Velsignet jul!

Flacke-posten advent 2010

Adventslys og adventsduk er på plass. En og annen julesang lyder ”fra boks”. Ellers er det bare kalenderen som minner oss om høytiden som nærmer seg. Bamako er verken preget av Christ eller mas, og vi er glad for å slippe maset. Innpakningen setter vi pris på, selv om vi her kan oppleve den mer lik originalen. Men Gaven er mer nydelig, verdifull og evig enn noe annet. Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Han kom sjøl for å gjenopprette forholdet vårt til han. La oss ta imot Ham og undre oss og gi Ham den ære Han fortjener. 

Dette året blir i alle fall ikke jula ”brukt opp” på forhånd. Julaften kommer vel heller som på kjerringa. 21.12. lander vi på Karmøy lufthavn. Vi gleder oss stort til å feire sammen med våre i Nyevegen 4. Vi håper også å få ordna med nye leietakere i de to husene våre og får med oss arbeidermøte i Normisjon før vi er tilbake i Mali 7. januar.

Familielivet ble i år levd til fulle i sommer. På Karmøy med Hildegunns folk og med oppussing av vårt nye gamle hus. Og på Sunnmøre med Roars folk i Ulsteinvik og på Flackebo. Det ble ganske mye fjelliv – for mye for noen, aldri nok for andre. I alle fall så mye at statistikken over fjelltopper denne gangen må overlates til hytteboka. Ikke minst var det viktig for oss å være sammen med de aldrende foreldrene våre – og etterkommerne, som her presenteres som vi pleier i denne ”årsrapporten”.

Kristine avsluttet livet på Lundeneset Videregående skole etter tre gode år der – det siste med både foreldre og Åsbjørn langt borte. Nå stortrives de to med mye fjell- og folkeliv på Nordfjord Folkehøgskole ved Sandane – og kort vei til Sunnmøre. Kristine har forresten ansvar for skolens misjonsprosjekt i Nepal.

Eline har avsluttet en etappe med krevende studier på handelshøyskolen i Bergen. Hun overrasker stadig seg selv med gode resultater, men jobber også iherdig for det. Hun reiser i romjula til USA for et halvt års studier i Cincinnati, men vender nok tilbake til byen mellom de syv fjell for å fullføre studieløpet der.

Hanne, Tor Halvar og Kasper lever godt på Kringsjå studentby i hovedstaden. Sjarmtrollet på 1 ½ er travelt opptatt med mange ting – høyt og lavt, i barnehagen og hjemme. Han setter nok mye av dagsorden. Hanne har ett år igjen på medisinstudiene sine, og Tor Halvar studerer data, etter å ha pauset seg med Kasper i vår.

Vi ”gamle” bor nå på andre året i Bamako, hovedstaden i Mali. Der leder Roar Mission Protestante Norvégienne (Normisjon i Mali), mens Hildegunn har ansvar for gjestehuset vårt, i tillegg til litt franskstudier. Vi bor godt like ved kontoret og gjestehuset på Hippodrome. Å leve som rike i et av verdens fattigste land er både krevende og meningsfullt.

Vår rolle som misjonærer er ikke ”å gjøre jobben”, men å hjelpe malierne selv til å gjøre den. Det er det som gir mest resultater på sikt, når vi ikke lenger er der. Dette gjelder både i bistandsarbeidet og i menighetsbyggingen. ’Det er forskjell på å gi mennesker fisk og å lære dem å fiske.’ Det er sant også ved menneskefiske.

 Ved nyttår avsluttes det største bistandsprosjektet vårt etter åtte års arbeid i tre malinkékommuner. Hølje og Anita Haugsjå har sammen med prosjektarbeiderne og lokalbefolkningen bidratt til store forandringer i malinkéenes hverdagsliv. 900 brønner, 53 helsehager, 17 møller, 3 helsesenter, 4 fødestuer, utvikling av malinké som skriftspråk, helseopplysning, holdningsskaping mot kjønnslemlesting, opplæring av alfabetiseringslærere og kvinnegrupper med ansvar for hager og møller...

Også i kirka skjer det mye. Skuffelser og utfordringer er det nok av. Men vi ser en vekst både i bredden og i dybden. Mange nye døpte, ikke minst blant malinkéene, men også de andre folkeslagene ”våre”, khassonkéene, fulanerne og bambarafolket. Det viktigste vi kan bidra med er opplæring – gjennom bibelskole og seminarer, som modeller, medvandrere og veiledere. Vi har vært gode på hodet (kunnskap) og hånden (ferdighet), og vektlegger nå mer hjertet (gudsliv og integritet) i lederbyggingen. Målet er at den voksende, men svake kirka skal bli sterk og uavhengig og leve ut Guds hensikter med den.

Et julebilde fra hverdagen. Vi sitter under et stråtak sammen med en fulanerfamilie og dyrene deres. Stille samtale. Enkel godhet. Fredfull atmosfære. Åpen himmel. Kanskje noe ala første julenatt – med gjetere og engler?

”Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden

blant mennesker som Gud har glede i!”

Vi ønsker alle dere kjære venner og slektninger

ei god julehøytid og et velsigna nytt år!

Hildegunn  (hildegunn.flacke@gmail.com) og Roar  rflacke@gmail.com)

Les mer herfra på bloggen vår: bamrof.blogspot.com. Gaver kan sendes til konto 1503 02 13537 og merkes ”Normisjons arbeid i Mali”. Postadresse i jula: c/o Georg Grindhaug, Austigard 25, 4270 Åkrehamn.

Bushbesøk

Ikke presidentbesøk, nei. Men søster Kristin og hennes Eldar var på visitt - og sammen besøkte vi mange flotte malinkéer, khassonkéer og fulanere i bushen.

Det begynte med møte i Koba, der 5 malinkéer ble døpt. En av dem kom også med fetisjene sine til brenning. Han ville markere slutten på sitt gamle liv med frykten for onde ånder.

I Bilko ble vi igjen overrasket av jegersalutt, sang og dans når vi skulle visittere en ny hage og sjekke mølla som har fått navn etter Hildegunn. Mye takknemlighet i en landsby som har fått livsvilkårene forandret med to helsehager, mølle, mange brønner og alfabetisering.

Et høydepunkt var det å besøke et par fulanerfamilier som nettopp var ankommet vintercampen sin. En fredfull atmosfære med drøs, smil, dyreliv og fulanerkost og med Adama Bah som behagelig og vis guide.

Det var en del av bushopplevelsene - inklusive siste bilde av en bushbrann som spredte seg til en malinkélandsby. Byopplevelsene var nok mer masete, men uten Christ-maset som vi er vant til i gamlelandet.