Tilbake i Mali

Nesten fem måneder etter at vi måtte evakuere fra militærkuppet, er vi igjen tilbake i Mali. Vi = Alf Halvorsen, Gjermund Lygre, Therese Glendrange og meg, Roar. Oppdraget er klart: Etablere en base i Senegal, ta igjen arbeid som venter, finne mer ut om situasjonen i land og kirke og overlappe den nye direktøren, Therese, som overtar når jeg drar hjem 27. september. Situasjonsrapport:

 

Tross vellykket distribusjon av hirse og ris, er det mange som sulter. Ett måltid ris om dagen gir ikke mye energi. Men mye regn gir håp om god avling i høst. I slutten av september kommer maisen. I november blir det hirse. Men Alf og Gjermund, som er i Bafoulabé nå, melder om for mye regn der og i Tambaga. Mange hus er ødelagt, og deler av avlingen har tatt skade. 

Regntid med grønn natur og overfylt Bakoy-elv.
Foto: Gjermund Lygre

En ny midlertidig samlingsregjerning er i ferd med å etableres. Det gir håp om mer stabilt styre, slik at de ulike krisene i landet kan tas tak i. Men det er langt frem til det kan holdes valg. Og vil regjeringen kunne holde sammen med både tilhengere og motstandere av kuppet på lag?

 

Det gjøres nye forsøk på forhandlinger med islamistene, som er i ferd med å innføre sharia i det okkuperte nord-Mali. Men de fleste tenker at krig er uunngåelig. Og den kan bli langvarig. De fleste maliere vi har snakket med ser ut til å ha en overdreven tro på hva hæren kan utrette. Men islamistene er sannsynligvis bedre rustet. Og hva vil de ulike islamistiske grupperingene gjøre dersom de kommer under press? Vil de trekke seg tilbake eller infiltrere i flere byer? Vil de igjen satse på terror og kidnappinger? Eller ser de muligheter gjennom den generelle radikaliseringen og politiseringen av islam som vi nå ser i landet?

 

Rapportene fra menighetene ”våre” er så langt gode. Regelmessige gudstjenester og flere ledere som tar ansvar. Det var godt å være på gudstjeneste i N’tomikorobougou i dag og høre sangen og kjenne på fellesskapet. Og bli oppdatert av lederne etterpå. Fortsatt formidler Guds menighet liv og håp. Hvor lenge vi kan drive misjon i Mali vet vi ikke. Det haster med å bygge kirken sterk med ledere som tjener med integritet og kompetanse.

 

Tirsdag drar vi til Tambaga og deretter videre sammen med Alf og Gjermund til Kedougou i sør-øst-Senegal. Der skal vi forberede base før de andre misjonærene kommer i løpet av de neste ukene. Håpet er at vi får minst mulig bruk for den. Sikkerheten kan vi ikke ta lett på, men det er i Mali vi vil være. Selv om ”langtidsvarselet” viser mørke skyer, har vi et håp om at misjonærene snart kan bo i vest-Mali.