To dager på rad har jeg nå møtt tubagoer (hvite) som har jobbet med gullgraving i Vest-Mali. Da har jeg presentert meg som en som driver med det samme - gullgraving og gullformidling. Vi graver etter gull i menneskene her. Og det er det mye av - som i Norge. Gud har gitt sine mangfoldige gaver i rikt mål til ulike mennesker. En stor del av dette ligger ubrukt, og vår oppgave er å grave det frem - oppmuntre det frem.
Det gjelder i de ulike prosjektene våre - alfabetisering, brønnbygging, helsearbeid, hagebruk... Og det gjelder når vi skal bygge disipler, ledere og menigheter. Det nytter lite hva vi gjør, om vi ikke bygger på de ressursene de har og det blir deres eget. Derfor kan vi ikke bare komme og legge igjen noen penger eller bygninger eller prosjekter. Vi vil gå tett sammen med lokalbefolkningen og grave frem det gode de har, så de kan hjelpe seg selv og andre.
Dessuten - vi vil formidle mer gull til dem. Gud har mye mer å gi - til oss alle sammen. Hans ressurser er uendelige og hans nåde er mangfoldig. Fremfor alt vil vi formidle den skatten som ikke kan kjøpes for penger og som er uforgjengelig. Den skatten har vi i leirkar, forat det skal være tydelig at vi ikke har den fra oss selv men fra Gud. Bli med på skattejakt - hos Gud, i deg selv, blant mennesker du møter og blant folkeslagene! Og del raust av det gullet du har fått!
Roar
.
