Koulounikô

I dag feiret vi gudstjeneste i Koulounikô, en forstad til Bamako. Der har ei lita gruppe kristne kommet sammen til gudstjeneste de siste månedene - på tunet til evangelist Djoanna Kone. Nå har de kjøpt tomt der de vil sette opp en enkel "hangar" til gudstjenestene. I går kveld viste de Jesusfilmen og forkynte for 300 fremmøtte på en åpen plass. Ingen nye våget å komme på gudstjenesten i dag. Men Gud er i ferd med å bygge sin menighet i Koulounikô. 1.Kor.8,16: "Her har det åpnet seg en stor dør for en rik virksomhet, og det er mange motstandere."

Bill Hybels: "Menigheten er verdens håp!"

Djoanna på den nye "kirketomta".

"På min vei til kirken i dag, møtte jeg denne..."

"... og denne"

Tomt på høyden

Foreløpig ganske tomt, ja. Men Barthelemy, hushjelpen vår, og mange andre har i det siste kjøpt seg tomt på høyden bak den nye broa. I går var vi på visning, og da fikk vi prøvekjøre denne "kinabroa" også. Kineserne har bidratt med mye vei- og brobygging i Mali - og de er gode. Det var før sommeren Barthelemy ble motivert til å begynne å planlegge framtida for seg og sin Salome og deres lille Jean. Kulturen her oppmuntrer ikke akkurat til å planlegge framtida, og behovene er alltid så store at det ikke er lett å tenke fremover. Det blir lett fra hånd til munn i solidaritet med storfamilien og andre nære. Men med litt hjelp fra Norge, har de nå tatt det første store skrittet. Resten får skje skritt for skritt...

Stolt familie på egen tomt

"Kinabroa" - Bamakos tredje bro over Niger

Avansert trafikkteknikk

Trafikken i Bamako er alt annet enn avansert og ordnet. Mer kaotisk kan den neppe bli, med mangfoldig daglige trafikkulykker som resultat. Men for noen uker siden kom disse nye trafikklysene, drevet av solcelleenergi og med sekundnedtelling både på rødt, orange og grønt. De skal visst være observert i Sør-Europa også, men det er første gangen jeg vi har sett dem. Måtte de vare...!

Forbilledlig husandakt

I mange år har de holdt på med det. Hver kveld kl. 19.30. Store og små på Keita-tunet i Bafoulabé. Far Etienne gikk i år av som president for EELM, samarbeidskirka vår i Mali, og mor Nyagali er nå med i styret. Men det er like mye barna som er aktive. Det leses en bibeltekst. Deretter deler familiemedlemmene hva de fikk ut av teksten - de minste barna først, så de større og til slutt de voksne. Etterpå deles bønneemner, og store og små er med og ber. Det er ikke vanskelig å se at det har satt spor - og gitt en trygg og frimodig tro. Når vi besøkte dem i forrige uke, snakket de særlig om de mulighetene de hadde til å vitne blant sine muslimske venner på skolen. Eksempel til etterfølgelse!

Fulanibesøk

De siste par ukene har vi hatt besøk av søster Siv og svoger Eivind. Vi fikk med oss mye - ikke minst møter med mennesker i bush og by. I campen til en fulanifamilie utenfor Mahina ble gjestene tildelt fulaninavn - Siv fikk Kumba Bah og Eivind Samba Bah. Men først og fremst la vi merke til og ble merket av den freden og vennligheten som preger dette nomadefolket. Og de delte raust både mais, ris, bladsaus og sukra surmelk - og ei geit som vi fikk med oss i bilen! Det er ikke alltid de som har mest, som gir mest.