Drøm om kirke

Eller rettere sagt kirkebygg. For menigheten er en realitet - og den vokser. Menighetsbygging er viktigere enn kirkebygg. Men noen ganger er det greitt å ha et sted å være under tak. Den unge menigheten i Falayan Plaque begynte på et tun, som normalt her. Så leide de et rom, som fort ble for trangt. Selv om de kunne være 40 mennesker på mindre enn 10 kvm, fortsatte de å samles. Helt til de ble kastet ut av den muslimske eieren som ikke ville ha gudstjenester der. Gudstjenestene ble så flyttet til tunet til en av lederne - helt til også han ble kastet ut av eieren. Men menigheten har ei tomt på høyden, gitt av landsbysjefen. Der vil nå bygge sitt eget kirkebygg - synlig på lang vei.

'Der 2 eller 3 eller 70 er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem'
Ivrige hender har allerede laget 1300 brikker til nytt kirkebygg (til høyre).
Kan første byggetrinn bli ferdig før regntida?

"Det har åpnet seg en stor dør for en rik virksomhet, og det er mange motstandere." (1.Kor.16,9) Slik er det i Falayan Plaque. Stor åpenhet. Mange muligheter. Eneste menighet i en voksende forstad til Bamako, ved en ny gjennomfartsåre. 2000 mennesker samlet til møte med fokus på frelse og helbredelse. Predikanten var invitert av den animistiske landsbysjefen. Og stadig nye kommer til gudstjeneste. Over 70 sist søndag, da vi var der i det provisoriske "teltet". Åpne dører! Men altså - også tydelig motstand fra muslimer.

Etter gudstjenesten demonteres det meste og bæres noen hundre meter ned i dalen.

Menigheten trenger mye forbønn fremover - og støtte til å bygge både menighet og kirke. Her er en link om du vil være med på det: http://normisjon.no/index.php?kat_id=358&p_id=67

Ny ledelse for voksende kirke

Sist helg var det generalforsamling for EELM (Église Evangelique Lutherienne du Mali), kirka som er et resultat av Normisjons arbeid i Mali. Engasjementet var høyt og samtalene til tider heftige. Blant annet ble det vedtatt et nytt lovverk, som innebærer at kirka har en mer gjennomført struktur med synode, 4 distrikter og lokale menigheter. Den unge kirka vokser både i bredde og dybde. Men fortsatt er den sårbar og avhengig av mye støtte i form av lederutvikling og rådgivning, økonomi og forbønn. Fulaneren Adama Bah ble valgt til ny president. Han er en leder med visdom, tillit og integritet. Han og resten av kirkestyret trenger mye forbønn i tiden som kommer.

Ivrige samtaler under kirkens generalforsamling på bibelskolen i Bafoulabé

Det nye kirkestyret (f.v.): Adama Bah (president), Nyagali Diarra, Gagny Dansoko,
Justin Tierno, Simbo Sissoko, Seko Keïta og Moussa Diawara (foran).

Ekteskap og fengsel

For å unngå misforståelser bør vi kanskje heller si bryllup og fengselsbesøk. Skapet vårt oppleves i alle fall ikke som et fengsel. Noen opplever det nok slik. Ikke minst de unge jentene her som påtvinges en mye eldre mann, som gjerne har ei eller to koner fra før og anser konene som sin eiendom.

Slik var det heldigvis ikke for dem vi var i bryllup til på søndag - Abraham og Claire (datter av Maryama, Hildegunns nærmeste medarbeider). Staselig bryllup med omfattende katolsk liturgi der brudeparet måtte svare for seg mye mer enn et par "ja". Og frisk korsang som kuliminerte med dans ved brudepar og gjester, før den to timer lange vielsen fortsatte. Etterpå ble 4-500 gjester bespist.

På vei inn i fengselet med
brød og Livets brød

Hjertelig mottatt av
muslimsk fengselsledelse

Dagens fengselsbesøk var like fengslende. Fanger stuet sammen med trange kår, men likevel positive som få. I hver av de 4 cellene ble jeg bedt om å komme med et budskap og å be for dem som var der. I Norge ville vi kanskje blitt buet ut før vi hadde åpnet munnen. Her var responsen smil og applaus og Amen! Må Gud velsigne disse sine minste små - og dem som hver uke besøker dem med omsorg, brød og det glade budskapet om frihet for fanger!