Vi klipper fra...

Flacke-posten mars 2011

.....

Det skjer mye her i Mali. Her får vi bare med litt av det. Privat har vi det godt – i alle fall om vi sammenlikner oss med dem som lever rundt oss. Våre utfordringer er små i forhold til deres. Vi bor godt og nå i varmetida har vi innimellom muligheter for å avkjøle oss på ulikt vis. Dessuten er det enormt meningsfullt å være her. Med relativt små midler kan vi som misjon utgjøre en stor forskjell, både med tanke på hverdag og evighet.

Her i Bamako gleder vi oss for tiden over livet i ”vår” nyeste menighet i forstaden Falayan Plaque. Der bygges det kirke i dobbel forstand. Ivrige hender er i ferd med å konstruere ny kirke på rekordtid. Etter å ha blitt kastet ut av to midlertidige ”lokaler”, håper de nå å feire påske i eget bygg. Men menighetsbygging er viktigere enn kirkebygg. Åpenheten er stor, menigheten vokser, bydelen er i rivende utvikling og dette er eneste menighet i området. Be om åpne dører, inklusive hjertedører!

"Det har åpnet seg en stor dør for en rik virksomhet, og det er mange motstandere." (1.Kor.16,9) Det summerer opp situasjonen i Falayan Plaque, men også ellers i Mali. Landet er demokratisk og gjestfritt, og åpenheten for evangeliet er stor. Vi har god kontakt med muslimene, ikke minst på landsbygda. Samtidig merker vi innimellom motstand, ikke minst fra enkelte muslimske grupperinger. Og kidnappinger og bombetrusler mot vestlige har økt i omfang, først og fremst i nordområdene, men også i Bamako.

......

Misjonærkonferanse

Det høres sikkert kjedelig ut for mange. Men det har vært ei velsigna lita uke med oppbyggende input, levende fellesskap og viktige drøftinger. Og som dere ser på bildet - medarbeiderflokken her vokser og fornyes. Vi har en salig blanding av nye og gamle misjonærer. Det gir en god balanse av friske blikk og erfaren visdom i samtalene. Særlig gleder vi oss over de nye misjonærene våre, Gimmi Olsen og Karina Lassen (nesten høyre bak) og Rakel, Rebekka, Benjamin, Anne Kathrine og Samuel Ebitu (foran). Barna hadde mye kjekt med de Globale disiplene, som med dette avslutter 4-5 måneders teamtjeneste og drar tilbake til Gå Ut Senteret. Hildegunn organiserte bespisningen, og vår internasjonale leder, Anne Birgitta Langmoen Kvelland, serverte oss mye godt til liv og tjeneste.

Drøm om kirke

Eller rettere sagt kirkebygg. For menigheten er en realitet - og den vokser. Menighetsbygging er viktigere enn kirkebygg. Men noen ganger er det greitt å ha et sted å være under tak. Den unge menigheten i Falayan Plaque begynte på et tun, som normalt her. Så leide de et rom, som fort ble for trangt. Selv om de kunne være 40 mennesker på mindre enn 10 kvm, fortsatte de å samles. Helt til de ble kastet ut av den muslimske eieren som ikke ville ha gudstjenester der. Gudstjenestene ble så flyttet til tunet til en av lederne - helt til også han ble kastet ut av eieren. Men menigheten har ei tomt på høyden, gitt av landsbysjefen. Der vil nå bygge sitt eget kirkebygg - synlig på lang vei.

'Der 2 eller 3 eller 70 er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem'
Ivrige hender har allerede laget 1300 brikker til nytt kirkebygg (til høyre).
Kan første byggetrinn bli ferdig før regntida?

"Det har åpnet seg en stor dør for en rik virksomhet, og det er mange motstandere." (1.Kor.16,9) Slik er det i Falayan Plaque. Stor åpenhet. Mange muligheter. Eneste menighet i en voksende forstad til Bamako, ved en ny gjennomfartsåre. 2000 mennesker samlet til møte med fokus på frelse og helbredelse. Predikanten var invitert av den animistiske landsbysjefen. Og stadig nye kommer til gudstjeneste. Over 70 sist søndag, da vi var der i det provisoriske "teltet". Åpne dører! Men altså - også tydelig motstand fra muslimer.

Etter gudstjenesten demonteres det meste og bæres noen hundre meter ned i dalen.

Menigheten trenger mye forbønn fremover - og støtte til å bygge både menighet og kirke. Her er en link om du vil være med på det: http://normisjon.no/index.php?kat_id=358&p_id=67

Ny ledelse for voksende kirke

Sist helg var det generalforsamling for EELM (Église Evangelique Lutherienne du Mali), kirka som er et resultat av Normisjons arbeid i Mali. Engasjementet var høyt og samtalene til tider heftige. Blant annet ble det vedtatt et nytt lovverk, som innebærer at kirka har en mer gjennomført struktur med synode, 4 distrikter og lokale menigheter. Den unge kirka vokser både i bredde og dybde. Men fortsatt er den sårbar og avhengig av mye støtte i form av lederutvikling og rådgivning, økonomi og forbønn. Fulaneren Adama Bah ble valgt til ny president. Han er en leder med visdom, tillit og integritet. Han og resten av kirkestyret trenger mye forbønn i tiden som kommer.

Ivrige samtaler under kirkens generalforsamling på bibelskolen i Bafoulabé

Det nye kirkestyret (f.v.): Adama Bah (president), Nyagali Diarra, Gagny Dansoko,
Justin Tierno, Simbo Sissoko, Seko Keïta og Moussa Diawara (foran).

Ekteskap og fengsel

For å unngå misforståelser bør vi kanskje heller si bryllup og fengselsbesøk. Skapet vårt oppleves i alle fall ikke som et fengsel. Noen opplever det nok slik. Ikke minst de unge jentene her som påtvinges en mye eldre mann, som gjerne har ei eller to koner fra før og anser konene som sin eiendom.

Slik var det heldigvis ikke for dem vi var i bryllup til på søndag - Abraham og Claire (datter av Maryama, Hildegunns nærmeste medarbeider). Staselig bryllup med omfattende katolsk liturgi der brudeparet måtte svare for seg mye mer enn et par "ja". Og frisk korsang som kuliminerte med dans ved brudepar og gjester, før den to timer lange vielsen fortsatte. Etterpå ble 4-500 gjester bespist.

På vei inn i fengselet med
brød og Livets brød

Hjertelig mottatt av
muslimsk fengselsledelse

Dagens fengselsbesøk var like fengslende. Fanger stuet sammen med trange kår, men likevel positive som få. I hver av de 4 cellene ble jeg bedt om å komme med et budskap og å be for dem som var der. I Norge ville vi kanskje blitt buet ut før vi hadde åpnet munnen. Her var responsen smil og applaus og Amen! Må Gud velsigne disse sine minste små - og dem som hver uke besøker dem med omsorg, brød og det glade budskapet om frihet for fanger!

Velsignet jul!

Flacke-posten advent 2010

Adventslys og adventsduk er på plass. En og annen julesang lyder ”fra boks”. Ellers er det bare kalenderen som minner oss om høytiden som nærmer seg. Bamako er verken preget av Christ eller mas, og vi er glad for å slippe maset. Innpakningen setter vi pris på, selv om vi her kan oppleve den mer lik originalen. Men Gaven er mer nydelig, verdifull og evig enn noe annet. Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Han kom sjøl for å gjenopprette forholdet vårt til han. La oss ta imot Ham og undre oss og gi Ham den ære Han fortjener. 

Dette året blir i alle fall ikke jula ”brukt opp” på forhånd. Julaften kommer vel heller som på kjerringa. 21.12. lander vi på Karmøy lufthavn. Vi gleder oss stort til å feire sammen med våre i Nyevegen 4. Vi håper også å få ordna med nye leietakere i de to husene våre og får med oss arbeidermøte i Normisjon før vi er tilbake i Mali 7. januar.

Familielivet ble i år levd til fulle i sommer. På Karmøy med Hildegunns folk og med oppussing av vårt nye gamle hus. Og på Sunnmøre med Roars folk i Ulsteinvik og på Flackebo. Det ble ganske mye fjelliv – for mye for noen, aldri nok for andre. I alle fall så mye at statistikken over fjelltopper denne gangen må overlates til hytteboka. Ikke minst var det viktig for oss å være sammen med de aldrende foreldrene våre – og etterkommerne, som her presenteres som vi pleier i denne ”årsrapporten”.

Kristine avsluttet livet på Lundeneset Videregående skole etter tre gode år der – det siste med både foreldre og Åsbjørn langt borte. Nå stortrives de to med mye fjell- og folkeliv på Nordfjord Folkehøgskole ved Sandane – og kort vei til Sunnmøre. Kristine har forresten ansvar for skolens misjonsprosjekt i Nepal.

Eline har avsluttet en etappe med krevende studier på handelshøyskolen i Bergen. Hun overrasker stadig seg selv med gode resultater, men jobber også iherdig for det. Hun reiser i romjula til USA for et halvt års studier i Cincinnati, men vender nok tilbake til byen mellom de syv fjell for å fullføre studieløpet der.

Hanne, Tor Halvar og Kasper lever godt på Kringsjå studentby i hovedstaden. Sjarmtrollet på 1 ½ er travelt opptatt med mange ting – høyt og lavt, i barnehagen og hjemme. Han setter nok mye av dagsorden. Hanne har ett år igjen på medisinstudiene sine, og Tor Halvar studerer data, etter å ha pauset seg med Kasper i vår.

Vi ”gamle” bor nå på andre året i Bamako, hovedstaden i Mali. Der leder Roar Mission Protestante Norvégienne (Normisjon i Mali), mens Hildegunn har ansvar for gjestehuset vårt, i tillegg til litt franskstudier. Vi bor godt like ved kontoret og gjestehuset på Hippodrome. Å leve som rike i et av verdens fattigste land er både krevende og meningsfullt.

Vår rolle som misjonærer er ikke ”å gjøre jobben”, men å hjelpe malierne selv til å gjøre den. Det er det som gir mest resultater på sikt, når vi ikke lenger er der. Dette gjelder både i bistandsarbeidet og i menighetsbyggingen. ’Det er forskjell på å gi mennesker fisk og å lære dem å fiske.’ Det er sant også ved menneskefiske.

 Ved nyttår avsluttes det største bistandsprosjektet vårt etter åtte års arbeid i tre malinkékommuner. Hølje og Anita Haugsjå har sammen med prosjektarbeiderne og lokalbefolkningen bidratt til store forandringer i malinkéenes hverdagsliv. 900 brønner, 53 helsehager, 17 møller, 3 helsesenter, 4 fødestuer, utvikling av malinké som skriftspråk, helseopplysning, holdningsskaping mot kjønnslemlesting, opplæring av alfabetiseringslærere og kvinnegrupper med ansvar for hager og møller...

Også i kirka skjer det mye. Skuffelser og utfordringer er det nok av. Men vi ser en vekst både i bredden og i dybden. Mange nye døpte, ikke minst blant malinkéene, men også de andre folkeslagene ”våre”, khassonkéene, fulanerne og bambarafolket. Det viktigste vi kan bidra med er opplæring – gjennom bibelskole og seminarer, som modeller, medvandrere og veiledere. Vi har vært gode på hodet (kunnskap) og hånden (ferdighet), og vektlegger nå mer hjertet (gudsliv og integritet) i lederbyggingen. Målet er at den voksende, men svake kirka skal bli sterk og uavhengig og leve ut Guds hensikter med den.

Et julebilde fra hverdagen. Vi sitter under et stråtak sammen med en fulanerfamilie og dyrene deres. Stille samtale. Enkel godhet. Fredfull atmosfære. Åpen himmel. Kanskje noe ala første julenatt – med gjetere og engler?

”Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden

blant mennesker som Gud har glede i!”

Vi ønsker alle dere kjære venner og slektninger

ei god julehøytid og et velsigna nytt år!

Hildegunn  (hildegunn.flacke@gmail.com) og Roar  rflacke@gmail.com)

Les mer herfra på bloggen vår: bamrof.blogspot.com. Gaver kan sendes til konto 1503 02 13537 og merkes ”Normisjons arbeid i Mali”. Postadresse i jula: c/o Georg Grindhaug, Austigard 25, 4270 Åkrehamn.

Bushbesøk

Ikke presidentbesøk, nei. Men søster Kristin og hennes Eldar var på visitt - og sammen besøkte vi mange flotte malinkéer, khassonkéer og fulanere i bushen.

Det begynte med møte i Koba, der 5 malinkéer ble døpt. En av dem kom også med fetisjene sine til brenning. Han ville markere slutten på sitt gamle liv med frykten for onde ånder.

I Bilko ble vi igjen overrasket av jegersalutt, sang og dans når vi skulle visittere en ny hage og sjekke mølla som har fått navn etter Hildegunn. Mye takknemlighet i en landsby som har fått livsvilkårene forandret med to helsehager, mølle, mange brønner og alfabetisering.

Et høydepunkt var det å besøke et par fulanerfamilier som nettopp var ankommet vintercampen sin. En fredfull atmosfære med drøs, smil, dyreliv og fulanerkost og med Adama Bah som behagelig og vis guide.

Det var en del av bushopplevelsene - inklusive siste bilde av en bushbrann som spredte seg til en malinkélandsby. Byopplevelsene var nok mer masete, men uten Christ-maset som vi er vant til i gamlelandet.

Rundtur

I begynnelsen av november hadde vi en rundtur til de fire distriktene våre - Oussoubidiagna, Bafoulabé, Tambaga og Bamako. Gerson Celeti fra Gå Ut Senteret var med for å evaluere og følge opp det nye programmet med mentorgrupper. Journalist Åse Fredrikke Ree fikk med seg mye godt stoff til Agenda 3.16. Følg med i dette misjonsmagasinet vårt fremover. Ellers hadde vi mange møter og samtaler med medarbeidere og flotte mennesker i dette gjestmilde landet. Her er noen bilder fra turen.

Oussoubidiagna +

Stamping på Djakité-tunet.

Kristian og Møyfrid Moskvil, nye lærere - på stabsandakt.

Åse Fredrikke i aksjon for Agenda 3.16.

Prosjektsykepleier Ezekiel med døtrene sine.

Hildegunn med nydøpt datter av bibeloversetter Jean Mari.

Vaksinering og kontroll på helsesenteret i Touba.

 Bafoulabé

Gerson i aksjon med mentorgruppa i Baf.

Flodhestsafari der svartelva og hvitelva møtes og blir til Senegalfloden.

 Tambaga +

Evangelist Sekou deler ut nattverd under gudstjenesten i Tambaga.

På bambarabibelens grunn - under gudstjenesten. Men er de gift?

Overraskelser møter oss stadig her.

Kveldsmøte i Tondiji.

Tur med natur og kultur

Vi hadde en liten tur på byen i går. Det er vel ikke akkurat natur og kultur folk forbinder med kaotiske Bamako sentrum. Men det fikk vi. Den nye parken som ble åpnet i forbindelse med Malis 50 års jubileum, er faktisk en av Afrikas største byparker. En fin opplevelse!
Innlemmet i parken er også nasjonalmuseet. Vi fikk med oss åpningen av en samarbeidsutstilling med afrikanske og blant annet 7 norske kunstnere - "Nord møter vest". Kunstprofessor og bispesønn Ole Lislerud ledet prosjektet, og kona hans, Marian Heyerdahl (datter til Erik Heyerdahl) er her avbildet med et av sine verk. Hildegunn poserer sammen med av en av Danmarks mest kjente kunstnere, Bjørn Nørgaard - foran hans kreasjon.

Medarbeiderfellesskap

Påfyll, bønn, fellesskap.... Det årlige misjonærmøtet er "bien passé" - i stua vår her på Hippodrome. Vi har blitt enige om 12 verdier som vi vil skal prege fellesskapet vårt og 14 satsingsområder for de nærmeste årene. Etterpå fikk arbeidsutvalget behandlet mange saker, som er viktige for arbeidet her. Vel ferdige var veiene tørre nok til at Oussou-folket kunne dra nordover. Endelig er også de "hjemme" og kan komme i gang med tjenesten blant khassonkéene.

Alle bortsett fra familien Deriaz var der da vi sang "This litle light of mine". Den spilles inn i alle Normisjons verdenshjørner og skal fremføres samlet under 10 års jubileet i januar. Navnene og annet snacks finner du under Mali på www.normisjon.no.

Félicitations, Mali!

Gratulerer med dagen, Mali! 50 år etter frigjøringen fra fransk kolonivelde er verd å feire. Mali er, særlig etter demokratiseringen i 1992, et av de mer fredlige demokratiene i Afrika med om lag 13 millioner innbyggere. Mer enn 90% av befolkningen er muslimer, men landet har reell religionsfrihet. Samtidig er det et av de "fattigste" landene i verden med store utfordringer, blant annet i form av korrupsjon, analfabetisme, barnedødelighet og Al Quaida-grupper som lusker ved ørkenen i nord.

Dagen er feiret med militærparade og høytideligheter foran de mange selebre gjestene fra andre land. Etter sikkerhetsadvarsler har vi holdt oss unna sentrum av Bamako i dag. Noen glimt har vi fått på TV og med fly som svever i det blå. Ganske forskjellig fra en norsk 17. mai. Men til lykke med de 50 årene!

Sandjiba

Sandjiba, alias Hølje Haugsjå, har reist hjem til Treungen sammen med sin Anita og Mathias - etter lang og god tjeneste blant malinkéene. Men sandjiba har vi fortsatt i ordets egentlige betydning - høljeregn/styrtregn. I natt for eksempel høljet det ned om lag 80 mm regn på noen timer - like mye som det kommer i Timbouktou på ett år. Vi "regner" med at det førte til nye skader på mange skrøpelige hus. Men heldigvis har vannet ellers dalt i passelige doser så langt denne regntiden. Og det ser bra ut for avlingene om det fortsetter slik et par uker. Og så har det gitt en behagelig bieffekt for oss i form av klar luft og god temperatur.

Like beleilig kom ikke regnet for Salif Keita og de vel 100.000 menneskene som var kommet for å høre på ham i Bamako sentrum. Han er Malis store sønn og verdenskjent som trubadur og albinos.Vi gikk glipp av konserten, som var Salifs gave i forbindelse med 50 års jubileet for Malis løsrivelse fra fransk koloniherredømme. Det feires særlig på frigjøringsdagen 22. september. Vi får se om vi trosser sikkerhetsadvarslene og beveger oss ned i sentrum på onsdag.

Back in business

Sjarmtrollet Kasper

Vi klipper fra Flacke-posten august 2010
Da er vi vel på plass i Bamako etter noen flotte uker i gamlelandet. Der har vi surfet på bølger av famlieliv, vennetreff, fjellturer og jobbøkter. Vi har mesket oss med savnede herligheter som reker, is og pølser. Vi har brukt mye tid sammen med foreldrene, jentene og guttene våre – ikke minst sjarmtrollet Kasper. Og vi har fått med oss givende dager på Gå Ut Senteret sammen med gode medarbeidere.

"Ørkenrose"

Det er spennende å komme tilbake til Mali. Ikke på samme måte som i fjor. Nå vet vi mer hva vi går til, og vi har det veldig godt her vi er. Men på andre måter. Hvordan har regntida vært, for eksempel? For folket her er de 3-4 månedene fra juni avgjørende viktig for livet resten av året. I år begynte det dårlig med lite regn de første halvannen månedene. Det så kritisk ut i deler av Vest-Afrika. Og bønnene var mange. De siste tre ukene har vi vært velsignet med en god del edle dråper. Vær med å be om rikelig og jevnt regn de neste ukene, slik at avlingene blir gode.

Kirkepresident Etienne Keita og Roar

Men regntida er spennende også på en annen måte. Det er ei tid med generelt laber aktivitet på grunn av regnet. Det berører også virksomheten vi står i her – både innenfor utvikling og menighetsbygging. I tillegg er aktivitetsnivået gjerne lavt på grunn av misjonærenes sommer-fravær. Vi kan gjerne sole oss i at det viser viktigheten av at vi er her. Men minst like mye vitner det om at vi ennå ikke har nådd målet om å gjøre arbeidet egenavhengig. Det er en møysommelig prosess, som handler om å bygge mennesker med hjertet på rett plass. Selv om kirka vokser, er den svak og avhengig av vår støtte i lang tid fremover.


La oss likevel ta med et par sommereksempler på at kirka modnes og tar ansvar. På forsommeren hadde vi noen økonomiseminarer som synliggjorde at kirka er i ferd med å ta mer ansvar for egen fremtid. Videre er det flere menigheter og grupper som har regelmessige samlinger i misjonærenes fravær enn for noen år siden. Og i begynnelsen av august ble tre kvinner døpt i Tambaga – i regi av våre nasjonale medarbeidere. Til slutt et eksempel til etterfølgelse: Hver kveld hele året samles kirkepresidentens familie på tunet til andakt. Store og små er med både i bønnen og når tanker om Guds Ord deles.

Godgutten Jean og Hildegunn

Vi er midt i fastemåneden ramadam. Mange er kraftløse – også fordi det er 8 måneder siden siste avling. Be om både vann og levende vann for khassonkéer, malinkéer, fulanere og de andre folkene her. Nå ser vi frem til at de andre misjonærene kommer ut igjen i løpet av ukene som ligger foran. Takk for oppmuntringer og forbønn – og for gaver til arbeidet!