Multifellesskap

Normisjonærer er ikke bare norske. Medarbeiderfellesskapet vårt har representanter fra fire nasjoner. Her er noen mannlige eksemplarer fra Sveits, Norge, Uganda og Færøyene - og noen multikulturelle misjonærbarn. Mens damene var på kvinneweekend - lykkelig uvitende om vårt restaurantbesøk.

Koulounikô

I dag feiret vi gudstjeneste i Koulounikô, en forstad til Bamako. Der har ei lita gruppe kristne kommet sammen til gudstjeneste de siste månedene - på tunet til evangelist Djoanna Kone. Nå har de kjøpt tomt der de vil sette opp en enkel "hangar" til gudstjenestene. I går kveld viste de Jesusfilmen og forkynte for 300 fremmøtte på en åpen plass. Ingen nye våget å komme på gudstjenesten i dag. Men Gud er i ferd med å bygge sin menighet i Koulounikô. 1.Kor.8,16: "Her har det åpnet seg en stor dør for en rik virksomhet, og det er mange motstandere."

Bill Hybels: "Menigheten er verdens håp!"

Djoanna på den nye "kirketomta".

"På min vei til kirken i dag, møtte jeg denne..."

"... og denne"

Tomt på høyden

Foreløpig ganske tomt, ja. Men Barthelemy, hushjelpen vår, og mange andre har i det siste kjøpt seg tomt på høyden bak den nye broa. I går var vi på visning, og da fikk vi prøvekjøre denne "kinabroa" også. Kineserne har bidratt med mye vei- og brobygging i Mali - og de er gode. Det var før sommeren Barthelemy ble motivert til å begynne å planlegge framtida for seg og sin Salome og deres lille Jean. Kulturen her oppmuntrer ikke akkurat til å planlegge framtida, og behovene er alltid så store at det ikke er lett å tenke fremover. Det blir lett fra hånd til munn i solidaritet med storfamilien og andre nære. Men med litt hjelp fra Norge, har de nå tatt det første store skrittet. Resten får skje skritt for skritt...

Stolt familie på egen tomt

"Kinabroa" - Bamakos tredje bro over Niger

Avansert trafikkteknikk

Trafikken i Bamako er alt annet enn avansert og ordnet. Mer kaotisk kan den neppe bli, med mangfoldig daglige trafikkulykker som resultat. Men for noen uker siden kom disse nye trafikklysene, drevet av solcelleenergi og med sekundnedtelling både på rødt, orange og grønt. De skal visst være observert i Sør-Europa også, men det er første gangen jeg vi har sett dem. Måtte de vare...!

Forbilledlig husandakt

I mange år har de holdt på med det. Hver kveld kl. 19.30. Store og små på Keita-tunet i Bafoulabé. Far Etienne gikk i år av som president for EELM, samarbeidskirka vår i Mali, og mor Nyagali er nå med i styret. Men det er like mye barna som er aktive. Det leses en bibeltekst. Deretter deler familiemedlemmene hva de fikk ut av teksten - de minste barna først, så de større og til slutt de voksne. Etterpå deles bønneemner, og store og små er med og ber. Det er ikke vanskelig å se at det har satt spor - og gitt en trygg og frimodig tro. Når vi besøkte dem i forrige uke, snakket de særlig om de mulighetene de hadde til å vitne blant sine muslimske venner på skolen. Eksempel til etterfølgelse!

Fulanibesøk

De siste par ukene har vi hatt besøk av søster Siv og svoger Eivind. Vi fikk med oss mye - ikke minst møter med mennesker i bush og by. I campen til en fulanifamilie utenfor Mahina ble gjestene tildelt fulaninavn - Siv fikk Kumba Bah og Eivind Samba Bah. Men først og fremst la vi merke til og ble merket av den freden og vennligheten som preger dette nomadefolket. Og de delte raust både mais, ris, bladsaus og sukra surmelk - og ei geit som vi fikk med oss i bilen! Det er ikke alltid de som har mest, som gir mest. 

Vi klipper fra...

Flacke-posten september 2011

Der fòr Oussou-gjengen fra gjestehuset her. Klokka er 7.30 om morgenen, og før jeg sender denne flackeposten, håper jeg å kunne rapportere at de er vel fremme. To biler stappfulle av varer og folk - familien Sanden, Moskvils og Djon Nowa og hans familie fra Kamerun. Elisabeth Sanden venter gledelig barn ved juletider, og de skal ha noen uker for å avslutte sin tjeneste i Oussoubidiagna. Det er ikke selvsagt at de kommer frem. De siste 7 milene har ikke det vi kan kalle veier, og ei god regnbyge kan ødelegge ferden.

Når vi snakker om regn - og det gjør vi mye for tiden, både i Norge og Mali - med motsatt fortegn. Det naturen trenger her av vann må komme fra juni til september. En spennende tid for folket her. Så langt har sentrale deler av Mali fått brukbart med regn. Men i Oussoubidiagna og Bafoulabé har de bare hatt 2-3 uker med regnbyger. Maisavlingene er ødelagt. Og nå ser det stygt ut for hirseavlingene også. Det de høster i oktober/ november skal vare hele året til neste innhøsting. Fortsett og be om vått og tjenlig vær!

Vi vil hjelpe folket med stabil vannforsyning. Det betyr mange brønner, ikke minst i khassonkéland og malinkéland. Og så vil vi formidle det levende vannet som gir liv i overflod. Det også kommer fra Han som har skapt alt og alle. Menighetene vi er med og bygger her, vil vi skal være som brønner, der folk kan komme og drikke. Og hver disippel av Jesus kalles til å bære vann ut til alle som tørster. Til søndagens gudstjeneste i Falayan Plaque kom folk lenge før gudstjenesten startet for ikke å gå glipp av noe. Bymisjonæren vår, Laurent Deriaz, serverte, og 100 fremmøtte i alle aldre sugde til seg som tørre svamper. Og gudstjenesten levde. 

.......

På søndag kommer søster Siv og svoger Eivind fra Karmøy på besøk her. Da reiser vi blant annet en tur til Bafoulabe og Tambaga for å møte mennesker og se noe av det vi driver med her. Og når vi snakker om reise - Oussou-farerne kom vel frem i kveld!

Ala ka duba aw ye! Que Dieu vous benisse! Gud velsigne dere!

Våre kamerunesiske venner

EELM, kirka som er et resultat av Normisjons arbeid i Mali, har de siste årene fått også en annen samarbeidspartner. Det er en av de lutherske kirkene i Kamerun som, støttet av danske Mission Afrika, har sendt seks misjonærfamilier til Mali, hvorav fire i vår sammenheng. Sist uke registrerte de seg som en misjonsorganisasjon i Mali, med vårt kontor i Bamako som base. Vi har et tett samarbeid med dem i arbeidet med å hjelpe den nasjonale kirken til å vokse både i bredde og dybde. De kamerunesiske medarbeiderne våre er flotte mennesker som er både grunnfestede og målrettede i sin tjeneste. De har vært en stor velsignelse for både oss og for kirka her. Må Gud velsigne dem rikelig - og mange gjennom dem!

Bak fra venstre: Djong Nowa, Pierre Moulna og Souleymanou Gabriel.
Foran: Salissou og meg.

Ny menighet "i kjømda"

Etter dagens gudstjeneste i N'tomikorobougou, tok vi en tur til Koulounikô, en "forstad" til Bamako. Der har menigheten drevet "evangelisering" de siste årene. Som et resultat av dette startet 10-15 mennesker på forsommeren jevnlige gudstjenester på tunet til evangelist Djoana Kone. Her er noen av dem som var på dagens gudstjeneste. Må Gud bygge et levende og livskraftig fellesskap, til velsignelse for folket i Koulounikô.

Rokia sangess Traoré

Salif Keita, albinostjernen og malinkéen, ruver nok fortsatt som Malis største internasjonale kjendis. Rokia Traoré er blant dem som puster ham i ryggen. En fantastisk sangstemme, som vi fikk oppleve i helga. Det hender vi får med oss noe av kulturlivet i Bamako. Førpremiæren skjedde på det franske kultursenteret, med sikkerhetstiltak som høver for et slikt sted med mange franske.

Vann 2

Når vi først skriver om vann... Det fører med seg mer enn gode avlinger:
* Det gir oss frisk luft. Uten støv og 20-25 grader fra kveld til formiddag.
* Det gir lekkasje på gjestehuset. Det nye sementtaket holder ikke vann. Men en løsning er underveis.
* Det ødelegger jordhus - særlig om det kommer i for store doser. Så langt har vi ikke hatt det ødeleggende ekstremregnet som for to år siden. Men noen skapninger søker gjerne ly hos oss i regnet - ikke bare firfirslene.

En kjempesnegl på vei mot huset vårt med huset sitt i kveld. Søker ly? 

Allerede i ly på verandaen vår.

Vannet vil også inn.

Velsignende vann

I Norge kan det bli litt vel mye av det, i alle fall i vest, der det er høst størsteparten av året. Her i Mali er det motsatt - "sommer" fra oktober til juni. Det naturen trenger av vann må komme fra juni til september. En spennende tid for folket her. Kommer det nok i år til avlingene i årets siste måneder?
Når vi kom ut igjen for ei uke siden var regntida knapt begynt i deler av Mali. Av "våre steder" hadde Bamako og Tambaga fått noe. Men i Oussoubidiagna og Bafoulabé var det nesten ikke kommet regn. Maisavlingene er allerede ødelagt. Mange i Norge og her har bedt om regn i det siste. Og denne uka kom det noen gode byger. Fortsetter det slik, kan det bli både peanøtter og hirse. Noen kan også få mais om de sår på nytt. Og det trengs rikelig, siden det skal vare helt til neste innhøsting i oktober-november neste år. Vær med og be om "vått og tjenlig vær" - og mye "levende vann" til menneskene her!

"...lik et tre plantet ved bekker med rennende vann..." (Ps.1,3)

Vi klipper fra...

Flacke-posten juni 2011

En liten hilsen fra Bamako – ei uke før vi reiser til et par måneder med ferie og jobb i Norge.

Det skal bli godt å få kjølt seg av med en norsk sommer. Men først og fremst ser vi frem til å være sammen med våre kjære i fire generasjoner.

I disse dager er vi i ferd med å avslutte en større forandring på Hildegunns arbeidsplass. Gjestehuset her har fått sementtak – for å forbedre sikkerhet og komfort. Det krevde fullstendig tømming av hele toppetasjen – møbler, toaletter, strømopplegg, kjøkkeninnredning… Vi har benyttet anledningen til å gjøre noen andre utbedringer samtidig, som skal gjøre det godt for folk å være der. Kaotisk har det vært, men resultatet er vi veldig godt fornøyd med.

Når vi er inne på byggevirksomhet må vi oppdatere fra siste Flackepost. Da hadde vi glimt fra menigheten i Falayan Plaque som hadde begynt å lage jordbrikker til kirka si. På to måneder var den nye kirka ferdig ! Og påskedag var det innvielse med 180 store og små, inklusive imam og landsbysjef, til stede. Samme helg ble 4 ungdommer døpt og i morgen blir tre barn døpt i den nye kirka. Åpenheten er stor, menigheten vokser, bydelen er i rivende utvikling, dette er eneste menighet i området og korset lyser fra høyden i Falayan Plaque.

De nasjonale medarbeiderne våre fortjener noen ord denne gangen. Vi har om lag 30 maliske ansatte (vakter, prosjektarbeidere, bibeloversettere og praktisk/administrativt personell).    I tillegg kommer privat ansatte hushjelp og barnepassere. De er en nødvendighet og en velsignelse for tjenesten vår her. I det siste har vi puslet på en større revisjon av reglement og lønnsavtale med dem.

Vi er heldige som har Bartelemy i halv stilling i huset vårt – en god og arbeidsom kokk og rengjører. Sist uke opplevde han og Salome enda en spontanabort – fem måneder ut i svangerskapet. Sykehuskostnadene har så langt vært på mer enn ei månedslønn. Både økonomisk, fysisk og særlig psykisk har aborten vært en stor påkjenning. Men gleden over 2 år gamle Jean blir ikke mindre!

For et par uker siden var vi med på en fin begivenhet for Hildegunns nærmeste medarbeider, Marie Anna. Venner fra Norge har hjulpet henne med å ferdigstille et hus hun begynte på for 21 år siden. Vi hjalp henne med det siste flyttelasset og fikk med oss en fin katolsk velsignelses-handling. Vi har også oppmuntret Bartelemy til å begynne å planlegge fremtidig bolig for familien sin. Slik planlegging er fremmed for de fleste her. Fremtiden er Guds sak.

Det ble mye bygninger denne gangen. Men det viktigste for oss er å bygge mennesker og fellesskap. Det er et langsiktig byggeprosjekt, som gir evig effekt. Og der er vi alle medarbeidere på tvers av geografiske og kulturelle skillelinjer.

God sommer til dere alle! 

Ja, vi elsker i Mali

Det er mye å være glad i her - ikke minst menneskene (selv om de noen ganger kan sette tålmodigheten på prøve). Men kjærligheten til det fagre landet i nord blir ikke mindre her. Og stadig møter jeg maliere som har et godt forhold til Norge. Det ble bevitna på nasjonalfesten i nasjonalparken i dag i regi av ambassaden og vennskapsforeningen Norge-Mali. Der var det flest maliere, men også dansker og svensker! Og om lag 20 nordmenn, hvorav de fleste misjonærer. Noen få maliere hang seg også på når vi stilte opp og sang nasjonalsangen vår. Men størst inntrykk gjorde barna, som sang for vennskapet mellom landene våre. Her er de.

Påsketopper

Det er mye snakk om påskefjellet i Norge. Og jeg innrømmer at skisnø er et savn her. Det trigger når Kristine var på Kolåstinden i solskinn sammen med medelever fra Nordfjord Folkehøgskole. Men vi har våre påskehøydare i Bamako også. Her er en blogglogg fra påskedagene:
Skjærtorsdag: Lammesteik, nattverd og påskemeditasjon med norske venner i Bamako.
Langfredag: 13 unge mennesker døpt under gudstjenesten i N'tomikorobougou. Passion of Christ på storskjerm med naboer om kvelden.

13 nydøpte søsken - 9 fra N'tomikorobougou og 4 fra Falayan Plaque. 

Påskaften: Bassengliv og bursdagsfeiring med de norske. Bassengmadrassen fra Hildegunn kan gi god bruning fremover. Jeg bør vel se opp for rasister når jeg kommer til Norge i sommer.
Påskedag: Innvielse av ny kirke i Falayan Plaque med imam, landsbysjef og 180 andre på plass. På et par måneder har ivrige hender bygd denne flotte kirken. Menigheten tar det lenger tid å bygge, men den vokser stadig både i bredde og dybde. Sa vi påsketopp? Kirken ligger på en høyde - godt synlig lang vei (og med god lufting i varmen). 

Barnekoret med svarte, røde og hvite bånd, som symboliserte at Jesu blod renser for synd og gir nytt liv.

2. påskedag: På toppen av gjestehuset er vi i ferd med å skifte til sementtak for tiden. 2. påskedag legges første sement lag, slik at taket blir tett. Håper den andre regnbygen på 1/2 år venter til det er gjort.

Hele veien soler vi oss - både i varmen her 

og i det grensesprengende påskebudskapet om forsoning og nytt liv! 

Fortsatt god påske!

Fest i gata

Stor fest pågår utenfor huset vårt - når dette skrives. Det er ikke Eline sin 25-årsdag som feires. Hun feirer vel den i Cincinatti i USA, der hun studerer for tida. Det er bryllup hos vår rike nabo, som så mange ganger før. Han har visst mange døtre. Gata vår er sperret av med flere telt, og høyttaleranlegget er kraftig. To av seks kyr og noen sauer er i ferd med å bli spist av hundrevis av gjester. Resten av dyra slaktes etter hvert som festen skrider frem. Vakta vår mener at den skal vare ei uke. Måtte ekteskapet vare til døden skiller dem.

To kyr venter på å bli festmat i naboens bryllup. Huset vårt til høyre.

Vi klipper fra...

Flacke-posten mars 2011

.....

Det skjer mye her i Mali. Her får vi bare med litt av det. Privat har vi det godt – i alle fall om vi sammenlikner oss med dem som lever rundt oss. Våre utfordringer er små i forhold til deres. Vi bor godt og nå i varmetida har vi innimellom muligheter for å avkjøle oss på ulikt vis. Dessuten er det enormt meningsfullt å være her. Med relativt små midler kan vi som misjon utgjøre en stor forskjell, både med tanke på hverdag og evighet.

Her i Bamako gleder vi oss for tiden over livet i ”vår” nyeste menighet i forstaden Falayan Plaque. Der bygges det kirke i dobbel forstand. Ivrige hender er i ferd med å konstruere ny kirke på rekordtid. Etter å ha blitt kastet ut av to midlertidige ”lokaler”, håper de nå å feire påske i eget bygg. Men menighetsbygging er viktigere enn kirkebygg. Åpenheten er stor, menigheten vokser, bydelen er i rivende utvikling og dette er eneste menighet i området. Be om åpne dører, inklusive hjertedører!

"Det har åpnet seg en stor dør for en rik virksomhet, og det er mange motstandere." (1.Kor.16,9) Det summerer opp situasjonen i Falayan Plaque, men også ellers i Mali. Landet er demokratisk og gjestfritt, og åpenheten for evangeliet er stor. Vi har god kontakt med muslimene, ikke minst på landsbygda. Samtidig merker vi innimellom motstand, ikke minst fra enkelte muslimske grupperinger. Og kidnappinger og bombetrusler mot vestlige har økt i omfang, først og fremst i nordområdene, men også i Bamako.

......

Misjonærkonferanse

Det høres sikkert kjedelig ut for mange. Men det har vært ei velsigna lita uke med oppbyggende input, levende fellesskap og viktige drøftinger. Og som dere ser på bildet - medarbeiderflokken her vokser og fornyes. Vi har en salig blanding av nye og gamle misjonærer. Det gir en god balanse av friske blikk og erfaren visdom i samtalene. Særlig gleder vi oss over de nye misjonærene våre, Gimmi Olsen og Karina Lassen (nesten høyre bak) og Rakel, Rebekka, Benjamin, Anne Kathrine og Samuel Ebitu (foran). Barna hadde mye kjekt med de Globale disiplene, som med dette avslutter 4-5 måneders teamtjeneste og drar tilbake til Gå Ut Senteret. Hildegunn organiserte bespisningen, og vår internasjonale leder, Anne Birgitta Langmoen Kvelland, serverte oss mye godt til liv og tjeneste.

Drøm om kirke

Eller rettere sagt kirkebygg. For menigheten er en realitet - og den vokser. Menighetsbygging er viktigere enn kirkebygg. Men noen ganger er det greitt å ha et sted å være under tak. Den unge menigheten i Falayan Plaque begynte på et tun, som normalt her. Så leide de et rom, som fort ble for trangt. Selv om de kunne være 40 mennesker på mindre enn 10 kvm, fortsatte de å samles. Helt til de ble kastet ut av den muslimske eieren som ikke ville ha gudstjenester der. Gudstjenestene ble så flyttet til tunet til en av lederne - helt til også han ble kastet ut av eieren. Men menigheten har ei tomt på høyden, gitt av landsbysjefen. Der vil nå bygge sitt eget kirkebygg - synlig på lang vei.

'Der 2 eller 3 eller 70 er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem'
Ivrige hender har allerede laget 1300 brikker til nytt kirkebygg (til høyre).
Kan første byggetrinn bli ferdig før regntida?

"Det har åpnet seg en stor dør for en rik virksomhet, og det er mange motstandere." (1.Kor.16,9) Slik er det i Falayan Plaque. Stor åpenhet. Mange muligheter. Eneste menighet i en voksende forstad til Bamako, ved en ny gjennomfartsåre. 2000 mennesker samlet til møte med fokus på frelse og helbredelse. Predikanten var invitert av den animistiske landsbysjefen. Og stadig nye kommer til gudstjeneste. Over 70 sist søndag, da vi var der i det provisoriske "teltet". Åpne dører! Men altså - også tydelig motstand fra muslimer.

Etter gudstjenesten demonteres det meste og bæres noen hundre meter ned i dalen.

Menigheten trenger mye forbønn fremover - og støtte til å bygge både menighet og kirke. Her er en link om du vil være med på det: http://normisjon.no/index.php?kat_id=358&p_id=67

Ny ledelse for voksende kirke

Sist helg var det generalforsamling for EELM (Église Evangelique Lutherienne du Mali), kirka som er et resultat av Normisjons arbeid i Mali. Engasjementet var høyt og samtalene til tider heftige. Blant annet ble det vedtatt et nytt lovverk, som innebærer at kirka har en mer gjennomført struktur med synode, 4 distrikter og lokale menigheter. Den unge kirka vokser både i bredde og dybde. Men fortsatt er den sårbar og avhengig av mye støtte i form av lederutvikling og rådgivning, økonomi og forbønn. Fulaneren Adama Bah ble valgt til ny president. Han er en leder med visdom, tillit og integritet. Han og resten av kirkestyret trenger mye forbønn i tiden som kommer.

Ivrige samtaler under kirkens generalforsamling på bibelskolen i Bafoulabé

Det nye kirkestyret (f.v.): Adama Bah (president), Nyagali Diarra, Gagny Dansoko,
Justin Tierno, Simbo Sissoko, Seko Keïta og Moussa Diawara (foran).

Ekteskap og fengsel

For å unngå misforståelser bør vi kanskje heller si bryllup og fengselsbesøk. Skapet vårt oppleves i alle fall ikke som et fengsel. Noen opplever det nok slik. Ikke minst de unge jentene her som påtvinges en mye eldre mann, som gjerne har ei eller to koner fra før og anser konene som sin eiendom.

Slik var det heldigvis ikke for dem vi var i bryllup til på søndag - Abraham og Claire (datter av Maryama, Hildegunns nærmeste medarbeider). Staselig bryllup med omfattende katolsk liturgi der brudeparet måtte svare for seg mye mer enn et par "ja". Og frisk korsang som kuliminerte med dans ved brudepar og gjester, før den to timer lange vielsen fortsatte. Etterpå ble 4-500 gjester bespist.

På vei inn i fengselet med
brød og Livets brød

Hjertelig mottatt av
muslimsk fengselsledelse

Dagens fengselsbesøk var like fengslende. Fanger stuet sammen med trange kår, men likevel positive som få. I hver av de 4 cellene ble jeg bedt om å komme med et budskap og å be for dem som var der. I Norge ville vi kanskje blitt buet ut før vi hadde åpnet munnen. Her var responsen smil og applaus og Amen! Må Gud velsigne disse sine minste små - og dem som hver uke besøker dem med omsorg, brød og det glade budskapet om frihet for fanger!