Glimt fra en festreise

Her kommer endelig bilder fra rundturen vi kom hjem fra tidligere i uka. Det ble en festreise med 7 fra region Rogaland og Kåre Skråmestø fra landsstyret. Makan til gjeng - oppmuntrende, engasjerte - og med mye humor. Her tar vi med bare noen av høydepunktene. Men vi begynner med en liten utfordring til leserne: Hva er dette? Svar nederst i blogginnlegget.

2 timer etter landing var det gudstjeneste i Falayan Plaque. Laurent Deriaz underviser engasjert fra urhistorien.

I malinkéland fikk vi et uforglemmelig møte med hele befolkningen i Fangalakouta. 5-600 mennesker møtte frem og vi tenkte at det planlagte møtet lett ble til en høflighetsvisitt med noen hilsener. Men tre unge menn, som var blitt kristne, sto frem og ledet an med stor frimodighet overfor sine muslimske og sterkt animistiske medborgere. Evangelist Sekou Keita, som selv har vært trollmann, utfordret animismen med et tydelig budskap. Mange ba om forbønn, blant annet landsbysjefen. Unni Vignes sang. Og etterpå kom en ung mann og sa at han ville bli kristen. "Her har det åpnet seg en stor dør for en rik virksomhet" (1.Kor.16,9) og det trengs mye oppfølging - og bønn.

Går det ei gullåre under Halvorsens bolig i Tambaga? Noen er i alle fall ivrig på gulljakt like bortenfor etter at noen hadde kommet over litt.

Rundturen går videre til Bafoulabé, der bibelskolen har fått nytt bygg, fornyet innhold, mange elever og nye visjoner. Gjermund Lygre, som leder bibelskolen, ble også med oss på resten av reisen.

De reisende presenterer seg for bibelskoleelevene. 

Gjermund, Gunnhild, Ingeborg og Gunn Marit Lygre poserer ved gjestehuset i Bafoulabé. Region Rogaland har tatt et ekstra løft for at vi skal få ha dem og kusine Irene her noen måneder.

Besøk i fulanercampen i Soria. Det skal god koordinering til når tre kvinner skal stampe mais i samme trau.

Adama Bah utenfor fulanisenteret sammen med fire ryfylkinger som støtter arbeidet han leder.

Ferja venta noen timer på andre sida for å frakte guvernøren over. Men til slutt kom vi oss over Senegalfloden på vei til Oussoubidiagna.

Guds Ord bæres frem før Kåre Skråmestø preker i Oussoubidiagna.

Arne Aurdal, prest i Tysvær, fikk ei due på samvittigheten senere på dagen.

På "Sukkertoppen" med utsikt over Oussoubidiagna. Møyfrid og Kristian Moskvil er også utsendt fra region Rogaland.

Vi slutter med det som er en ny begynnelse. Sist uke kom Karen Ekern tilbake til Goundara etter at misjonen ble kastet ut av en "utro" ordfører for 7 år siden. På Normisjons generalforsamling i Stavanger 6.-10. juli releases en film om den historien. Mange kom i alle fall for å ønske henne og misjonen hjertelig velkommen tilbake. 

Da gjenstår det bare å avsløre det første bildet: Bakruta på bilen etter kjøring på støvfulle bush"veier".

Gladnytt

Endelig kommer bilde av den "heldige familie", som nå teller fire. Lille Tobias har allerede på to dager gitt mer glede enn de fleste av oss gir på lang tid. Vi gratulerer Kasper, Hanne og Tor Halvar og gleder oss til fortsettelsen...

Og når vi er i gladnyttmodus: Det er igjen rolig i Bamako. Men vi følger utviklingen nøye. En tilleggsopplysning til det vi skrev i forgårs: Uroen skyldes i stor grad også sinne overfor tuaregrebeller, som forleden likviderte minst 40 soldater i nord. Be for land og folk og valg...!

Uro i Bamako

I dag har det vært demonstrasjoner mot myndighetene i flere deler av Bamako. Brente dekk, sperrede gater, sinte folkemasser, knuste biler og butikker, tre politimenn drept og blokkering av de tre broene over Niger. Nå i kveld skal visstnok en stor folkemasse gå mot presidentpalasset.

Det begynte med at kvinner demonstrerte, blant annet mot at menn og sønner ble sendt i krigen i nord uten våpen. I nord-Mali har en regional frigjøringsbevegelse prøvd å få kontroll over flere byer. Det er en gammel regional konflikt som er blusset opp igjen etter at Gadaffi-vennlige leiesoldater med våpen kom hjem fra Libya-krigen.

Ellers er misnøyen med myndighetene stor av flere grunner. Folk savner tiltak mot Al Quaida-kidnappinger i nord-Mali, mot narkotikatrafikken, mot korrupsjon og mot matvarekrisen som ser ut til å bli alvorlig for store deler av Mali, blant annet i vest der vi holder til. Mange liker heller ikke forslaget til ny grunnlov, som vil gi mer makt til presidenten. Foran presidentvalget i april/mai mobiliseres det av ulike grupperinger.

Vi holder oss hjemme og opplever oss trygge. Men vi følger utviklingen nøye, og vurderer ulike tiltak i henhold til beredskapsplanen vår. Vi er blant annet i ferd med å skaffe oss visum til et av nabolandene, dersom vi må evakuere med bil.

I går kveld reiste åtte engasjerte besøkende fra Rogaland hjem etter en fantastisk flott rundtur her. Hildegunn og jeg fikk være med som guider og vi hadde mange sterke opplevelser sammen. Mer om det på bloggen snart. Men etter at Spanair gikk konkurs tidligere i uka, måtte de få nye billetter og reise hjem en dag tidligere. Jeg regner med at de er glade for det nå.

Mali fryser

15 grader viste stokken i morges. For første gang i Mali måtte vi "skalke luker" og kle oss godt når vi sto opp. I bushen kan det bli kaldere - ofte 12-13 grader om natta nå om vinteren. Men i hovedstaden ligger vi mer enn 5 grader under normalen. Deilig for oss nordboere når det stiger til 25 grader utover dagen. Men malierne fryser - både fordi de ikke kan beskytte seg mot kulda og fordi "termostaten" ikke er innstilt på den slags temperaturer. Og mange blir syke for tiden...

Fornyet gjestehus

Gjestehuset i Bamako, der Hildegunn er ansvarlig, er fornyet både innvendig og utvendig. På bildene ses forsiden og bakgården til gjestehuset som også rommer Normisjons kontorer. Maler og vakt Lamine lurer på om han skal male kontorsekretær Tabita også, mens hun koker te og venter barn. Nå blir det enda kjekkere å komme på besøk til Mali... Og i natt kommer misjonærene Karen Ekern og Guri Enger ut igjen etter hjemmeopphold, sammen med et filmteam som skal gjøre opptak her. Natt til søndag kommer 8 besøkende fra region Rogaland. De blir med oss på en rundtur, der de skal få se og oppleve mye av det som rører seg her!

Slipegrupper

Groupes d'Affilage er mentorgrupper som har navnet sitt fra Ordspråkene 27,17: "Jern slipes med jern, og det ene menneske sliper det andre." Hensikten er å hjelpe hverandre å vokse som Jesu disipler. Det er grunnleggende når vi skal bygge ledere, både i Mali og Norge. Vi har tre elementer i lederbyggingen - hode (kunnskap), hånd (ferdigheter) og hjerte (gudsforhold og integritet). Vi har gjerne vært gode på hode og hånd. Nå ønsker vi å styrke hjertedelen. Derfor startet vi for halvannet år siden et program med slike mentorgrupper. Gerson Celeti fra Gå Ut Senteret, som har stått i spissen for dette, har nettopp vært her for å evaluere og utvikle dette. Tross en del organiseringsproblemer, har gruppene betydd mye for mange av deltakerne. Det startes nå nye grupper og vi ber om at Gud må få anledning til å slipe oss slik Han vil. I tillegg vil vi utvikle et program for individuell oppfølging/medvandring. På bildet ser vi representanter for tre nye grupper i Tambaga-distriktet.

Kronologisk tilnærming

Vi nevnte forleden et seminar på bibelskolen i Bafoulabé. Da er det på tide med et bilde av den flotte flokken med seminardeltakere. Og hva betyr temaet for seminaret? Det viser til en kronologisk måte å fortelle bibelhistorien på som er tilpasset både den muslimske og den muntlige kulturen som preger folkegruppene her i Mali. Seminaret ble en oppmuntring til å bruke elementer fra kultur og hverdagsliv her i formidlingen av verdens beste budskap. Gerson Celeti (Gå Ut Senteret) og Jim & Jennifer Bowers (misjonærer i Kayes) stod for undervisningen denne seminaruka.

Vi klipper fra...

Flacke-posten advent 2011 

Gud ble menneske. Den opphøyde ble den nedbøyde.  Fjernt fra det en muslim kan forestille seg – 

ufattelig for oss alle. Likevel den mest grensesprengende hendelsen verden har sett. Og starten på vår tidsregning. Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Han kom sjøl for å gjenopprette forholdet vårt til han. La oss ta imot Ham og undre oss og gi Ham den ære Han fortjener. 

Også i år forlater vi de julenære omgivelsene i Mali og drar til høstrammen i gamlelandet. Men rammen blir med årene mindre og mindre viktig – i forhold til bildet, som er nydelig. Og nå gleder vi oss stort til å feire høytiden sammen med Kristine og Eline på Karmøy – og nær Hildegunns familie. Roar får seg også noen førjulsdager med mor Johanne, som har flytta til omsorgsbolig i Ulsteinvik. Hanne, Tor Halvar og Kasper treffer vi på veien ut igjen i begynnelsen av januar.

Sommeren var for oss avkjøling, familieliv, slektsbesøk, fjellturing, snekring og jobb. Karmøy, Sunnmøre og Gå Ut Senteret. Flotte uker med avkobling og litt tilkobling. Tilbygg på hytta med bed/bod/bad(stu) må nevnes, men ellers tretter vi ikke lenger leserne med husdetaljer. Kolåstinden og Romedalstinden var drømmeturer, ellers henviser vi til statistikken i hytteboka. Men viktigst for oss var samværet med aldrende foreldre og livsfriske etterkommere.

Kristine er blitt student – meteorologi og oseanografi i Bergen. Slutt på leirlivet på internat- og folkehøgskole. Men friluftslivet leves også etter Nordfjord Folkehøgskole, der hun var elev og Åsbjørn stipendiat. Han studerer også i Bergen – på Lærerakademiet.

Eline var i vårhalvåret utvekslingsstudent i ved universitetet i Cincinatti (USA). Nå holder hun på å avslutte studiene ved handelshøyskolen i Bergen, og har allerede fått jobb i et stort internasjonalt revisjonsfirma i Stavanger. Hun er på mange måter enestående og makeløs.

Hanne, Tor Halvar og Kasper holder til i Tigerstaden – enn så lenge. Krøllasen på 2 ½ har mange jern i ilden både i barnehagen og hjemme. Han preger nok mye av dagliglivet der på Kringsjå. Men om en måned eller to får han konkurranse fra en ny liten kjekkas, som har meldt sin ankomst. Forhåpentligvis rekker Hanne å gjøre ferdig siste eksamen før det skjer. Fra august skal hun ha turnustjeneste på Volda sykehus – førstevalget, selv om hun var blant de siste som fikk velge. Tor Halvor satser på å bli ferdig med datastudiene sine før flyttinga.  

Vi halvgamle lever på tredje året i Bamako, hovedstaden i Mali. Der leder Roar Normisjons arbeid i landet, mens Hildegunn har ansvar for misjonens gjestehus. Livet her skiller seg på mange måter fra det vi har i Norge – materiell fattigdom, kulturell annerledeshet, stor gjestfrihet, tålmodighetskrevende (u)vaner, kaotisk trafikkbilde, trykkende varme… Vi opplever at vi får leve i et land med mange flotte mennesker og med store muligheter til å gjøre en forskjell i manges liv. I løpet av neste høst avslutter vi som planlagt tjenesten her og skal i første omgang sannsynligvis bo i Nyevegen 4 i Åkrehamn.

I høst hadde vi besøk av søster Siv og svoger Eivind. På et par uker fikk de oppleve noe av livet her og treffe mange mennesker. Møtet med folk i malinkélandsby og fulanercamp satte nok mest spor. Dyrelivet her i Vest-Afrika myldrer ikke som i øst og sør. Men folkelivet er fargerikt. Vi driver blant khassonkéer, malinkéer, fulanere og bambaratalende. I menighetene våre er det også folk fra mange andre folkeslag. Og medarbeiderne våre kommer fra Uganda, Færøyene, Sveits, Mali, Norge - og Kamerun. Spennende mangfold!

Vi kom nettopp fra gudstjeneste i Falayan Plaque, den nyeste og mest voksende menigheten ”vår” her i Bamako. En av grunnene til at gudstjenestene her varer dobbelt så lenge som i Norge, er at folk griper anledningen når ordet er fritt for hilsener og bønne-emner. Og selv om dette er mennesker som sliter med livene sine, så hører jeg ofte ordet ”abarka” – takk. Mange takker Gud for hans omsorg og beskyttelse siste uke. Og i dag var det også takkeemner fra folk som var blitt friske fra sykdom. En av dem var ei kvinne som lenge hadde fått forbønn for øynene sine, som nesten ikke kunne se. Nå hadde hun fått synet tilbake. Takken lyste og lovsangen bruste i gudstjenesten.



Et lite glimt fra en annen takkegudstjeneste for vel 2000 år siden: ”Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser…  Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

«Ære være Gud i det høyeste,

og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!»

Vi ønsker alle

ei god julehøytid

og et velsigna nytt år!

Hildegunn (00 223 78128455, hildegunn.flacke@gmail.com) og Roar (00 223 78798138, rflacke@gmail.com)

Les mer om liv og tjeneste i Mali på bamrof.blogspot.com.

Gaver kan sendes til konto 1503 02 13537 og merkes ”Normisjons arbeid i Mali”.

Postadresse i jula: c/o Georg Grindhaug, Austigard 25, 4270 Åkrehamn.

Fisketur uten fisk og tur

Innimellom seminarøkter og samtaler, innvilger vi oss en fisketur om lag der Svartelva går over i Senegalfloden. Målet er min første Nilabbor - lekkerfisken i Mali. Men den lar seg ikke lure - tross kyndig ledelse av fiskeeksperten vår, Alf Halvorsen. En mager trøst at heller ikke Alf eller Gjermund fikk noe. Skitt fiske. Seminaret handlet forresten om menneskefiske med kronologisk tilnærming. Og der er fangsten langt større - både med not og stang.

Korte bananer i lange baner

Korte og tjukke. Søte og gode. Ikke i så veldig lange baner - bare et par klaser. På et døgn var plutselig nesten alle bananene våre modne. Men litt befruktning på misjonærmøtet til uka gjør bra.

Tabaski

Årets storfest. Nye klær. Nyfletta hår. Saueslakt i hver familie. Tabaski, eller Aid El Fitr. Til minne om at Abraham var villig til å ofre sønnen sin, Ismael, ifølge muslimsk tradisjon. Stikkord: minne, lydighet, tilgivelse, offer... Mennesker kan tilgi hverandre, men hva Allah gjør vet vi ikke. Dyrene som slaktes på bildet kan gi et festlig måltid, men ikke sone stedfortredende menneskers synd. Vi var på vei til kirken i N'tomikorobougou, som ligger i bakgrunnen på bildet. Der fikk vi høre det samme dramaet fra 1. Mos. 22. Om Abraham som forbilde på lydighet. Og om Gud som ofra sin eneste sønn i vårt sted, forat vi skulle gå fri og være tilgitt - og følge han på lydighetens vei. 

Multifellesskap

Normisjonærer er ikke bare norske. Medarbeiderfellesskapet vårt har representanter fra fire nasjoner. Her er noen mannlige eksemplarer fra Sveits, Norge, Uganda og Færøyene - og noen multikulturelle misjonærbarn. Mens damene var på kvinneweekend - lykkelig uvitende om vårt restaurantbesøk.

Koulounikô

I dag feiret vi gudstjeneste i Koulounikô, en forstad til Bamako. Der har ei lita gruppe kristne kommet sammen til gudstjeneste de siste månedene - på tunet til evangelist Djoanna Kone. Nå har de kjøpt tomt der de vil sette opp en enkel "hangar" til gudstjenestene. I går kveld viste de Jesusfilmen og forkynte for 300 fremmøtte på en åpen plass. Ingen nye våget å komme på gudstjenesten i dag. Men Gud er i ferd med å bygge sin menighet i Koulounikô. 1.Kor.8,16: "Her har det åpnet seg en stor dør for en rik virksomhet, og det er mange motstandere."

Bill Hybels: "Menigheten er verdens håp!"

Djoanna på den nye "kirketomta".

"På min vei til kirken i dag, møtte jeg denne..."

"... og denne"

Tomt på høyden

Foreløpig ganske tomt, ja. Men Barthelemy, hushjelpen vår, og mange andre har i det siste kjøpt seg tomt på høyden bak den nye broa. I går var vi på visning, og da fikk vi prøvekjøre denne "kinabroa" også. Kineserne har bidratt med mye vei- og brobygging i Mali - og de er gode. Det var før sommeren Barthelemy ble motivert til å begynne å planlegge framtida for seg og sin Salome og deres lille Jean. Kulturen her oppmuntrer ikke akkurat til å planlegge framtida, og behovene er alltid så store at det ikke er lett å tenke fremover. Det blir lett fra hånd til munn i solidaritet med storfamilien og andre nære. Men med litt hjelp fra Norge, har de nå tatt det første store skrittet. Resten får skje skritt for skritt...

Stolt familie på egen tomt

"Kinabroa" - Bamakos tredje bro over Niger

Avansert trafikkteknikk

Trafikken i Bamako er alt annet enn avansert og ordnet. Mer kaotisk kan den neppe bli, med mangfoldig daglige trafikkulykker som resultat. Men for noen uker siden kom disse nye trafikklysene, drevet av solcelleenergi og med sekundnedtelling både på rødt, orange og grønt. De skal visst være observert i Sør-Europa også, men det er første gangen jeg vi har sett dem. Måtte de vare...!

Forbilledlig husandakt

I mange år har de holdt på med det. Hver kveld kl. 19.30. Store og små på Keita-tunet i Bafoulabé. Far Etienne gikk i år av som president for EELM, samarbeidskirka vår i Mali, og mor Nyagali er nå med i styret. Men det er like mye barna som er aktive. Det leses en bibeltekst. Deretter deler familiemedlemmene hva de fikk ut av teksten - de minste barna først, så de større og til slutt de voksne. Etterpå deles bønneemner, og store og små er med og ber. Det er ikke vanskelig å se at det har satt spor - og gitt en trygg og frimodig tro. Når vi besøkte dem i forrige uke, snakket de særlig om de mulighetene de hadde til å vitne blant sine muslimske venner på skolen. Eksempel til etterfølgelse!

Fulanibesøk

De siste par ukene har vi hatt besøk av søster Siv og svoger Eivind. Vi fikk med oss mye - ikke minst møter med mennesker i bush og by. I campen til en fulanifamilie utenfor Mahina ble gjestene tildelt fulaninavn - Siv fikk Kumba Bah og Eivind Samba Bah. Men først og fremst la vi merke til og ble merket av den freden og vennligheten som preger dette nomadefolket. Og de delte raust både mais, ris, bladsaus og sukra surmelk - og ei geit som vi fikk med oss i bilen! Det er ikke alltid de som har mest, som gir mest. 

Vi klipper fra...

Flacke-posten september 2011

Der fòr Oussou-gjengen fra gjestehuset her. Klokka er 7.30 om morgenen, og før jeg sender denne flackeposten, håper jeg å kunne rapportere at de er vel fremme. To biler stappfulle av varer og folk - familien Sanden, Moskvils og Djon Nowa og hans familie fra Kamerun. Elisabeth Sanden venter gledelig barn ved juletider, og de skal ha noen uker for å avslutte sin tjeneste i Oussoubidiagna. Det er ikke selvsagt at de kommer frem. De siste 7 milene har ikke det vi kan kalle veier, og ei god regnbyge kan ødelegge ferden.

Når vi snakker om regn - og det gjør vi mye for tiden, både i Norge og Mali - med motsatt fortegn. Det naturen trenger her av vann må komme fra juni til september. En spennende tid for folket her. Så langt har sentrale deler av Mali fått brukbart med regn. Men i Oussoubidiagna og Bafoulabé har de bare hatt 2-3 uker med regnbyger. Maisavlingene er ødelagt. Og nå ser det stygt ut for hirseavlingene også. Det de høster i oktober/ november skal vare hele året til neste innhøsting. Fortsett og be om vått og tjenlig vær!

Vi vil hjelpe folket med stabil vannforsyning. Det betyr mange brønner, ikke minst i khassonkéland og malinkéland. Og så vil vi formidle det levende vannet som gir liv i overflod. Det også kommer fra Han som har skapt alt og alle. Menighetene vi er med og bygger her, vil vi skal være som brønner, der folk kan komme og drikke. Og hver disippel av Jesus kalles til å bære vann ut til alle som tørster. Til søndagens gudstjeneste i Falayan Plaque kom folk lenge før gudstjenesten startet for ikke å gå glipp av noe. Bymisjonæren vår, Laurent Deriaz, serverte, og 100 fremmøtte i alle aldre sugde til seg som tørre svamper. Og gudstjenesten levde. 

.......

På søndag kommer søster Siv og svoger Eivind fra Karmøy på besøk her. Da reiser vi blant annet en tur til Bafoulabe og Tambaga for å møte mennesker og se noe av det vi driver med her. Og når vi snakker om reise - Oussou-farerne kom vel frem i kveld!

Ala ka duba aw ye! Que Dieu vous benisse! Gud velsigne dere!

Våre kamerunesiske venner

EELM, kirka som er et resultat av Normisjons arbeid i Mali, har de siste årene fått også en annen samarbeidspartner. Det er en av de lutherske kirkene i Kamerun som, støttet av danske Mission Afrika, har sendt seks misjonærfamilier til Mali, hvorav fire i vår sammenheng. Sist uke registrerte de seg som en misjonsorganisasjon i Mali, med vårt kontor i Bamako som base. Vi har et tett samarbeid med dem i arbeidet med å hjelpe den nasjonale kirken til å vokse både i bredde og dybde. De kamerunesiske medarbeiderne våre er flotte mennesker som er både grunnfestede og målrettede i sin tjeneste. De har vært en stor velsignelse for både oss og for kirka her. Må Gud velsigne dem rikelig - og mange gjennom dem!

Bak fra venstre: Djong Nowa, Pierre Moulna og Souleymanou Gabriel.
Foran: Salissou og meg.

Ny menighet "i kjømda"

Etter dagens gudstjeneste i N'tomikorobougou, tok vi en tur til Koulounikô, en "forstad" til Bamako. Der har menigheten drevet "evangelisering" de siste årene. Som et resultat av dette startet 10-15 mennesker på forsommeren jevnlige gudstjenester på tunet til evangelist Djoana Kone. Her er noen av dem som var på dagens gudstjeneste. Må Gud bygge et levende og livskraftig fellesskap, til velsignelse for folket i Koulounikô.

Rokia sangess Traoré

Salif Keita, albinostjernen og malinkéen, ruver nok fortsatt som Malis største internasjonale kjendis. Rokia Traoré er blant dem som puster ham i ryggen. En fantastisk sangstemme, som vi fikk oppleve i helga. Det hender vi får med oss noe av kulturlivet i Bamako. Førpremiæren skjedde på det franske kultursenteret, med sikkerhetstiltak som høver for et slikt sted med mange franske.