Slipegrupper

Groupes d'Affilage er mentorgrupper som har navnet sitt fra Ordspråkene 27,17: "Jern slipes med jern, og det ene menneske sliper det andre." Hensikten er å hjelpe hverandre å vokse som Jesu disipler. Det er grunnleggende når vi skal bygge ledere, både i Mali og Norge. Vi har tre elementer i lederbyggingen - hode (kunnskap), hånd (ferdigheter) og hjerte (gudsforhold og integritet). Vi har gjerne vært gode på hode og hånd. Nå ønsker vi å styrke hjertedelen. Derfor startet vi for halvannet år siden et program med slike mentorgrupper. Gerson Celeti fra Gå Ut Senteret, som har stått i spissen for dette, har nettopp vært her for å evaluere og utvikle dette. Tross en del organiseringsproblemer, har gruppene betydd mye for mange av deltakerne. Det startes nå nye grupper og vi ber om at Gud må få anledning til å slipe oss slik Han vil. I tillegg vil vi utvikle et program for individuell oppfølging/medvandring. På bildet ser vi representanter for tre nye grupper i Tambaga-distriktet.

Kronologisk tilnærming

Vi nevnte forleden et seminar på bibelskolen i Bafoulabé. Da er det på tide med et bilde av den flotte flokken med seminardeltakere. Og hva betyr temaet for seminaret? Det viser til en kronologisk måte å fortelle bibelhistorien på som er tilpasset både den muslimske og den muntlige kulturen som preger folkegruppene her i Mali. Seminaret ble en oppmuntring til å bruke elementer fra kultur og hverdagsliv her i formidlingen av verdens beste budskap. Gerson Celeti (Gå Ut Senteret) og Jim & Jennifer Bowers (misjonærer i Kayes) stod for undervisningen denne seminaruka.

Vi klipper fra...

Flacke-posten advent 2011 

Gud ble menneske. Den opphøyde ble den nedbøyde.  Fjernt fra det en muslim kan forestille seg – 

ufattelig for oss alle. Likevel den mest grensesprengende hendelsen verden har sett. Og starten på vår tidsregning. Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Han kom sjøl for å gjenopprette forholdet vårt til han. La oss ta imot Ham og undre oss og gi Ham den ære Han fortjener. 

Også i år forlater vi de julenære omgivelsene i Mali og drar til høstrammen i gamlelandet. Men rammen blir med årene mindre og mindre viktig – i forhold til bildet, som er nydelig. Og nå gleder vi oss stort til å feire høytiden sammen med Kristine og Eline på Karmøy – og nær Hildegunns familie. Roar får seg også noen førjulsdager med mor Johanne, som har flytta til omsorgsbolig i Ulsteinvik. Hanne, Tor Halvar og Kasper treffer vi på veien ut igjen i begynnelsen av januar.

Sommeren var for oss avkjøling, familieliv, slektsbesøk, fjellturing, snekring og jobb. Karmøy, Sunnmøre og Gå Ut Senteret. Flotte uker med avkobling og litt tilkobling. Tilbygg på hytta med bed/bod/bad(stu) må nevnes, men ellers tretter vi ikke lenger leserne med husdetaljer. Kolåstinden og Romedalstinden var drømmeturer, ellers henviser vi til statistikken i hytteboka. Men viktigst for oss var samværet med aldrende foreldre og livsfriske etterkommere.

Kristine er blitt student – meteorologi og oseanografi i Bergen. Slutt på leirlivet på internat- og folkehøgskole. Men friluftslivet leves også etter Nordfjord Folkehøgskole, der hun var elev og Åsbjørn stipendiat. Han studerer også i Bergen – på Lærerakademiet.

Eline var i vårhalvåret utvekslingsstudent i ved universitetet i Cincinatti (USA). Nå holder hun på å avslutte studiene ved handelshøyskolen i Bergen, og har allerede fått jobb i et stort internasjonalt revisjonsfirma i Stavanger. Hun er på mange måter enestående og makeløs.

Hanne, Tor Halvar og Kasper holder til i Tigerstaden – enn så lenge. Krøllasen på 2 ½ har mange jern i ilden både i barnehagen og hjemme. Han preger nok mye av dagliglivet der på Kringsjå. Men om en måned eller to får han konkurranse fra en ny liten kjekkas, som har meldt sin ankomst. Forhåpentligvis rekker Hanne å gjøre ferdig siste eksamen før det skjer. Fra august skal hun ha turnustjeneste på Volda sykehus – førstevalget, selv om hun var blant de siste som fikk velge. Tor Halvor satser på å bli ferdig med datastudiene sine før flyttinga.  

Vi halvgamle lever på tredje året i Bamako, hovedstaden i Mali. Der leder Roar Normisjons arbeid i landet, mens Hildegunn har ansvar for misjonens gjestehus. Livet her skiller seg på mange måter fra det vi har i Norge – materiell fattigdom, kulturell annerledeshet, stor gjestfrihet, tålmodighetskrevende (u)vaner, kaotisk trafikkbilde, trykkende varme… Vi opplever at vi får leve i et land med mange flotte mennesker og med store muligheter til å gjøre en forskjell i manges liv. I løpet av neste høst avslutter vi som planlagt tjenesten her og skal i første omgang sannsynligvis bo i Nyevegen 4 i Åkrehamn.

I høst hadde vi besøk av søster Siv og svoger Eivind. På et par uker fikk de oppleve noe av livet her og treffe mange mennesker. Møtet med folk i malinkélandsby og fulanercamp satte nok mest spor. Dyrelivet her i Vest-Afrika myldrer ikke som i øst og sør. Men folkelivet er fargerikt. Vi driver blant khassonkéer, malinkéer, fulanere og bambaratalende. I menighetene våre er det også folk fra mange andre folkeslag. Og medarbeiderne våre kommer fra Uganda, Færøyene, Sveits, Mali, Norge - og Kamerun. Spennende mangfold!

Vi kom nettopp fra gudstjeneste i Falayan Plaque, den nyeste og mest voksende menigheten ”vår” her i Bamako. En av grunnene til at gudstjenestene her varer dobbelt så lenge som i Norge, er at folk griper anledningen når ordet er fritt for hilsener og bønne-emner. Og selv om dette er mennesker som sliter med livene sine, så hører jeg ofte ordet ”abarka” – takk. Mange takker Gud for hans omsorg og beskyttelse siste uke. Og i dag var det også takkeemner fra folk som var blitt friske fra sykdom. En av dem var ei kvinne som lenge hadde fått forbønn for øynene sine, som nesten ikke kunne se. Nå hadde hun fått synet tilbake. Takken lyste og lovsangen bruste i gudstjenesten.



Et lite glimt fra en annen takkegudstjeneste for vel 2000 år siden: ”Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser…  Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

«Ære være Gud i det høyeste,

og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!»

Vi ønsker alle

ei god julehøytid

og et velsigna nytt år!

Hildegunn (00 223 78128455, hildegunn.flacke@gmail.com) og Roar (00 223 78798138, rflacke@gmail.com)

Les mer om liv og tjeneste i Mali på bamrof.blogspot.com.

Gaver kan sendes til konto 1503 02 13537 og merkes ”Normisjons arbeid i Mali”.

Postadresse i jula: c/o Georg Grindhaug, Austigard 25, 4270 Åkrehamn.

Fisketur uten fisk og tur

Innimellom seminarøkter og samtaler, innvilger vi oss en fisketur om lag der Svartelva går over i Senegalfloden. Målet er min første Nilabbor - lekkerfisken i Mali. Men den lar seg ikke lure - tross kyndig ledelse av fiskeeksperten vår, Alf Halvorsen. En mager trøst at heller ikke Alf eller Gjermund fikk noe. Skitt fiske. Seminaret handlet forresten om menneskefiske med kronologisk tilnærming. Og der er fangsten langt større - både med not og stang.