tirsdag 13. desember 2011

Slipegrupper

Groupes d'Affilage er mentorgrupper som har navnet sitt fra Ordspråkene 27,17: "Jern slipes med jern, og det ene menneske sliper det andre." Hensikten er å hjelpe hverandre å vokse som Jesu disipler. Det er grunnleggende når vi skal bygge ledere, både i Mali og Norge. Vi har tre elementer i lederbyggingen - hode (kunnskap), hånd (ferdigheter) og hjerte (gudsforhold og integritet). Vi har gjerne vært gode på hode og hånd. Nå ønsker vi å styrke hjertedelen. Derfor startet vi for halvannet år siden et program med slike mentorgrupper. Gerson Celeti fra Gå Ut Senteret, som har stått i spissen for dette, har nettopp vært her for å evaluere og utvikle dette. Tross en del organiseringsproblemer, har gruppene betydd mye for mange av deltakerne. Det startes nå nye grupper og vi ber om at Gud må få anledning til å slipe oss slik Han vil. I tillegg vil vi utvikle et program for individuell oppfølging/medvandring. På bildet ser vi representanter for tre nye grupper i Tambaga-distriktet.

Kronologisk tilnærming

Vi nevnte forleden et seminar på bibelskolen i Bafoulabé. Da er det på tide med et bilde av den flotte flokken med seminardeltakere. Og hva betyr temaet for seminaret? Det viser til en kronologisk måte å fortelle bibelhistorien på som er tilpasset både den muslimske og den muntlige kulturen som preger folkegruppene her i Mali. Seminaret ble en oppmuntring til å bruke elementer fra kultur og hverdagsliv her i formidlingen av verdens beste budskap. Gerson Celeti (Gå Ut Senteret) og Jim & Jennifer Bowers (misjonærer i Kayes) stod for undervisningen denne seminaruka.

søndag 11. desember 2011

Vi klipper fra...

Flacke-posten advent 2011 
Gud ble menneske. Den opphøyde ble den nedbøyde.  Fjernt fra det en muslim kan forestille seg – 
ufattelig for oss alle. Likevel den mest grensesprengende hendelsen verden har sett. Og starten på vår tidsregning. Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Han kom sjøl for å gjenopprette forholdet vårt til han. La oss ta imot Ham og undre oss og gi Ham den ære Han fortjener. 
Også i år forlater vi de julenære omgivelsene i Mali og drar til høstrammen i gamlelandet. Men rammen blir med årene mindre og mindre viktig – i forhold til bildet, som er nydelig. Og nå gleder vi oss stort til å feire høytiden sammen med Kristine og Eline på Karmøy – og nær Hildegunns familie. Roar får seg også noen førjulsdager med mor Johanne, som har flytta til omsorgsbolig i Ulsteinvik. Hanne, Tor Halvar og Kasper treffer vi på veien ut igjen i begynnelsen av januar.

Sommeren var for oss avkjøling, familieliv, slektsbesøk, fjellturing, snekring og jobb. Karmøy, Sunnmøre og Gå Ut Senteret. Flotte uker med avkobling og litt tilkobling. Tilbygg på hytta med bed/bod/bad(stu) må nevnes, men ellers tretter vi ikke lenger leserne med husdetaljer. Kolåstinden og Romedalstinden var drømmeturer, ellers henviser vi til statistikken i hytteboka. Men viktigst for oss var samværet med aldrende foreldre og livsfriske etterkommere.

Kristine er blitt student – meteorologi og oseanografi i Bergen. Slutt på leirlivet på internat- og folkehøgskole. Men friluftslivet leves også etter Nordfjord Folkehøgskole, der hun var elev og Åsbjørn stipendiat. Han studerer også i Bergen – på Lærerakademiet.

Eline var i vårhalvåret utvekslingsstudent i ved universitetet i Cincinatti (USA). Nå holder hun på å avslutte studiene ved handelshøyskolen i Bergen, og har allerede fått jobb i et stort internasjonalt revisjonsfirma i Stavanger. Hun er på mange måter enestående og makeløs.

Hanne, Tor Halvar og Kasper holder til i Tigerstaden – enn så lenge. Krøllasen på 2 ½ har mange jern i ilden både i barnehagen og hjemme. Han preger nok mye av dagliglivet der på Kringsjå. Men om en måned eller to får han konkurranse fra en ny liten kjekkas, som har meldt sin ankomst. Forhåpentligvis rekker Hanne å gjøre ferdig siste eksamen før det skjer. Fra august skal hun ha turnustjeneste på Volda sykehus – førstevalget, selv om hun var blant de siste som fikk velge. Tor Halvor satser på å bli ferdig med datastudiene sine før flyttinga.  

Vi halvgamle lever på tredje året i Bamako, hovedstaden i Mali. Der leder Roar Normisjons arbeid i landet, mens Hildegunn har ansvar for misjonens gjestehus. Livet her skiller seg på mange måter fra det vi har i Norge – materiell fattigdom, kulturell annerledeshet, stor gjestfrihet, tålmodighetskrevende (u)vaner, kaotisk trafikkbilde, trykkende varme… Vi opplever at vi får leve i et land med mange flotte mennesker og med store muligheter til å gjøre en forskjell i manges liv. I løpet av neste høst avslutter vi som planlagt tjenesten her og skal i første omgang sannsynligvis bo i Nyevegen 4 i Åkrehamn.

I høst hadde vi besøk av søster Siv og svoger Eivind. På et par uker fikk de oppleve noe av livet her og treffe mange mennesker. Møtet med folk i malinkélandsby og fulanercamp satte nok mest spor. Dyrelivet her i Vest-Afrika myldrer ikke som i øst og sør. Men folkelivet er fargerikt. Vi driver blant khassonkéer, malinkéer, fulanere og bambaratalende. I menighetene våre er det også folk fra mange andre folkeslag. Og medarbeiderne våre kommer fra Uganda, Færøyene, Sveits, Mali, Norge - og Kamerun. Spennende mangfold!

Vi kom nettopp fra gudstjeneste i Falayan Plaque, den nyeste og mest voksende menigheten ”vår” her i Bamako. En av grunnene til at gudstjenestene her varer dobbelt så lenge som i Norge, er at folk griper anledningen når ordet er fritt for hilsener og bønne-emner. Og selv om dette er mennesker som sliter med livene sine, så hører jeg ofte ordet ”abarka” – takk. Mange takker Gud for hans omsorg og beskyttelse siste uke. Og i dag var det også takkeemner fra folk som var blitt friske fra sykdom. En av dem var ei kvinne som lenge hadde fått forbønn for øynene sine, som nesten ikke kunne se. Nå hadde hun fått synet tilbake. Takken lyste og lovsangen bruste i gudstjenesten.



Et lite glimt fra en annen takkegudstjeneste for vel 2000 år siden: ”Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser…  Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:
«Ære være Gud i det høyeste,
og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!»
Vi ønsker alle
ei god julehøytid
og et velsigna nytt år!
Hildegunn (00 223 78128455, hildegunn.flacke@gmail.com) og Roar (00 223 78798138, rflacke@gmail.com)
Les mer om liv og tjeneste i Mali på bamrof.blogspot.com.
Gaver kan sendes til konto 1503 02 13537 og merkes ”Normisjons arbeid i Mali”.
Postadresse i jula: c/o Georg Grindhaug, Austigard 25, 4270 Åkrehamn.

fredag 9. desember 2011

Fisketur uten fisk og tur

Innimellom seminarøkter og samtaler, innvilger vi oss en fisketur om lag der Svartelva går over i Senegalfloden. Målet er min første Nilabbor - lekkerfisken i Mali. Men den lar seg ikke lure - tross kyndig ledelse av fiskeeksperten vår, Alf Halvorsen. En mager trøst at heller ikke Alf eller Gjermund fikk noe. Skitt fiske. Seminaret handlet forresten om menneskefiske med kronologisk tilnærming. Og der er fangsten langt større - både med not og stang.

søndag 6. november 2011

Korte bananer i lange baner

Korte og tjukke. Søte og gode. Ikke i så veldig lange baner - bare et par klaser. På et døgn var plutselig nesten alle bananene våre modne. Men litt befruktning på misjonærmøtet til uka gjør bra.

Tabaski

Årets storfest. Nye klær. Nyfletta hår. Saueslakt i hver familie. Tabaski, eller Aid El Fitr. Til minne om at Abraham var villig til å ofre sønnen sin, Ismael, ifølge muslimsk tradisjon. Stikkord: minne, lydighet, tilgivelse, offer... Mennesker kan tilgi hverandre, men hva Allah gjør vet vi ikke. Dyrene som slaktes på bildet kan gi et festlig måltid, men ikke sone stedfortredende menneskers synd. Vi var på vei til kirken i N'tomikorobougou, som ligger i bakgrunnen på bildet. Der fikk vi høre det samme dramaet fra 1. Mos. 22. Om Abraham som forbilde på lydighet. Og om Gud som ofra sin eneste sønn i vårt sted, forat vi skulle gå fri og være tilgitt - og følge han på lydighetens vei. 


tirsdag 1. november 2011

Multifellesskap

Normisjonærer er ikke bare norske. Medarbeiderfellesskapet vårt har representanter fra fire nasjoner. Her er noen mannlige eksemplarer fra Sveits, Norge, Uganda og Færøyene - og noen multikulturelle misjonærbarn. Mens damene var på kvinneweekend - lykkelig uvitende om vårt restaurantbesøk.

søndag 23. oktober 2011

Koulounikô

I dag feiret vi gudstjeneste i Koulounikô, en forstad til Bamako. Der har ei lita gruppe kristne kommet sammen til gudstjeneste de siste månedene - på tunet til evangelist Djoanna Kone. Nå har de kjøpt tomt der de vil sette opp en enkel "hangar" til gudstjenestene. I går kveld viste de Jesusfilmen og forkynte for 300 fremmøtte på en åpen plass. Ingen nye våget å komme på gudstjenesten i dag. Men Gud er i ferd med å bygge sin menighet i Koulounikô. 1.Kor.8,16: "Her har det åpnet seg en stor dør for en rik virksomhet, og det er mange motstandere."
Bill Hybels: "Menigheten er verdens håp!"
Djoanna på den nye "kirketomta".
"På min vei til kirken i dag, møtte jeg denne..."
"... og denne"

fredag 21. oktober 2011

Tomt på høyden

Foreløpig ganske tomt, ja. Men Barthelemy, hushjelpen vår, og mange andre har i det siste kjøpt seg tomt på høyden bak den nye broa. I går var vi på visning, og da fikk vi prøvekjøre denne "kinabroa" også. Kineserne har bidratt med mye vei- og brobygging i Mali - og de er gode. Det var før sommeren Barthelemy ble motivert til å begynne å planlegge framtida for seg og sin Salome og deres lille Jean. Kulturen her oppmuntrer ikke akkurat til å planlegge framtida, og behovene er alltid så store at det ikke er lett å tenke fremover. Det blir lett fra hånd til munn i solidaritet med storfamilien og andre nære. Men med litt hjelp fra Norge, har de nå tatt det første store skrittet. Resten får skje skritt for skritt...
Stolt familie på egen tomt
"Kinabroa" - Bamakos tredje bro over Niger

lørdag 15. oktober 2011

Avansert trafikkteknikk

Trafikken i Bamako er alt annet enn avansert og ordnet. Mer kaotisk kan den neppe bli, med mangfoldig daglige trafikkulykker som resultat. Men for noen uker siden kom disse nye trafikklysene, drevet av solcelleenergi og med sekundnedtelling både på rødt, orange og grønt. De skal visst være observert i Sør-Europa også, men det er første gangen jeg vi har sett dem. Måtte de vare...!

Forbilledlig husandakt

I mange år har de holdt på med det. Hver kveld kl. 19.30. Store og små på Keita-tunet i Bafoulabé. Far Etienne gikk i år av som president for EELM, samarbeidskirka vår i Mali, og mor Nyagali er nå med i styret. Men det er like mye barna som er aktive. Det leses en bibeltekst. Deretter deler familiemedlemmene hva de fikk ut av teksten - de minste barna først, så de større og til slutt de voksne. Etterpå deles bønneemner, og store og små er med og ber. Det er ikke vanskelig å se at det har satt spor - og gitt en trygg og frimodig tro. Når vi besøkte dem i forrige uke, snakket de særlig om de mulighetene de hadde til å vitne blant sine muslimske venner på skolen. Eksempel til etterfølgelse!

Fulanibesøk

De siste par ukene har vi hatt besøk av søster Siv og svoger Eivind. Vi fikk med oss mye - ikke minst møter med mennesker i bush og by. I campen til en fulanifamilie utenfor Mahina ble gjestene tildelt fulaninavn - Siv fikk Kumba Bah og Eivind Samba Bah. Men først og fremst la vi merke til og ble merket av den freden og vennligheten som preger dette nomadefolket. Og de delte raust både mais, ris, bladsaus og sukra surmelk - og ei geit som vi fikk med oss i bilen! Det er ikke alltid de som har mest, som gir mest. 

tirsdag 27. september 2011

Vi klipper fra...

Flacke-posten september 2011
Der fòr Oussou-gjengen fra gjestehuset her. Klokka er 7.30 om morgenen, og før jeg sender denne flackeposten, håper jeg å kunne rapportere at de er vel fremme. To biler stappfulle av varer og folk - familien Sanden, Moskvils og Djon Nowa og hans familie fra Kamerun. Elisabeth Sanden venter gledelig barn ved juletider, og de skal ha noen uker for å avslutte sin tjeneste i Oussoubidiagna. Det er ikke selvsagt at de kommer frem. De siste 7 milene har ikke det vi kan kalle veier, og ei god regnbyge kan ødelegge ferden.

Når vi snakker om regn - og det gjør vi mye for tiden, både i Norge og Mali - med motsatt fortegn. Det naturen trenger her av vann må komme fra juni til september. En spennende tid for folket her. Så langt har sentrale deler av Mali fått brukbart med regn. Men i Oussoubidiagna og Bafoulabé har de bare hatt 2-3 uker med regnbyger. Maisavlingene er ødelagt. Og nå ser det stygt ut for hirseavlingene også. Det de høster i oktober/ november skal vare hele året til neste innhøsting. Fortsett og be om vått og tjenlig vær!

Vi vil hjelpe folket med stabil vannforsyning. Det betyr mange brønner, ikke minst i khassonkéland og malinkéland. Og så vil vi formidle det levende vannet som gir liv i overflod. Det også kommer fra Han som har skapt alt og alle. Menighetene vi er med og bygger her, vil vi skal være som brønner, der folk kan komme og drikke. Og hver disippel av Jesus kalles til å bære vann ut til alle som tørster. Til søndagens gudstjeneste i Falayan Plaque kom folk lenge før gudstjenesten startet for ikke å gå glipp av noe. Bymisjonæren vår, Laurent Deriaz, serverte, og 100 fremmøtte i alle aldre sugde til seg som tørre svamper. Og gudstjenesten levde. 
.......

På søndag kommer søster Siv og svoger Eivind fra Karmøy på besøk her. Da reiser vi blant annet en tur til Bafoulabe og Tambaga for å møte mennesker og se noe av det vi driver med her. Og når vi snakker om reise - Oussou-farerne kom vel frem i kveld!

Ala ka duba aw ye! Que Dieu vous benisse! Gud velsigne dere!

lørdag 24. september 2011

Våre kamerunesiske venner

EELM, kirka som er et resultat av Normisjons arbeid i Mali, har de siste årene fått også en annen samarbeidspartner. Det er en av de lutherske kirkene i Kamerun som, støttet av danske Mission Afrika, har sendt seks misjonærfamilier til Mali, hvorav fire i vår sammenheng. Sist uke registrerte de seg som en misjonsorganisasjon i Mali, med vårt kontor i Bamako som base. Vi har et tett samarbeid med dem i arbeidet med å hjelpe den nasjonale kirken til å vokse både i bredde og dybde. De kamerunesiske medarbeiderne våre er flotte mennesker som er både grunnfestede og målrettede i sin tjeneste. De har vært en stor velsignelse for både oss og for kirka her. Må Gud velsigne dem rikelig - og mange gjennom dem!
Bak fra venstre: Djong Nowa, Pierre Moulna og Souleymanou Gabriel.
Foran: Salissou og meg.

søndag 18. september 2011

Ny menighet "i kjømda"

Etter dagens gudstjeneste i N'tomikorobougou, tok vi en tur til Koulounikô, en "forstad" til Bamako. Der har menigheten drevet "evangelisering" de siste årene. Som et resultat av dette startet 10-15 mennesker på forsommeren jevnlige gudstjenester på tunet til evangelist Djoana Kone. Her er noen av dem som var på dagens gudstjeneste. Må Gud bygge et levende og livskraftig fellesskap, til velsignelse for folket i Koulounikô.

Rokia sangess Traoré

Salif Keita, albinostjernen og malinkéen, ruver nok fortsatt som Malis største internasjonale kjendis. Rokia Traoré er blant dem som puster ham i ryggen. En fantastisk sangstemme, som vi fikk oppleve i helga. Det hender vi får med oss noe av kulturlivet i Bamako. Førpremiæren skjedde på det franske kultursenteret, med sikkerhetstiltak som høver for et slikt sted med mange franske.

lørdag 20. august 2011

Vann 2

Når vi først skriver om vann... Det fører med seg mer enn gode avlinger:
* Det gir oss frisk luft. Uten støv og 20-25 grader fra kveld til formiddag.
* Det gir lekkasje på gjestehuset. Det nye sementtaket holder ikke vann. Men en løsning er underveis.
* Det ødelegger jordhus - særlig om det kommer i for store doser. Så langt har vi ikke hatt det ødeleggende ekstremregnet som for to år siden. Men noen skapninger søker gjerne ly hos oss i regnet - ikke bare firfirslene.
En kjempesnegl på vei mot huset vårt med huset sitt i kveld. Søker ly? 
Allerede i ly på verandaen vår.
Vannet vil også inn.

Velsignende vann

I Norge kan det bli litt vel mye av det, i alle fall i vest, der det er høst størsteparten av året. Her i Mali er det motsatt - "sommer" fra oktober til juni. Det naturen trenger av vann må komme fra juni til september. En spennende tid for folket her. Kommer det nok i år til avlingene i årets siste måneder?
Når vi kom ut igjen for ei uke siden var regntida knapt begynt i deler av Mali. Av "våre steder" hadde Bamako og Tambaga fått noe. Men i Oussoubidiagna og Bafoulabé var det nesten ikke kommet regn. Maisavlingene er allerede ødelagt. Mange i Norge og her har bedt om regn i det siste. Og denne uka kom det noen gode byger. Fortsetter det slik, kan det bli både peanøtter og hirse. Noen kan også få mais om de sår på nytt. Og det trengs rikelig, siden det skal vare helt til neste innhøsting i oktober-november neste år. Vær med og be om "vått og tjenlig vær" - og mye "levende vann" til menneskene her!
"...lik et tre plantet ved bekker med rennende vann..." (Ps.1,3)

lørdag 4. juni 2011

Vi klipper fra...

Flacke-posten juni 2011
En liten hilsen fra Bamako – ei uke før vi reiser til et par måneder med ferie og jobb i Norge.
Det skal bli godt å få kjølt seg av med en norsk sommer. Men først og fremst ser vi frem til å være sammen med våre kjære i fire generasjoner.

I disse dager er vi i ferd med å avslutte en større forandring på Hildegunns arbeidsplass. Gjestehuset her har fått sementtak – for å forbedre sikkerhet og komfort. Det krevde fullstendig tømming av hele toppetasjen – møbler, toaletter, strømopplegg, kjøkkeninnredning… Vi har benyttet anledningen til å gjøre noen andre utbedringer samtidig, som skal gjøre det godt for folk å være der. Kaotisk har det vært, men resultatet er vi veldig godt fornøyd med.

Når vi er inne på byggevirksomhet må vi oppdatere fra siste Flackepost. Da hadde vi glimt fra menigheten i Falayan Plaque som hadde begynt å lage jordbrikker til kirka si. På to måneder var den nye kirka ferdig ! Og påskedag var det innvielse med 180 store og små, inklusive imam og landsbysjef, til stede. Samme helg ble 4 ungdommer døpt og i morgen blir tre barn døpt i den nye kirka. Åpenheten er stor, menigheten vokser, bydelen er i rivende utvikling, dette er eneste menighet i området og korset lyser fra høyden i Falayan Plaque.

De nasjonale medarbeiderne våre fortjener noen ord denne gangen. Vi har om lag 30 maliske ansatte (vakter, prosjektarbeidere, bibeloversettere og praktisk/administrativt personell).    I tillegg kommer privat ansatte hushjelp og barnepassere. De er en nødvendighet og en velsignelse for tjenesten vår her. I det siste har vi puslet på en større revisjon av reglement og lønnsavtale med dem.

Vi er heldige som har Bartelemy i halv stilling i huset vårt – en god og arbeidsom kokk og rengjører. Sist uke opplevde han og Salome enda en spontanabort – fem måneder ut i svangerskapet. Sykehuskostnadene har så langt vært på mer enn ei månedslønn. Både økonomisk, fysisk og særlig psykisk har aborten vært en stor påkjenning. Men gleden over 2 år gamle Jean blir ikke mindre!

For et par uker siden var vi med på en fin begivenhet for Hildegunns nærmeste medarbeider, Marie Anna. Venner fra Norge har hjulpet henne med å ferdigstille et hus hun begynte på for 21 år siden. Vi hjalp henne med det siste flyttelasset og fikk med oss en fin katolsk velsignelses-handling. Vi har også oppmuntret Bartelemy til å begynne å planlegge fremtidig bolig for familien sin. Slik planlegging er fremmed for de fleste her. Fremtiden er Guds sak.

Det ble mye bygninger denne gangen. Men det viktigste for oss er å bygge mennesker og fellesskap. Det er et langsiktig byggeprosjekt, som gir evig effekt. Og der er vi alle medarbeidere på tvers av geografiske og kulturelle skillelinjer.

God sommer til dere alle! 

tirsdag 17. mai 2011

Ja, vi elsker i Mali

Det er mye å være glad i her - ikke minst menneskene (selv om de noen ganger kan sette tålmodigheten på prøve). Men kjærligheten til det fagre landet i nord blir ikke mindre her. Og stadig møter jeg maliere som har et godt forhold til Norge. Det ble bevitna på nasjonalfesten i nasjonalparken i dag i regi av ambassaden og vennskapsforeningen Norge-Mali. Der var det flest maliere, men også dansker og svensker! Og om lag 20 nordmenn, hvorav de fleste misjonærer. Noen få maliere hang seg også på når vi stilte opp og sang nasjonalsangen vår. Men størst inntrykk gjorde barna, som sang for vennskapet mellom landene våre. Her er de.

søndag 24. april 2011

Påsketopper

Det er mye snakk om påskefjellet i Norge. Og jeg innrømmer at skisnø er et savn her. Det trigger når Kristine var på Kolåstinden i solskinn sammen med medelever fra Nordfjord Folkehøgskole. Men vi har våre påskehøydare i Bamako også. Her er en blogglogg fra påskedagene:
Skjærtorsdag: Lammesteik, nattverd og påskemeditasjon med norske venner i Bamako.
Langfredag: 13 unge mennesker døpt under gudstjenesten i N'tomikorobougou. Passion of Christ på storskjerm med naboer om kvelden.
13 nydøpte søsken - 9 fra N'tomikorobougou og 4 fra Falayan Plaque. 
Påskaften: Bassengliv og bursdagsfeiring med de norske. Bassengmadrassen fra Hildegunn kan gi god bruning fremover. Jeg bør vel se opp for rasister når jeg kommer til Norge i sommer.
Påskedag: Innvielse av ny kirke i Falayan Plaque med imam, landsbysjef og 180 andre på plass. På et par måneder har ivrige hender bygd denne flotte kirken. Menigheten tar det lenger tid å bygge, men den vokser stadig både i bredde og dybde. Sa vi påsketopp? Kirken ligger på en høyde - godt synlig lang vei (og med god lufting i varmen). 
Barnekoret med svarte, røde og hvite bånd, som symboliserte at Jesu blod renser for synd og gir nytt liv.
2. påskedag: På toppen av gjestehuset er vi i ferd med å skifte til sementtak for tiden. 2. påskedag legges første sement lag, slik at taket blir tett. Håper den andre regnbygen på 1/2 år venter til det er gjort.
Hele veien soler vi oss - både i varmen her 
og i det grensesprengende påskebudskapet om forsoning og nytt liv! 
Fortsatt god påske!