie på tunet til andakt. Store og små er med både i bønnen og når tanker om Guds Ord deles.

Godgutten Jean og Hildegunn

Vi er midt i fastemåneden ramadam. Mange er kraftløse – også fordi det er 8 måneder siden siste avling. Be om både vann og levende vann for khassonkéer, malinkéer, fulanere og de andre folkene her. Nå ser vi frem til at de andre misjonærene kommer ut igjen i løpet av ukene som ligger foran. Takk for oppmuntringer og forbønn – og for gaver til arbeidet!

Før første hjemreise

2010-06-06T16:08:00.002Z

Vi klipper fra Flacke-posten juni 2010

En liten hilsen fra Bamako – like før vi reiser til et par måneder med ferie og jobb i Norge. Det første året i Mali har vært både godt og krevende. Vi har blitt kjent med mange spennende mennesker – tross språk- og kulturutfordringer. Og vi har sett at det nytter – det blir ganske mye ut av de relativt små ressursene vi har til disposisjon. Liv er forandret – både ved evangeliets kraft og gjennom de ulike prosjektene våre.

På bloggen vår har vi skrevet om noe av det som har skjedd siden siste flackepost. Vi har blant annet flytta til det huset der vi håper å få bo resten av vår tid her. Det ligger tvers over gata ved kontoret og gjestehuset vårt. Nå kan vi komme og gå til arbeidsplassene våre tidlig og seint – uten å kjøre i den enerverende trafikken her.

Ellers har vi hatt en periode med mye opplæring i samarbeidskirka vår. Etter påske starta vi et nytt løp som sikter på å bygge integrerte ledere som tjener Gud og mennesker med et helt hjerte. Det begynte med seminar i Bafoulabe og følges opp i mentorgrupper i distriktene. Gerson Celeti fra Gå Ut Senteret var her i flere uker for å sette det hele i gang. Neste år skal årets deltakere lede nye grupper. Be om at Gud gjennom dette må forme oss slik han vil!

I mai hadde vi dessuten økonomiseminar i de fire distriktene. Det er en oppfølging av en ny økonomimodell, som skal ansvarliggjøre kirka, klargjøre ansvarsforhold og hjelpe kirka til å bli gradvis mindre avhengig av misjonen. Sjøl håper jeg også på færre spørsmål om penger når vi møter kirkas ledere, slik at vi sammen kan fokusere på det viktigste.

Det største vi opplever her er når nye blir døpt. Og det skjer stadig. Ved påsketider var det dåp i flere av menighetene, i tillegg til at 25 malinkéer ble døpt på den årlige malinkéleiren. Dagens oppslag på normisjon.no er forresten om sjelden fulanerdåp her. Nylig ble 6 nye døpt i Oussoubidianja. Der har det skjedd mye spennende de siste månedene med blant annet nye kristne og brenning av amuletter. De siste ukene har noen venner fra Ghana vært der og gjort opptak av hele NT på khassonké. Det blir en ny mulighet for de fleste i området, som ikke kan lese eller skrive. Da har vi vært med i hele prosessen fra å gjøre khassonké til skriftsspråk, via lese- og skriveopplæring til å oversette og utgi NT og annen litteratur på papir - og nå også på kassetter. Stort!

En av Ecuadormisjonærene våre sa en gang at de merket det der ute når det var sommerferie i Norge. Da hvilte misjonsforeningene og manges bønneliv. Våre nasjonale søsken trenger oss like mye om sommeren – og det er makt i foldede hender!

Nå gleder vi oss stort til å være sammen med jentene og guttene og foreldrene våre – i tillegg til alle dere andre som vi håper å treffe i løpet av sommeren.

God sommer til dere alle!

I stedet for bildene i Flacke-posten, tar vi med et fra søndagsskolen i N'tomikorobougou sist søndag.

Og fra den felleskristne bønnevaken på stadion pinsedag.

De penga... 2

2010-04-25T21:15:00.004Z

I januar innførte vi en ny modell for pengeoverføringer fra misjon til kirke. Den sikter på å ansvarliggjøre kirka og hjelpe den til gradvis å bli mindre avhengig av misjonen. I februar vedtok kirka et nytt reglement som blant annet tydeliggjør ansvarsforholdene mellom kirkas tre nivåer – synode, distrikt og lokalmenighet. Men en ting er å vedta noe på et papir – mer møysommelig er det å sette det ut i livet.

Derfor startet vi i går en serie seminarer for å lære opp lederne på de tre nivåene til gode holdninger og ryddig praksis. Det begynte i Bamako og vil i mai bli videreført i de andre tre distriktene – Oussoubidiagna, Bafoulabé og Tambaga. Det er Siaka Coulibaly (vår regnskapsansvarlige), Justin Tierou (kirkas kasserer) og Therese Glendrange, som står for undervisningen. Og den sikter både på ”hodet, hjertet og hendene”.

Siaka og Justin i aksjon på økonomiseminar i Bamako.

Hode – hjerte - hånd

2010-04-25T21:08:00.001Z

Når vi skal bygge ledere, så har vi tradisjonelt vektlagt ”hodet” (kunnskap) og ”hånden” (ferdigheter / hvordan gjøre ting). Slik har det kanskje vært både i Norge og i Mali. Fortsatt trenger vi å øke kunnskapen og ferdighetene, men det største behovet fremover er kanskje å styrke hjertesiden. Vi trenger å hjelpe hverande til intergitet og ekthet i livene våre, slik at det blir sammenheng mellom det som er inni oss og det vi sier og gjør. Vi ønsker å bygge ærlige ledere som følger Jesus av et heilt hjerte og tjener Gud og mennesker med troskap.

Etter påske startet et nytt løp her for en slik disippel- og lederutvikling. I Bafoulabe hadde vi samlet både formelle og potensielle ledere av kirken til seminar sammen med en del misjonærer. Det ble starten på en prosess med mentorgrupper i distriktene, som fremover skal samles ukentlig for å hjelpe hverandre til vekst. Dette er et ledd i Normisjons nye program for lederutvikling i samarbeidslandene våre (COLT). Gerson Celeti fra Gå Ut Senteret, som er med i pilotgruppen for COLT, er her i flere uker for å undervise og modellere en god prosess i gruppene. Dette er så langt tatt godt imot i Bafoulabé og Oussoubidiagna. Denne uken står Bamako for tur. Neste år skal årets deltakere lede nye grupper i hvert distrikt. Be om at Gud gjennom dette må forme oss slik han vil!

Mentorgruppa i Bafoulabé er i gang.

Påskedåp

2010-04-03T11:14:00.001Z

Vanligvis skjer det på påskedag. Denne gangen hadde menigheten i N’tomikorobougou, en av ”våre ” 3 menigheter her i Bamako, lagt opp til dåp på langfredag. Bibelen kobler dette sammen: ”Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv.” 11 unike mennesker fikk del i det nye livet. 4 voksne og 7 barn, blant annet 3 barn i pastorfamilien. 7 med full neddykking og 4 med overøsing. Vi kan forresten nevne at det like før påske var 25 som ble døpt på årets malinkécamp – i tillegg til 8 som bestemte seg for å følge Jesus. Det er som sagt ”større glede i himmelen...” – og kanskje et og annet ”shalala” her også!?

God påske! Det er ikke bare et ønske, men et faktum. Det som skjedde i Jerusalem den gangen garanterer for det!

Større glede...

2010-03-28T12:35:00.000Z

"Det er større glede i himmelen over en synder som vender om..." sier Jesus. Daglig får titusenvis av mennesker nytt liv og forårsaker kontinuerlig gledesfest i himmelen. Sist år opplevde vi det 111 ganger i "kirka vår" i Mali.
Jeg innbiller meg at gleden er ekstra stor når en fulaner kommer hjem - slik vi var vitne til i dag. "Hamalah" ble døpt av Adamah Bah under et fulanerseminar utenfor Bamako. Han har, som mange av dette strengt muslimske folket, gått en lang og seriøs vei frem til dette valget. Men den indre og ytre kampen de kjemper fører gjerne til at de blir helstøpte som kristne. Vær med og be for ham om beskyttelse og vekst i tiden som kommer.
På bildet ser vi fra venstre Adamah, "Hamalah" og Oumar Diallou. Oumar reiser denne uken til Benin for å studere teologi på fulani med støtte fra oss. Be gjerne for ham også - og vær med i festen, om ikke annet med et lite "shalala"!

Her vil vi bo

2010-03-16T20:31:00.003Z

Mens vi var i Oussoubidiagna for to uker siden fikk vi melding om at vi måtte flytte ut av huset vårt i Bamako innen to uker. Ønsket til den nye eieren veide tyngre enn oppsigelsesfrister og våre behov. Ei uke før fristen, fikk vi ny frist. Da hadde vi bare tre dager på oss på å pakke, nedmontere kjøkken og hangar og flytte våre og en annen misjonærfamilie sine saker og inventar. Men med god hjelp av våre nasjonale medarbeidere er vi nå på plass der vi ønsker å bo resten av tida vår i Mali – like ved kontoret og gjestehuset vårt. Vi var innstilt på halvannen måned ”i koffert” på gjestehuset. Men en raus kollega, Therese Glendrange, som skulle bo i det nye huset fram til sommeren tilbød seg å flytte tidligere. Vi har fått det veldig bra her og nyter at det er bare ett minutt til jobb for oss – og ikke minst at vi slipper den enerverende trafikken to ganger om dagen. Mer om den en annen gang. Her er huset - og en nabo...

Uro i fredelige Mali

2010-03-06T14:28:00.000Z

Når vi var samlet til konferanse i Bafoulabé i forrige uke, var det uro i Bamako. Det begynte med at politiet stoppet en Sotrama (grønn minibuss) og ba om å få se papirene. Bussjåføren brukte litt for lang tid på å finne dem og politimannen ble nervøs. Han var redd for at sjåføren hadde våpen, og skjøt ham. Da brøt det løs. Alle busser og taxier streiket. Det var demonstrasjoner og brenning av dekk og politibiler. Politistasjoner ble angrepet. I Bafoulabé satt vi misjonærer og var glade for at vi ikke var i hovedstaden. Samtidig var vi urolige for at det hele skulle utvikle seg og spre seg. Våre maliske medarbeidere avdramatiserte det hele. 'Det er slikt som skjer.' Og nå er alt rolig.

Nord i Mali, mot Sahara-ørkenen er det også spenning. I flere år har tuaregene krevd større selvstyre. Dessuten er det Al-Qaida-grupper og narkotika- og våpensmugling. Det frarådes nå å bevege seg i ørkenen utenfor Timbouktou. Derfor droppet vi også turen dit i jula. En fransk bistandsarbeider, som ble kidnappet før jul, ble frigitt i siste uke i bytte med 4 Al-Qaida-personer som var fengslet i Mali. Samtidig er 3 spanjoler og 2 fra Italia gisler hos Al-Qaida, som presser Algerie til å frigi fanger. De italienske gislene holdes sannsynligvis i Mauritania mot grensen til Mali. Vi opplever oss trygge her i Mali, som er et av de mest stabile demokratiene i området. Og vi har en god beredskapsplan om det skulle bli uro. Samtidig får vi noen påminninger om at vi ikke kan ta noe for gitt.

"Vinter" med 43 pluss

2010-03-06T13:18:00.002Z

Vi klipper fra Flacke-posten 6. mars 2010

Her har ”vinteren” vært varmere enn normalt. Allerede i slutten av januar vippa gradestokken 40. Og i forrige uke var vi i Oussoubidiagna med opp i 43 skyggegrader. Det blir spennende å se hva varmetida bringer, når den begynner i mars-april. Noen blir sikkert lei av temperatur-meldinger herfra, men dette er vel første gangen jeg skriver om det, så det tåler dere nok. Det setter i alle fall sitt preg på hverdagen vår.

Nå er vi nettopp kommet hjem fra misjonærkonferanse i Bafoulabé og påfølgene tur til Oussou med bl.a. samtaler med misjonærer og nasjonale. På konferansen fikk vi gode input av generalfetter Rolf. Og vi vedtok revidert strategi for misjonsarbeidet og retningslinjer for ulike typer ytelser overfor nasjonale. Bildet er fra gudstjenesten i Oussou der Guds Ord blir båret frem av ”lille-Guri” før lesningen og en ung mann bekjente at han var blitt kristen.

Dagen før vi kjørte sør-vestover til hovedstaden igjen, fikk vi melding om at vi måtte flytte ut av huset vårt i Bamako innen 2 uker. Eieren skal visstnok bygge om og selge. Kjedelig, men det eneste som er sikkert i Mali, er at ingenting er sikkert. Vi kunne nevnt mange eksempler på det. Nå er det bare å pakke og nedmontere kjøkken og annet som misjonen har investert i her og flytte det til de andre husene vi disponerer i Bamako. Vi kommer til å ha et rom i gjestehuset vårt til ut i mai, da vi kan flytte inn i det huset vi håper å bo i resten av vår tid her. Det ligger like ved kontoret og gjestehuset vårt.

-------

I begynnelsen av februar var det kirkemøte i Bafoulabé. Det var et interessant møte med representanter for de ulike menighetene i datterkirka vår, EELM. Det er ei kirke i vekst (111 nye døpte siste år), samtidig som den er svak. På kirkemøtet ble det vedtatt ny struktur for kirka, men den store utfordringen og vår hovedoppgave er å utvikle ledere med hode, hjerte og hender som kan tjene folket og menighetene.

Møtet med folk her er både godt og utfordrende. Maliere er gjestfrie og tar imot oss med åpne armer. Og de er unike og ulike individer, som stråler ut mye godt. Vi har mye å lære av dem, blant annet om relasjoner. Samtidig er det mye i kulturen her som kan frustrere. Det gjelder ikke minst forhold til penger, tid og sannhet. Mye er veldig omtrentlig her. Og planlegging er en sjelden vare, for fremtiden er det Allah som styrer.

Rypa mi

2010-02-13T11:47:00.000Z

Endelig – på andre jakttur og andre skudd – 20 meters avstand - fulltreffer. På vei til søylefjellet sør for Bafoulabé med Hildegunn, Jon Solve Strand og Gjermund Lygre. Flott terreng – god rypeviltgryte tilberedt av viltkokken Gjermund. En pause i et ellers hardt program med samtaler og møter fra morgen til kveld. Blant annet kirkemøte for samarbeidskirka vår her – EELM. Alt er vel overstått og vi er tilbake i Bamako til revisjon og forberedelse av misjonærkonferansen i slutten av måneden...

De penga...

2010-01-24T15:41:00.005Z

I ”pengegaloppen” slås det fast at 'de penga' er ”til bekymring for fattig og for rik”. Bibelen fremstiller rikdom som en velsignelse, som også kan bli en forbannelse. Slik er det med alle Guds velsignelser når de ikke brukes etter Skaperens hensikt. Og i Luk.12 presenteres vi for både den fattiges og den rikes materialisme, med Guds resept på utfordringen.

Kontrasten er stor mellom et av verdens fattigste land, Mali, og et av verdens rikeste land, Norge. En ting er det synlige gapet mellom overflod og nød. Men også ulikheten i folks forhold til materielle goder. I den rike delen av verden er individualismen og den private eiendomsretten åpenbar. I Afrika er det kollektivismen og relasjonene som på godt og ondt dominerer. Eier du noe, eier langt på vei storfamilien og vennene dine det også. Den som har det største behovet først, får det den trenger. Dette er en kulturell verdi, som gir en viss sosial trygghet og bidrar til at forskjellene ikke blir så store. Samtidig hindrer det planlegging, initiativ og utvikling, fordi det alltid er noen som har et umiddelbart behov.

Samtidig er det mye som er likt. Bekymringene har vi like mye i Norge som i Mali, om enn på ulikt vis. Og penger står i fare for å bli en forbannelse overalt. I rike land er den utfordringen åpenbar. Her i Mali skal du ikke være lenge før du ser det samme. Pengene er nødvendig for utvikling, men kan også være det største hinderet og ødelegge mye. Her bare litt om et par sider ved det.

Penger kan ødelegge holdninger og initiativ. Å gi penger til tiggere for eksempel. Det kan gi en umiddelbar hjelp – om de da ikke går til en av bakmennene som organiserer tigging. Daglig sendes barn ut på gata av voksne bakmenn, flokkvis og med standard utstyr. Samtidig kan gaver til tiggere være med å opprettholde tiggerkulturen i stedet for å hjelpe folk til å hjelpe seg selv. Initiativløshet er også et biprodukt av den nevnte kollektivismen, og av en skjebnetro som her ofte er knyttet til troen på den utilnærmelige Allah.

Penger kan videre skape avhengighet. Afrika har sett mange institusjoner og prosjekter, som lokalbefolkningen ikke har hatt muligheter for å følge opp. Når pengene utenfra stopper opp, blir de stående som monumenter etter ”tubaboene” (de hvite). Derfor er vi opptatt av at alle våre prosjekter bidrar til egenavhengighet og hjelper folk til å hjelpe seg selv. Se lenger ned i bloggen for mer om det.

Også i det kirkebyggende arbeidet er det viktig å ikke bruke penger på slikt som kirka selv ikke kan følge opp. Egenavhengighet er en viktig målsetting i møte med EELM, den evangelisk lutherske kirka som er en frukt av Normisjons arbeid i Mali. Samtidig vet vi at den fortsatt lenge vil være avhengig av vår støtte – både til lederutvikling, undervisning og rådgivning, men også økonomisk. Nesten hver gang vi som misjonærer møter ledere i kirka, er pengespørsmål i fokus. Det har utfordret relasjonene og det fokuset vi ønsker å ha i møte med våre medarbeidere i kirka. Derfor har vi nå vedtatt en ordning som ansvarliggjør kirka, angir en retning mot egenavhengighet og klargjør slik at antall spørsmål kan reduseres.

Det er krevende å balansere og finne trygghet i en god praksis i pengespørsmål. Vi ønsker ikke å lukke hjertet når vi daglig møter noen som har det vondt. Og det er så lite som skal til for at vi med vår overflod kan utgjøre en betydelig forskjell i møte med den daglige nøden. Samtidig kjenner vi farene og vet vi at vi heller bør hjelpe på en mer langsiktig måte. Derfor er vi i ferd med å klargjøre noen retningslinjer for misjonærene for ulike typer ytelser.

Og vi utfordrer misjonsvenner og besøkende her til å gi gjennom de vanlige kanalene. Bruk kontonummer 1503 02 13537 og merk gjerne giroen med ”Normisjons arbeid i Mali” eller en annen øremerking (se prosjekter på www.normisjon.no/mali). Unntaksvis åpner vi for direkte gaver utenom budsjettet, men da skal det klareres av oss, slik at det kan bli til best mulig hjelp. Husk: Med små midler kan du gjøre en stor forskjell!

Fulanere på flyttefot med det de eier

"Men inni er de like..."

Staben til Siby

2010-01-16T14:32:00.002Z

I går var vi på stabstur til Siby. Alle nasjonalt ansatte og misjonærer i Bamako pluss Amadou og Gjermund fra Bafoulabé turet i vei til dette flotte fjellstedet. Og vi fikk oppleve mer enn søyle, ark og klatring som vi har skrevet om her i bloggen før. Spennende søylehuler åpenbarte seg inne i ark-kollossen. Der har ofringer og spådom vært praktisert i uminnelige tider i animistisk ånd - om enn mindre nå etter islams inntog. Vi besøkte også "gamle Siby" med ovner til utvinning av jern fra fjellene i området. Turen ble en god avveksling fra hverdagens utfordringer og styrket fellesskapt mellom oss.

Bon voyage

2010-01-03T20:51:00.004Z

Julebesøket vårt er godt fornøyd når de setter seg på flyet i natt. Eline til Bergen, Kristine til Lundeneset og Åsbjørn til Alta. Selve julefeiringen starta med nattfest på kirketomta i N'tomikorobougou med andakt, teater og mye sang og musikk. Vel halvparten av de om lag 150 fremmøtte kom seg opp til julegudstjenesten morgenen etter. Der sang fire kor, pluss at hvert av de 7-8 folkeslagene som var til stede fremførte en julesang på sitt språk. Etterpå var det festmiddag for alle.

Litt om opplevelsene som bleikansiktene fra nord fikk med seg ellers. Før juledagene opplevde vi 'Dogonland' med sin særpregede urkultur. Hushjelpen vår, Barthelemy, er dogon og var med som guide. På hjemveien besøkte vi Djenne-moskéen, etter sigende verdens største bygning i leire. Den årlige restaureringen etter regntida var ennå ikke ferdig.

I romjula gjorde vi 'Malinkéland'. Der kom vi tettere inn på folk enn vi ofte gjør i byen. Tedrøs og malisk bespisning. Flotte folk og nydelig natur. Og vi så en del resultater av prosjektarbeidet, som har forandret mange menneskers hverdag. For eksempel brønner som Kristine og Åsbjørn har vært med og støttet gjennom Kompis.

Et annet høydepunkt var 'Bali', ei paradisøy i den enorme Manantalidammen. 25-30 landsbyer gikk i sin tid med for å gi strøm til Mali, Senegal og Mauretania - blant annet landsbyen til kirkepresidenten vår. På 'Bali' ble det bading og soling sammen med familien Haugsjå. Hølje, Kristine, Åsbjørn og Roar ble igjen og overnattet under åpen himmel, fullmåne og stille musikk fra fugler og dyr. Dagen etter jaktet vi på 'Grisøya'. Der fikk vi nyte - noe som skal være viktigere enn å skyte. Vi så blant annet apekatter og klippegrevling i hopetall.

Men bare et av øyas mange vortesvin kom vi over. Eller rettere sagt - det kom over meg, Roar. I hvert fall nesten. Hølje kom over det og det ble skremt ned mot meg. Da det fikk øye på meg, bråsvingte det og skrenset et par meter fra meg, før det forsvant i buskaset. Jeg rakk ikke å bli redd for å bli spiddet av beistet. 2-3 sekunder var heller ikke nok til å avsikre og skyte for en som da hadde hatt ei hagle i hånda for første gang i bare ti minutter. Et minne for livet, som fort kan spinnes til en mer dramatisk jakthistorie når den skal gjenfortelles for barne- og oldebarn.

Etter nyttårsfeiring med misjonærkolleger og andre besøkende på gjestehuset, fikk Kristine og Åsbjørn tatt seg ut med klatring i Siby. De imponerte med å beklatre klipper med vanskelighetsgrad 6a+. Det er ikke bare Sunnmørsalpene som teller nå. Og da har vi ikke skrevet noe om møtet med falske eller korrupte politifolk, markedsliv, badeliv, trafikk, magesjau... Men da hadde enda flere falt av lasset...

Kjappe sluttkommentarer fra de Norgesfarende like før avreise:
Kristine: Bamako er bra, men bushen er best. Dyra er flotte, men menneskene gir størst inntrykk. Fourou-fourou er godt for munnen, men ikke for magen.
Åsbjørn: Mmmmm, kultur!
Eline: Mmmmm, peanøttsaus!

Varm jul !

2009-12-17T18:45:00.000Z

Vi klipper fra julenummeret av Flacke-posten advent 2009

Julebrevet vårt kommer i år som flacke-e-post. Og det blir nok litt lengre enn våre normale julebrev, i og med at vi har opplevd flere forandringer enn normalt. Vi skriver advent, men har vært herlig fri for julereklame, nisser, glimmer og slaps. Hva da med julestemningen? Det nærmeste jeg kommer er vel da vi for ei uke siden satt rundt et bål i en khassonkélandsby med omgivelser og atmosfære mye mer lik det Jesus ble født inn i. Esler og sauer og høner og trau og strå... Men hovedsaken er at han kom – og at han satte det store skillet i verdenshistorien. Det gir glede og håp for alle mennesker og folkeslag.

Men la oss ta det fra begynnelsen og følge opp tradisjonen med julebrevet som en liten årsrapport. Våren gikk i stor grad med til forberedelser ved siden av jobb på halvtid – fransklæring, Gå Ut Senteret og bistandskurs. Og oppussing av vårt nye hjem i Nyevegen 4 på Åkra. Dit flytta vi i juni, før generalforsamling i Trondheim og ferie på Flackebo. På Sunnmøre ble det mye familiebesøk, soling, bading, fjellturer og alt det som hører til det gode liv der. I august fikk vi i siste liten leid ut huset vårt i Stavanger. Og vi fikk noen gode dager sammen med jentene og guttene våre.

Kristine går nå siste året på Lundeneset Videregående skole – en flott internatskole som lever opp til mottoet: ”Hjemmefra, men ikke alene”. Russeliv og friluftsliv, skole og jobb, venner og et mangfold av aktiviteter. Den jenta der kjeder seg ikke, selv om foreldrene er i sør og Åsbjørn er i nord (Øytun FHS).

Eline strir med krevende studier på handelshøyskolen i Bergen, og har slått til med langt bedre karakterer enn hun forventet. Hun bor sentralt med ei venninne og satser på bachelor før sommeren. Ellers jobber hun på restaurant, er aktiv i studentvelferd og trives godt mellom de syv fjell.

Hanne og Tor Halvar sørga for årets høydepunkt da lille Kasper ble født 21. juli. Han setter nå dagsorden i deres nye studentleilighet i Oslo. Sjarmtrollet får representere familien denne gangen. Hanne har i høst hatt pause i medisinstudiene og tar fatt på de to siste årene etter nyttår. Tor Halvar studerer data, men pauser seg med Kasper i vår.

De nybakte stolte besteforeldrene fikk med seg dåpen til Kasper dagen før de satte seg på flyet til Bamako i Mali. Der leder Roar Normisjons arbeid, mens Hildegunn studerer fransk og har ansvar for gjestehuset i hovedstaden. Vi bor godt i romslig hus med hage i bydelen Korofina. Bartelemy velsigner oss med god kokkekunst og pliktoppfyllende husstell. Han har gifta seg med Salomi og fått lille Jean siden han hushjalp meg da jeg vikarierte her høsten 2004.

Den første høsten i Mali har vært begivenhetsrik og inntrykksfull. Å leve som rike i et av verdens fattigste land er både krevende og meningsfullt. I møte med mennesker som

sliter med livet kan vi ikke lukke hjertene våre. Men ofte må vi lukke lommebøkene, selv om det vil koste oss lite å hjelpe. Penger kan nemlig ødelegge holdninger og skape avhengighet. Men de kan også forandre folks hverdag, om de brukes som hjelp til selvhjelp. ’Det er forskjell på å gi mennesker fisk og å lære dem å fiske.’ ...

---

I Mali er folk fattige, men samtidig rike. Det kan være veldig tålmodighetskrevende å være her, men også veldig givende. Vi har mye å bidra med, men også mye å lære. Gjestfrihet for eksempel. Og kollektiv solidaritet når noen sliter. Eller å få trafikken til å flyte, selv om den er kaotisk...

---

Nå gleder vi oss stort til Eline, Kristine og Åsbjørn kommer til oss i jula – med pinnekjøtt... Vi skal feire og vi skal ture til øst og vest. Jakt og klatring blir det også. Og vi vil tenke på og skype med Kasper & co og våre kjære foreldre i Ulsteinvik og på Karmøy.

Vi ønsker alle dere kjære i nord

ei velsigna julehøytid og et godt nytt år!

Hildegunn (tlf. 00223 78128455, hildegunn.flacke@gmail.com) og

Roar (tlf. 00223 78798138, rflacke@gmail.com)

Blog-adresse: http://bamrof.blogspot.com Gaver til arbeidet kan sendes til kontonr. 1503 02 13537 og merkes ”Normisjons arbeid i Mali”.

Hjelp til selvhjelp

2009-12-11T21:04:00.004Z

Normisjon har 3 bistandsprosjekter i Mali med mange ulike aktiviteter som kan hjelpe folk til å hjelpe seg selv. Lese- og skriveopplæring, skoler, brønner, møller, helsehager, hygienetiltak, fødestuer, apotek, helseopplæring, kamp mot kjønnslemlestelse... Det meste sikter særlig mot kvinnene. "Hjelper du ei kvinne, hjelper du hele familien. Hjelper du en mann, hjelper du bare ham." Alt dette skjer i noen av de fattigste kommunene i dette som lenge har vært blant verdens fem fattigste land.

Og det nytter! Med relativt små ressurser er det mangfoldig tusen mennesker som har fått endret sin hverdag radikalt. Vitnesbyrdene om det var mange og sterke når vi i begynnelsen av denne måneden var på rundtur for å se på prosjektene sammen med Marianne Skaiaa fra bistandsnemnda og Nils Magnar Sture fra hovedkontoret vårt. I mange landsbyer ble vi tatt imot som konger med festkledde folk, sang, musikk, dans, jegersalutter, teater, taler og gaver i form av geiter, høner, haner, kulår og markens grøde. Det var tydelig at takknemligheten var stor, samtidig som ønskene og behovene for fremtida også ble rikelig servert.

Hele veien ble det understreket at dette ikke er vårt prosjekt, men deres prosjekt. Om ikke befolkningen selv tar ansvar, blir det ingen varig virkning av dette. Derfor begynner vi ikke noe prosjekt uten at vi har jobbet lenge og grundig med å motivere og sikre lokalt eierskap. For å lykkes med det er det nødvendig at misjonærene kommer tett innpå folket over tid, og da må de igjen kjenne både kulturen og de lokale språkene. Dette er nok en hovedgrunn til at misjonens prosjekter ofte er vel så bærekraftige som mange andre utviklingsprosjekter med hjelpearbeidere som bare er der i 2-3 år. Penger kan skade og skape avhengighet, men de kan også bidra til varig forandring om folk hjelpes til å hjelpe seg selv.

Også når vi skal bygge disipler og menigheter er det hjelp til selvhjelp som duger. Misjonæren skal ikke være den som glimrer med sitt nærvær. Samtidig har vi en viktig rolle, ikke minst som medvandrere, rådgivere, modeller og lærere. Vi skal ikke gjøre "jobben", men styrke de nasjonale, slik at de kan gjøre det. Mot slutten av turnéen vår feiret vi gudstjeneste med våre søsken i Oussoubidiania. Guds hjelp gis også når vi ikke kan hjelpe oss selv. Og den er, som de diakonale prosjektene, for alle uavhengig av tro, hudfarge, utdannelse og status.

Tabaski

2009-11-28T17:56:00.000Z

Det yrer av sauer og folk for tida. Sauene slutter etterhvert å yre. De blir slakta - til minne om da Abraham ofra en sau i stedet for Ismael. Ismael er sønnen som Abraham fikk med trellkvinnen Hagar og regnes som arabernes stamfar. Kjøttet deles denne helga raust med alle som ikke har, og spises som festmat. Tabaski-festen markerer også slutten på pilegrimsreisene og er muslimenes største årlige fest. Mange har vært i byen for å kjøpe seg nye klær for anledningen. Moskéene besøkes og vi hører bønnerop lang vei.

Jøder og kristne tenker at sauen ble ofra i stedet for Isak. Abraham fikk Isak med kona si, Sara, og han er stamfar til jødene. For oss kristne peker dette dramatiske offeret, som omtales i 1.Mos.22, på det som skjedde da Gud ofra sin egen sønn i vårt sted. Det er det store budskapet om soning og forsoning som alle trenger, både i Norge og Mali.

Bildet viser noen kandidater som ennå ikke er slaktet midt i den tre dager lange festen.

Maraton

2009-11-21T09:57:00.000Z

Mange møter på en gang, men når folk først kommer fra alle kanter er det greit å kombinere. 8 dager med arbeidsutvalg, misjonærmøte, seminar og Comite Mixed. De to siste var sammen med nasjonale ledere og kamerunesiske misjonærer. Godt fellesskap og konstruktive samtaler om viktige tema som lederutvikling, evangeliseringsstrategi og kirkedisiplin. Johannes Redse, rektor på Gå Ut Senteret, gav oss god undervisning - bibelsk fundert og tilpasset den maliske konteksten. Noe av konklusjonen er at disippelbygging og lederutvikling henger sammen og er grunnleggende for kirka fremover, og at misjonærenes rolle er å være medvandrer, rådgiver, underviser og modell.

Her ser du misjonærene samlet utenfor huset "vårt" - og seminardeltakere fra Bafoulabé synge på gudstjenesten i N'tomikorobougou.

Jante meg her...

2009-11-02T10:36:00.002Z

Jeg funderte litt på det etter gudstjenesten i N'tomikorobougou i dag. Både nordmenn og maliere er ganske prega av tradisjoner og kultur - på godt og ondt. Vi holder oss gjerne til det vi er vant til og trygge på. Det kan være både rett og godt. Men det kan også hindre vekst. Samtidig synes jeg at jeg ser en viktig forskjell - norsk og malisk jantelov er ulik. I Norge går tradisjonalisme og jantelov hånd i hånd og preger ikke minst mange i aldersgruppen 40-50+. "Slik har vi alltid gjort det." og "Tro ikke at du er noe!". Jante kveler frimodighet og hindrer oss i å ta ut det potensialet som Gud har lagt ned i oss. I Mali fins det nok en variant av janteloven som går ut på at du ikke skal stikke deg frem og være viktigere eller rikere enn andre. Men den kveler ikke på samme generelle måte.

På en gudstjeneste her kan mye skje som vi ofte ikke opplever i Norge - ikke minst mer eller mindre spontan involvering fra salen. Mange kommer med vitnesbyrd, ber eller ber om forbønn. Nye folk presenterer seg. Dialog eller kommentarer til predikanten midt under talen. En liten hvil på benken underveis - eller ut å gå litt. Bruk av hele kroppen i lovsangen. Frimodighet i sangen som ikke alltid står i stil med kvaliteten. Ofte lurer jeg på om sangen og musikken skal være slik i denne kulturen eller om aktørene er umusikalske. Noen ganger kaotisk utakt og andre ganger taktisk nydelig. En slik fri og avslappet væremåte ser vi ikke overalt - men herlig oftere enn i gamlelandet, der jante har en dypere virkning.

Her som der ønsker vi å oppmuntre folk til å gå et skritt utenfor sin egen trygghetssone. Vi vil være med å frigjøre noe av den frosne kapitalen som fins - gullet som Gud har gitt den enkelte av oss - Guds mangfoldige nåde som vi skal tjene hverandre med. Ut med jante! Slipp livet løst - det er Guds!

På hasj

2009-10-18T16:06:00.003Z

Vi går på hasj. Lørdag ettermiddag. Og så drikker vi litt etterpå. Sammen med andre tubaboer (=hvite), blant annet noen NLM-misjonærer her. Vi holder oss helst i området rundt Bamako. Og det føles veldig godt, både for kropp og sjel. Nå vet dere det. Ellers kan vi opplyse at hasj er den franske uttalen av "h" og kjelenavnet til HHH, en internasjonal turbevegelse.

Denne lørdagen droppet vi hasj og tok vår egen tur i fjellene bak Hippodrome, der vi har vår hovedbase. En nydelig tur i forfriskende vind og like utenfor en kraftig regnbyge som skylte over Bamako. Fjellene rundt her er bygd av "etasjer", og vi gikk rundt "sykehusfjellet" på nest øverste etasje i flott terreng. Skaperen har sannelig strødd ut noen godbiter i Mali også. Her er et bilde med litt av utsikten mot byen.

Helg med tre ingredienser

2009-10-11T18:33:00.002Z

Hjelper du en kvinne...

Lørdag var det tid for åpnings/info-møte for det nye kvinneprosjektet i N'tomikorobougou, en bydel i Bamako. Ordfører, landsbysjefer, ledere i diverse kvinneorganisasjoner, muslimske ledere og kvinner med forventninger møtte opp til informasjon og hilsener. De mange som hadde ordet, utfordret kvinnene til å ta ansvar og myndighetene til å gi tomt til det nye prosjektet. Prosjektet vil ikke minst hjelpe kvinnene med opplæring og helseforebygging, og samordne ulike tiltak for å bedre kvinnenes situasjon i denne fattige bydelen. Foreløpig skjer det i leide lokaler. Og Therese Glendrange har ansvaret fra vår side, sammen med Marie Coulibaly. Hjelper vi kvinnene, så hjelper vi hele familien og hele landsbyen. Det er ikke alltid det skjer når vi hjelper mennene. Derfor retter mange av våre prosjekter seg nettopp mot kvinnene.

Anderledes anderledes...

Vi var forberedt på en anderledes kulturell opplevelse når kl. 20.05 endelig fant lokalene for bryllupsmiddagen vi var invitert i. Vi likte ikke at vi var fem minutter forsinka, for i invitasjonen var det presisert "20.00 presis" og brudens far hadde vært statsråd i utdanningsdepartementet... Brudgommen var en kjenning av misjonen og nettopp ferdig med medisinstudiene. Opplevelsen ble anderledes enn det vi forbandt med bryllup, men også anderledes enn det anderledes vi forventet - på to måter.

Lokalene var tomme da vi kom og uten tegn på forestående fest. Var det feil sted? Nei, de var bare forsinket, ble vi forsikret. Etter en halv time kom neste gjest - også tubago (= hvit). 21.30 begynte noen andre gjester å komme. De forventet tydeligvis forsinkelser. 22.30 kom endelig brudeparet. Det var bare det at det skulle være to brudepar, og det siste kom 23.30. Da kunne de servere middagen - som var blitt kald. Den kulturelle tolkningen vi fikk var at vi er i Afrika. Og her går ikke tida - den kommer.

Den andre kulturelle anderledersheten var at festen var preget av en ungdomskultur, som rktig nok hadde mange afrikanske innslag, men som enda mer lignet på en universell ungdomskultur. Høy musikk, mye plast og lite innhold. Og brudeparet druknet i det hele - bortsett fra at de måtte ta sine første dansetrinn (se bildet). Vi har visst rundet de femti...
Skal vi oppleve malisk bryllup, må vi til bushen, ble vi fortalt etterpå. Vi ser frem til det...

Menighet med håp...
Etter ei kort natt var det opp til gudstjeneste i den tredje menigheten vår i Bamako (de andre - se tidligere bloginnlegg). Den ligger i Falayan Plaque, halvannen mil unna (= en liten time på dårlige "veier"). Også her startet gudstjenesten presis 9.30. Nesten 40 små og store fikk plass i det leide rommet på 10 kvadratmeter. Sangen var også her kraftfull, tre "kor" sang og vitnesbyrdene var mange. Ei kvinne var der for første gang. Hun var nettopp kommet til tro, etter en helbredelse. Etter over to timers god gudstjeneste, var det omvisning på den store flotte tomta for ny kirke - med utsikt over landsbyen. Og menighetsrådet ville ha et møte med den nye direktøren, Therese storbymisjonær og kirkepresidenten, som også var på besøk. De håper så inderlig på mer støtte til den nye kirka. Og vi forstår dem så vel, samtidig som vi må være vise i vår støtte for å hjelpe kirka til egenavhengighet. Vi avsluttet med middag og besøk hos landsbysjefen, som vi takket for fin kirketomt. Gud velsigne våre søsken i Falayan Plaque!

Første bushtur

2009-09-27T18:00:00.003Z

I går kom jeg (Roar) hjem fra en nyttig tur til Tambaga og Bafoulabè. Godt assistert av Gjermund Lygre og Therese Glendrange hadde jeg samtaler med ledere i kirka (EELM – Eglise Evangélique Luthérienne du Mali), staben i PSAT (hjelpeprosjektet vårt blant malinkéene) og kamerunesiske misjonærer som vi samarbeider med. Vi fikk også hilst på mange av vennene våre, både høyt og lavt på samfunnsstigen. Vi ble som vanlig her møtt med stor gjestfrihet – 2-3 middager på malivis og 4-5 tedrøser pr. dag. Og vi fikk oppleve forlovelsesfest på Babaroto-neset.

I Tambaga hadde radioen ved en misforståelse kunngjort møte i kirka i forbindelse med at den nye direktøren skulle komme. Folk kom fra flere av landsbyene rundt. Jeg måtte improvisere en minitale. Men etterpå ble folk sendt hjem slik at distriktsstyret kunne ha sitt møte med oss.

Samtalene med kirkelederne var stasjoner på vei mot tydeliggjøring av strategien vår. Det dreide seg blant annet om rollefordeling mellom misjonærer og nasjonale, ulike spørsmålstillinger knyttet til den utadrettede virksomheten, en ny distriktsordning, helhetlig plan for lederutvikling og hvordan vi møter ledere som ”faller”. Samtalene var nyttige og klargjørende og vi fikk gode innspill til det videre arbeidet med disse temaene. I midten av november skal vi ha et seminar om mye av dette sammen med våre maliske og kamerunesiske venner.

Evangelister og menighetsledere i Tambaga-distriktet

Ansatte i PSAT

Kirkepresident Etienne Keita og meg

Abarka

2009-09-20T13:18:00.001Z

Det ordet som sitter mest igjen etter noen gudstjenester her i Bamako er abarka. Det betyr takk. Når takke- og bønneemner skal deles eller når noen ber, er det abarka som er gjennomgående, for eksempel "Takk Gud for at du har vært med meg og bevart meg gjennom denne uka også!" Kanskje det er her vi har mest å lære av våre søsken - ved siden av gjestfriheten. Vi som vasser i materiell og åndelig velsignelse - har vi ikke en tendens til å ta det for gitt? De som nesten ingenting har, ser at de er avhengig av Gud og takker Ham for smått og stort. Enda en gang var det tankevekkende å være på gudstjeneste i Sikoroni, selv om jeg ikke forstår så mye når det skjer på bambara-språket. Bildet viser kvinnekoret der i frisk sang.

Muslimene er vel takknemlige i dag også. For dem er fastemåneden Ramadam over, og det feirer de i dag blant annet ved å kle seg fint og besøke hverandre i hjemmene. Bildet viser noen finkledde barn på vei til moskéen borti gata vår her.

På tirsdag er det Malis nasjonaldag som feires - med militærparade i sentrum av Bamako. De er nok takknemlige for at det franske koloniveldet tok slutt 22. september 1960. Den dagen drar Gjermund Lygre, Therese Glendrange og jeg vestover til Tambaga og Bafoulabè for å ha samtaler med lederne i kirka om spennende og viktige spørsmål. Mer om det senere. Men vær gjerne med i bønn for de dagene frem til vi er tilbake på lørdag. Abarka!

Komplisert skal det være

2009-09-16T21:07:00.002Z

Fortsatt er det noen som ikke får lagt inn kommentarer på bloggen. Blogspot gjør enkelte funksjoner litt vanskelig for folk. Etter at vi har åpnet for "anonyme" kommentarer for dem som ikke har G-mail e.l., kan de som vil kommentere følge denne oppskriften forfattet av svoger og pedagog Eivind:
- gå inn på "kommentarer" som ligger nederst på nytt innlegg
- skriv det du vil i feltet under "legg inn en kommentar"
- gå inn i feltet "kommenter som" og velg profil som anonym (ligger helt nederst når du trykker på haken v)
- gå inn på forhåndsvisning og skriv bokstavene vist under "ordbekreftelse" og klikk så på "legg inn kommentar"
Vil du ikke være "anonym" er det bare å skrive navnet ditt i kommentarfeltet.
Lykke til!

Sørover til Sibi

2009-09-13T15:08:00.009Z

I går, lørdag, luftet vi oss litt. Vi fikk se oss litt omkring i et spennende fjell-landskap en liten time sør for Bamako. På bildene ser dere et par av formasjonene. Jon Solve og Ingrid fikk utfolde seg litt med klatring også. Etterpå besøkte vi familien Selstø i Narena, enda lenger sør mot grensen til Guinea. Der hilste vi også på gamleordføreren, som har åpnet dørene for misjonen i det området. Veiene var gode, men HMS eksisterer neppe, heller ikke i transportbransjen.

N'tomikorobougou

2009-09-06T17:56:00.001Z

Kl.9.00 presis startet gudstjenesten i N'tomikorobougou i dag. Vel 2 timer med levende og kraftfull allsang, sang av menighetens tre kor, tale, forbønn, presentasjon av alle nye, m.m. - alt på både bambara og fransk. Det var mye vi ikke fikk med oss. Men fellesskapet med de 80-90 fremmøtte opplevde vi sterkt - som for 5 år siden. Bildet nedenfor viser bambara-koret i aksjon.

N'tomikorobougou - med litt øvelse klarer man å si det uten å snuble. I denne bydelen ligger den største av de tre menighetene "våre" i Bamako. Den eldste ligger i Sikoroni og den nyeste i Falayan Plaque. Disse menighetene drives helt og fullt av maliere, men med lederstøtte av misjonærer. I dag talte Pierre Moulna, en misjonær fra en kamerunesisk misjon, som vi samarbeider med. Ellers er familien Deriaz, som er våre storbymisjonærer her, i Norge for tiden. Dette året er det Therese Glendrange som er her og følger opp lederne i tillegg til å støtte oppstarten av et kvinnerettet prosjekt i N'tomikorobougou.

Therese er også god å ha som franskstøtte innimellom - som for eksempel i morgen tidlig, da jeg skal på en mottakelse i utdanningsdepartementet. Professoren som er hoveddrivkraften i å få godkjent malinke som det 12. offisielle språket i Mali, var innom kontoret på fredag med invitasjon. Han kunne ikke få fullrost nok den innsatsen som Normisjon (ved Hølje Haugsjå) hadde gjort for malinkéspråket. Og takket være våre misjonærer ble khassonkéspråket i sin tid et skriftspråk godkjent av myndighetene. Det går ikke an å overvurdere språkets betydning for både samfunnsutvikling og menighetsbygging.

Kommentarer

2009-09-01T16:19:00.002Z

Har faatt spoersmaal om hvordan en legger inn kommentarer her paa bloggen. Jeg tror det skjer ved aa trykke paa "x kommentarer" og saa skrive inn kommentaren... Har faatt mange kommentarer paa "fjesboka", men ingen her. Kanskje det ikke er saa greitt teknisk. Ellers sliter jeg med et fransk tastatur inntil videre. Men naa gjelder det aa fullfoere dette foer stroemmen gaar. Den kommer og gaar 10-20 ganger om dagen.

Gullgraving i Mali

2009-08-31T16:01:00.024Z

To dager på rad har jeg nå møtt tubagoer (hvite) som har jobbet med gullgraving i Vest-Mali. Da har jeg presentert meg som en som driver med det samme - gullgraving og gullformidling. Vi graver etter gull i menneskene her. Og det er det mye av - som i Norge. Gud har gitt sine mangfoldige gaver i rikt mål til ulike mennesker. En stor del av dette ligger ubrukt, og vår oppgave er å grave det frem - oppmuntre det frem.

Det gjelder i de ulike prosjektene våre - alfabetisering, brønnbygging, helsearbeid, hagebruk... Og det gjelder når vi skal bygge disipler, ledere og menigheter. Det nytter lite hva vi gjør, om vi ikke bygger på de ressursene de har og det blir deres eget. Derfor kan vi ikke bare komme og legge igjen noen penger eller bygninger eller prosjekter. Vi vil gå tett sammen med lokalbefolkningen og grave frem det gode de har, så de kan hjelpe seg selv og andre.

Dessuten - vi vil formidle mer gull til dem. Gud har mye mer å gi - til oss alle sammen. Hans ressurser er uendelige og hans nåde er mangfoldig. Fremfor alt vil vi formidle den skatten som ikke kan kjøpes for penger og som er uforgjengelig. Den skatten har vi i leirkar, forat det skal være tydelig at vi ikke har den fra oss selv men fra Gud. Bli med på skattejakt - hos Gud, i deg selv, blant mennesker du møter og blant folkeslagene! Og del raust av det gullet du har fått!

Roar

Endelig på plass

2009-08-28T21:06:00.008Z

Vi klipper fra Flacke-posten, 29. august 2009

Det tar lang tid for ei flaske på elva Niger fra Bamako via Niger, Nigeria, Atlanterhavet og til Norge. Da foretrekker vi fly og E-post.
Men ikke alt går like fort...

18. august ankom vi Bamako, hovedstaden i Mali, der vi skal bo de neste tre årene. Vi kom nesten et døgn for seint. Først måtte vi, og ettåring/lærer Ingrid, bare lære litt om det vi regner med å få en del bruk for i hverdagen her – tålmodighet. Nesten 20 timer på flyplassen i Casablanca (Marokko) med flystreik, uten informasjon, nesten ikke mat og søvn, brutte forhåpninger, savnet bagasje og frykt for mange døgn på den kaotiske flyplassen slik andre hadde opplevd. Deretter 1 ½ time svevende over Bamako i kraftig turbulens med fare for nytt opphold i et naboland.

Men alt endte bra og nå har vi det godt i et romslig og fint hus i Korofina, Rue 116, Porte 347 i Bamako. Hildegunn prøver å lære fransk og har begynt litt med jobben på gjestehuset, som ligger 3-4 km fra huset. Der er også kontoret til MPN (Mission Protestante Norvegienne), som er basen for Roar sitt arbeid. Han prøver å få oversikt og er i gang med noen av sakene som venter. Og vi har truffet mange av de fine folkene som vi skal arbeide sammen med – misjonærer, nasjonale ansatte, ledere i EELM (samarbeidskirka vår her) og andre. Så langt er det bare Therese Glendrange som er kommet etter oss. Hun utsetter hjemmeåret sitt for å følge opp menigheter og prosjekt her i Bamako. Resten av misjonærene kommer etterhvert i september.

Dagen før avreise fra Norge fikk vi med oss dåpen av Kasper - vårt første barnebarn. Skype med video hjelper oss til god kontakt og gjør lengselen mindre etter både han, jentene våre og alle dere andre vi er glade i.

Etterhvert regner vi med å skrive mer fra land og folk og misjonsarbeidet her. Dette får klare seg som en starthilsen fra oss som er så heldige å få tjene Gud og mennesker i dette spennende landet.

Hildegunn (00 223 78128455, hildegunn.flacke@gmail.com) og
Roar (00 223 78798138, rflacke@gmail.com)

Gaver til arbeidet kan sendes til kontonr. 3000 14 74207 og merkes "Flackés arbeid i Mali"

Her er et par bilder - fra huset der vi bor og vår gode hushjelp, Barthelemi, med familie.

Debut som besteforeldre

2009-07-23T09:54:00.003Z

21. juli startet en ny fase av livet for Hildegunn og meg. Vi ble rett og slett besteforeldre for første gang. Men det handler ikke om oss. Det handler om lille Kasper Flacké Botnen - og foreldrene Hanne og Tor Halvar. Kasper begynte med størrelsen 3446 gram og 50 cm.

16. august blir han døpt i Oslo - dagen før vi setter oss på flyet til Bamako.

Her kommer etterhvert en mer aktiv blogg

2009-01-10T20:59:00.000Z

Hildegunn og Roar forbereder seg for tiden til tjeneste for Normisjon i Mali.
Fra slutten av august 2009 er vi på plass i Bamako.
Da øker det på med stoff på disse sidene.