Vi klipper fra...

Flacke-posten juni 2011

En liten hilsen fra Bamako – ei uke før vi reiser til et par måneder med ferie og jobb i Norge.

Det skal bli godt å få kjølt seg av med en norsk sommer. Men først og fremst ser vi frem til å være sammen med våre kjære i fire generasjoner.

I disse dager er vi i ferd med å avslutte en større forandring på Hildegunns arbeidsplass. Gjestehuset her har fått sementtak – for å forbedre sikkerhet og komfort. Det krevde fullstendig tømming av hele toppetasjen – møbler, toaletter, strømopplegg, kjøkkeninnredning… Vi har benyttet anledningen til å gjøre noen andre utbedringer samtidig, som skal gjøre det godt for folk å være der. Kaotisk har det vært, men resultatet er vi veldig godt fornøyd med.

Når vi er inne på byggevirksomhet må vi oppdatere fra siste Flackepost. Da hadde vi glimt fra menigheten i Falayan Plaque som hadde begynt å lage jordbrikker til kirka si. På to måneder var den nye kirka ferdig ! Og påskedag var det innvielse med 180 store og små, inklusive imam og landsbysjef, til stede. Samme helg ble 4 ungdommer døpt og i morgen blir tre barn døpt i den nye kirka. Åpenheten er stor, menigheten vokser, bydelen er i rivende utvikling, dette er eneste menighet i området og korset lyser fra høyden i Falayan Plaque.

De nasjonale medarbeiderne våre fortjener noen ord denne gangen. Vi har om lag 30 maliske ansatte (vakter, prosjektarbeidere, bibeloversettere og praktisk/administrativt personell).    I tillegg kommer privat ansatte hushjelp og barnepassere. De er en nødvendighet og en velsignelse for tjenesten vår her. I det siste har vi puslet på en større revisjon av reglement og lønnsavtale med dem.

Vi er heldige som har Bartelemy i halv stilling i huset vårt – en god og arbeidsom kokk og rengjører. Sist uke opplevde han og Salome enda en spontanabort – fem måneder ut i svangerskapet. Sykehuskostnadene har så langt vært på mer enn ei månedslønn. Både økonomisk, fysisk og særlig psykisk har aborten vært en stor påkjenning. Men gleden over 2 år gamle Jean blir ikke mindre!

For et par uker siden var vi med på en fin begivenhet for Hildegunns nærmeste medarbeider, Marie Anna. Venner fra Norge har hjulpet henne med å ferdigstille et hus hun begynte på for 21 år siden. Vi hjalp henne med det siste flyttelasset og fikk med oss en fin katolsk velsignelses-handling. Vi har også oppmuntret Bartelemy til å begynne å planlegge fremtidig bolig for familien sin. Slik planlegging er fremmed for de fleste her. Fremtiden er Guds sak.

Det ble mye bygninger denne gangen. Men det viktigste for oss er å bygge mennesker og fellesskap. Det er et langsiktig byggeprosjekt, som gir evig effekt. Og der er vi alle medarbeidere på tvers av geografiske og kulturelle skillelinjer.

God sommer til dere alle! 

Ja, vi elsker i Mali

Det er mye å være glad i her - ikke minst menneskene (selv om de noen ganger kan sette tålmodigheten på prøve). Men kjærligheten til det fagre landet i nord blir ikke mindre her. Og stadig møter jeg maliere som har et godt forhold til Norge. Det ble bevitna på nasjonalfesten i nasjonalparken i dag i regi av ambassaden og vennskapsforeningen Norge-Mali. Der var det flest maliere, men også dansker og svensker! Og om lag 20 nordmenn, hvorav de fleste misjonærer. Noen få maliere hang seg også på når vi stilte opp og sang nasjonalsangen vår. Men størst inntrykk gjorde barna, som sang for vennskapet mellom landene våre. Her er de.

Påsketopper

Det er mye snakk om påskefjellet i Norge. Og jeg innrømmer at skisnø er et savn her. Det trigger når Kristine var på Kolåstinden i solskinn sammen med medelever fra Nordfjord Folkehøgskole. Men vi har våre påskehøydare i Bamako også. Her er en blogglogg fra påskedagene:
Skjærtorsdag: Lammesteik, nattverd og påskemeditasjon med norske venner i Bamako.
Langfredag: 13 unge mennesker døpt under gudstjenesten i N'tomikorobougou. Passion of Christ på storskjerm med naboer om kvelden.

13 nydøpte søsken - 9 fra N'tomikorobougou og 4 fra Falayan Plaque. 

Påskaften: Bassengliv og bursdagsfeiring med de norske. Bassengmadrassen fra Hildegunn kan gi god bruning fremover. Jeg bør vel se opp for rasister når jeg kommer til Norge i sommer.
Påskedag: Innvielse av ny kirke i Falayan Plaque med imam, landsbysjef og 180 andre på plass. På et par måneder har ivrige hender bygd denne flotte kirken. Menigheten tar det lenger tid å bygge, men den vokser stadig både i bredde og dybde. Sa vi påsketopp? Kirken ligger på en høyde - godt synlig lang vei (og med god lufting i varmen). 

Barnekoret med svarte, røde og hvite bånd, som symboliserte at Jesu blod renser for synd og gir nytt liv.

2. påskedag: På toppen av gjestehuset er vi i ferd med å skifte til sementtak for tiden. 2. påskedag legges første sement lag, slik at taket blir tett. Håper den andre regnbygen på 1/2 år venter til det er gjort.

Hele veien soler vi oss - både i varmen her 

og i det grensesprengende påskebudskapet om forsoning og nytt liv! 

Fortsatt god påske!

Fest i gata

Stor fest pågår utenfor huset vårt - når dette skrives. Det er ikke Eline sin 25-årsdag som feires. Hun feirer vel den i Cincinatti i USA, der hun studerer for tida. Det er bryllup hos vår rike nabo, som så mange ganger før. Han har visst mange døtre. Gata vår er sperret av med flere telt, og høyttaleranlegget er kraftig. To av seks kyr og noen sauer er i ferd med å bli spist av hundrevis av gjester. Resten av dyra slaktes etter hvert som festen skrider frem. Vakta vår mener at den skal vare ei uke. Måtte ekteskapet vare til døden skiller dem.

To kyr venter på å bli festmat i naboens bryllup. Huset vårt til høyre.

Vi klipper fra...

Flacke-posten mars 2011

.....

Det skjer mye her i Mali. Her får vi bare med litt av det. Privat har vi det godt – i alle fall om vi sammenlikner oss med dem som lever rundt oss. Våre utfordringer er små i forhold til deres. Vi bor godt og nå i varmetida har vi innimellom muligheter for å avkjøle oss på ulikt vis. Dessuten er det enormt meningsfullt å være her. Med relativt små midler kan vi som misjon utgjøre en stor forskjell, både med tanke på hverdag og evighet.

Her i Bamako gleder vi oss for tiden over livet i ”vår” nyeste menighet i forstaden Falayan Plaque. Der bygges det kirke i dobbel forstand. Ivrige hender er i ferd med å konstruere ny kirke på rekordtid. Etter å ha blitt kastet ut av to midlertidige ”lokaler”, håper de nå å feire påske i eget bygg. Men menighetsbygging er viktigere enn kirkebygg. Åpenheten er stor, menigheten vokser, bydelen er i rivende utvikling og dette er eneste menighet i området. Be om åpne dører, inklusive hjertedører!

"Det har åpnet seg en stor dør for en rik virksomhet, og det er mange motstandere." (1.Kor.16,9) Det summerer opp situasjonen i Falayan Plaque, men også ellers i Mali. Landet er demokratisk og gjestfritt, og åpenheten for evangeliet er stor. Vi har god kontakt med muslimene, ikke minst på landsbygda. Samtidig merker vi innimellom motstand, ikke minst fra enkelte muslimske grupperinger. Og kidnappinger og bombetrusler mot vestlige har økt i omfang, først og fremst i nordområdene, men også i Bamako.

......

Misjonærkonferanse

Det høres sikkert kjedelig ut for mange. Men det har vært ei velsigna lita uke med oppbyggende input, levende fellesskap og viktige drøftinger. Og som dere ser på bildet - medarbeiderflokken her vokser og fornyes. Vi har en salig blanding av nye og gamle misjonærer. Det gir en god balanse av friske blikk og erfaren visdom i samtalene. Særlig gleder vi oss over de nye misjonærene våre, Gimmi Olsen og Karina Lassen (nesten høyre bak) og Rakel, Rebekka, Benjamin, Anne Kathrine og Samuel Ebitu (foran). Barna hadde mye kjekt med de Globale disiplene, som med dette avslutter 4-5 måneders teamtjeneste og drar tilbake til Gå Ut Senteret. Hildegunn organiserte bespisningen, og vår internasjonale leder, Anne Birgitta Langmoen Kvelland, serverte oss mye godt til liv og tjeneste.

Drøm om kirke

Eller rettere sagt kirkebygg. For menigheten er en realitet - og den vokser. Menighetsbygging er viktigere enn kirkebygg. Men noen ganger er det greitt å ha et sted å være under tak. Den unge menigheten i Falayan Plaque begynte på et tun, som normalt her. Så leide de et rom, som fort ble for trangt. Selv om de kunne være 40 mennesker på mindre enn 10 kvm, fortsatte de å samles. Helt til de ble kastet ut av den muslimske eieren som ikke ville ha gudstjenester der. Gudstjenestene ble så flyttet til tunet til en av lederne - helt til også han ble kastet ut av eieren. Men menigheten har ei tomt på høyden, gitt av landsbysjefen. Der vil nå bygge sitt eget kirkebygg - synlig på lang vei.

'Der 2 eller 3 eller 70 er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem'
Ivrige hender har allerede laget 1300 brikker til nytt kirkebygg (til høyre).
Kan første byggetrinn bli ferdig før regntida?

"Det har åpnet seg en stor dør for en rik virksomhet, og det er mange motstandere." (1.Kor.16,9) Slik er det i Falayan Plaque. Stor åpenhet. Mange muligheter. Eneste menighet i en voksende forstad til Bamako, ved en ny gjennomfartsåre. 2000 mennesker samlet til møte med fokus på frelse og helbredelse. Predikanten var invitert av den animistiske landsbysjefen. Og stadig nye kommer til gudstjeneste. Over 70 sist søndag, da vi var der i det provisoriske "teltet". Åpne dører! Men altså - også tydelig motstand fra muslimer.

Etter gudstjenesten demonteres det meste og bæres noen hundre meter ned i dalen.

Menigheten trenger mye forbønn fremover - og støtte til å bygge både menighet og kirke. Her er en link om du vil være med på det: http://normisjon.no/index.php?kat_id=358&p_id=67

Ny ledelse for voksende kirke

Sist helg var det generalforsamling for EELM (Église Evangelique Lutherienne du Mali), kirka som er et resultat av Normisjons arbeid i Mali. Engasjementet var høyt og samtalene til tider heftige. Blant annet ble det vedtatt et nytt lovverk, som innebærer at kirka har en mer gjennomført struktur med synode, 4 distrikter og lokale menigheter. Den unge kirka vokser både i bredde og dybde. Men fortsatt er den sårbar og avhengig av mye støtte i form av lederutvikling og rådgivning, økonomi og forbønn. Fulaneren Adama Bah ble valgt til ny president. Han er en leder med visdom, tillit og integritet. Han og resten av kirkestyret trenger mye forbønn i tiden som kommer.

Ivrige samtaler under kirkens generalforsamling på bibelskolen i Bafoulabé

Det nye kirkestyret (f.v.): Adama Bah (president), Nyagali Diarra, Gagny Dansoko,
Justin Tierno, Simbo Sissoko, Seko Keïta og Moussa Diawara (foran).

Ekteskap og fengsel

For å unngå misforståelser bør vi kanskje heller si bryllup og fengselsbesøk. Skapet vårt oppleves i alle fall ikke som et fengsel. Noen opplever det nok slik. Ikke minst de unge jentene her som påtvinges en mye eldre mann, som gjerne har ei eller to koner fra før og anser konene som sin eiendom.

Slik var det heldigvis ikke for dem vi var i bryllup til på søndag - Abraham og Claire (datter av Maryama, Hildegunns nærmeste medarbeider). Staselig bryllup med omfattende katolsk liturgi der brudeparet måtte svare for seg mye mer enn et par "ja". Og frisk korsang som kuliminerte med dans ved brudepar og gjester, før den to timer lange vielsen fortsatte. Etterpå ble 4-500 gjester bespist.

På vei inn i fengselet med
brød og Livets brød

Hjertelig mottatt av
muslimsk fengselsledelse

Dagens fengselsbesøk var like fengslende. Fanger stuet sammen med trange kår, men likevel positive som få. I hver av de 4 cellene ble jeg bedt om å komme med et budskap og å be for dem som var der. I Norge ville vi kanskje blitt buet ut før vi hadde åpnet munnen. Her var responsen smil og applaus og Amen! Må Gud velsigne disse sine minste små - og dem som hver uke besøker dem med omsorg, brød og det glade budskapet om frihet for fanger!

Velsignet jul!

Flacke-posten advent 2010

Adventslys og adventsduk er på plass. En og annen julesang lyder ”fra boks”. Ellers er det bare kalenderen som minner oss om høytiden som nærmer seg. Bamako er verken preget av Christ eller mas, og vi er glad for å slippe maset. Innpakningen setter vi pris på, selv om vi her kan oppleve den mer lik originalen. Men Gaven er mer nydelig, verdifull og evig enn noe annet. Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Han kom sjøl for å gjenopprette forholdet vårt til han. La oss ta imot Ham og undre oss og gi Ham den ære Han fortjener. 

Dette året blir i alle fall ikke jula ”brukt opp” på forhånd. Julaften kommer vel heller som på kjerringa. 21.12. lander vi på Karmøy lufthavn. Vi gleder oss stort til å feire sammen med våre i Nyevegen 4. Vi håper også å få ordna med nye leietakere i de to husene våre og får med oss arbeidermøte i Normisjon før vi er tilbake i Mali 7. januar.

Familielivet ble i år levd til fulle i sommer. På Karmøy med Hildegunns folk og med oppussing av vårt nye gamle hus. Og på Sunnmøre med Roars folk i Ulsteinvik og på Flackebo. Det ble ganske mye fjelliv – for mye for noen, aldri nok for andre. I alle fall så mye at statistikken over fjelltopper denne gangen må overlates til hytteboka. Ikke minst var det viktig for oss å være sammen med de aldrende foreldrene våre – og etterkommerne, som her presenteres som vi pleier i denne ”årsrapporten”.

Kristine avsluttet livet på Lundeneset Videregående skole etter tre gode år der – det siste med både foreldre og Åsbjørn langt borte. Nå stortrives de to med mye fjell- og folkeliv på Nordfjord Folkehøgskole ved Sandane – og kort vei til Sunnmøre. Kristine har forresten ansvar for skolens misjonsprosjekt i Nepal.

Eline har avsluttet en etappe med krevende studier på handelshøyskolen i Bergen. Hun overrasker stadig seg selv med gode resultater, men jobber også iherdig for det. Hun reiser i romjula til USA for et halvt års studier i Cincinnati, men vender nok tilbake til byen mellom de syv fjell for å fullføre studieløpet der.

Hanne, Tor Halvar og Kasper lever godt på Kringsjå studentby i hovedstaden. Sjarmtrollet på 1 ½ er travelt opptatt med mange ting – høyt og lavt, i barnehagen og hjemme. Han setter nok mye av dagsorden. Hanne har ett år igjen på medisinstudiene sine, og Tor Halvar studerer data, etter å ha pauset seg med Kasper i vår.

Vi ”gamle” bor nå på andre året i Bamako, hovedstaden i Mali. Der leder Roar Mission Protestante Norvégienne (Normisjon i Mali), mens Hildegunn har ansvar for gjestehuset vårt, i tillegg til litt franskstudier. Vi bor godt like ved kontoret og gjestehuset på Hippodrome. Å leve som rike i et av verdens fattigste land er både krevende og meningsfullt.

Vår rolle som misjonærer er ikke ”å gjøre jobben”, men å hjelpe malierne selv til å gjøre den. Det er det som gir mest resultater på sikt, når vi ikke lenger er der. Dette gjelder både i bistandsarbeidet og i menighetsbyggingen. ’Det er forskjell på å gi mennesker fisk og å lære dem å fiske.’ Det er sant også ved menneskefiske.

 Ved nyttår avsluttes det største bistandsprosjektet vårt etter åtte års arbeid i tre malinkékommuner. Hølje og Anita Haugsjå har sammen med prosjektarbeiderne og lokalbefolkningen bidratt til store forandringer i malinkéenes hverdagsliv. 900 brønner, 53 helsehager, 17 møller, 3 helsesenter, 4 fødestuer, utvikling av malinké som skriftspråk, helseopplysning, holdningsskaping mot kjønnslemlesting, opplæring av alfabetiseringslærere og kvinnegrupper med ansvar for hager og møller...

Også i kirka skjer det mye. Skuffelser og utfordringer er det nok av. Men vi ser en vekst både i bredden og i dybden. Mange nye døpte, ikke minst blant malinkéene, men også de andre folkeslagene ”våre”, khassonkéene, fulanerne og bambarafolket. Det viktigste vi kan bidra med er opplæring – gjennom bibelskole og seminarer, som modeller, medvandrere og veiledere. Vi har vært gode på hodet (kunnskap) og hånden (ferdighet), og vektlegger nå mer hjertet (gudsliv og integritet) i lederbyggingen. Målet er at den voksende, men svake kirka skal bli sterk og uavhengig og leve ut Guds hensikter med den.

Et julebilde fra hverdagen. Vi sitter under et stråtak sammen med en fulanerfamilie og dyrene deres. Stille samtale. Enkel godhet. Fredfull atmosfære. Åpen himmel. Kanskje noe ala første julenatt – med gjetere og engler?

”Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden

blant mennesker som Gud har glede i!”

Vi ønsker alle dere kjære venner og slektninger

ei god julehøytid og et velsigna nytt år!

Hildegunn  (hildegunn.flacke@gmail.com) og Roar  rflacke@gmail.com)

Les mer herfra på bloggen vår: bamrof.blogspot.com. Gaver kan sendes til konto 1503 02 13537 og merkes ”Normisjons arbeid i Mali”. Postadresse i jula: c/o Georg Grindhaug, Austigard 25, 4270 Åkrehamn.

Bushbesøk

Ikke presidentbesøk, nei. Men søster Kristin og hennes Eldar var på visitt - og sammen besøkte vi mange flotte malinkéer, khassonkéer og fulanere i bushen.

Det begynte med møte i Koba, der 5 malinkéer ble døpt. En av dem kom også med fetisjene sine til brenning. Han ville markere slutten på sitt gamle liv med frykten for onde ånder.

I Bilko ble vi igjen overrasket av jegersalutt, sang og dans når vi skulle visittere en ny hage og sjekke mølla som har fått navn etter Hildegunn. Mye takknemlighet i en landsby som har fått livsvilkårene forandret med to helsehager, mølle, mange brønner og alfabetisering.

Et høydepunkt var det å besøke et par fulanerfamilier som nettopp var ankommet vintercampen sin. En fredfull atmosfære med drøs, smil, dyreliv og fulanerkost og med Adama Bah som behagelig og vis guide.

Det var en del av bushopplevelsene - inklusive siste bilde av en bushbrann som spredte seg til en malinkélandsby. Byopplevelsene var nok mer masete, men uten Christ-maset som vi er vant til i gamlelandet.

Rundtur

I begynnelsen av november hadde vi en rundtur til de fire distriktene våre - Oussoubidiagna, Bafoulabé, Tambaga og Bamako. Gerson Celeti fra Gå Ut Senteret var med for å evaluere og følge opp det nye programmet med mentorgrupper. Journalist Åse Fredrikke Ree fikk med seg mye godt stoff til Agenda 3.16. Følg med i dette misjonsmagasinet vårt fremover. Ellers hadde vi mange møter og samtaler med medarbeidere og flotte mennesker i dette gjestmilde landet. Her er noen bilder fra turen.

Oussoubidiagna +

Stamping på Djakité-tunet.

Kristian og Møyfrid Moskvil, nye lærere - på stabsandakt.

Åse Fredrikke i aksjon for Agenda 3.16.

Prosjektsykepleier Ezekiel med døtrene sine.

Hildegunn med nydøpt datter av bibeloversetter Jean Mari.

Vaksinering og kontroll på helsesenteret i Touba.

 Bafoulabé

Gerson i aksjon med mentorgruppa i Baf.

Flodhestsafari der svartelva og hvitelva møtes og blir til Senegalfloden.

 Tambaga +

Evangelist Sekou deler ut nattverd under gudstjenesten i Tambaga.

På bambarabibelens grunn - under gudstjenesten. Men er de gift?

Overraskelser møter oss stadig her.

Kveldsmøte i Tondiji.