Velsignet jul!

Flacke-posten advent 2010

Adventslys og adventsduk er på plass. En og annen julesang lyder ”fra boks”. Ellers er det bare kalenderen som minner oss om høytiden som nærmer seg. Bamako er verken preget av Christ eller mas, og vi er glad for å slippe maset. Innpakningen setter vi pris på, selv om vi her kan oppleve den mer lik originalen. Men Gaven er mer nydelig, verdifull og evig enn noe annet. Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Han kom sjøl for å gjenopprette forholdet vårt til han. La oss ta imot Ham og undre oss og gi Ham den ære Han fortjener. 

Dette året blir i alle fall ikke jula ”brukt opp” på forhånd. Julaften kommer vel heller som på kjerringa. 21.12. lander vi på Karmøy lufthavn. Vi gleder oss stort til å feire sammen med våre i Nyevegen 4. Vi håper også å få ordna med nye leietakere i de to husene våre og får med oss arbeidermøte i Normisjon før vi er tilbake i Mali 7. januar.

Familielivet ble i år levd til fulle i sommer. På Karmøy med Hildegunns folk og med oppussing av vårt nye gamle hus. Og på Sunnmøre med Roars folk i Ulsteinvik og på Flackebo. Det ble ganske mye fjelliv – for mye for noen, aldri nok for andre. I alle fall så mye at statistikken over fjelltopper denne gangen må overlates til hytteboka. Ikke minst var det viktig for oss å være sammen med de aldrende foreldrene våre – og etterkommerne, som her presenteres som vi pleier i denne ”årsrapporten”.

Kristine avsluttet livet på Lundeneset Videregående skole etter tre gode år der – det siste med både foreldre og Åsbjørn langt borte. Nå stortrives de to med mye fjell- og folkeliv på Nordfjord Folkehøgskole ved Sandane – og kort vei til Sunnmøre. Kristine har forresten ansvar for skolens misjonsprosjekt i Nepal.

Eline har avsluttet en etappe med krevende studier på handelshøyskolen i Bergen. Hun overrasker stadig seg selv med gode resultater, men jobber også iherdig for det. Hun reiser i romjula til USA for et halvt års studier i Cincinnati, men vender nok tilbake til byen mellom de syv fjell for å fullføre studieløpet der.

Hanne, Tor Halvar og Kasper lever godt på Kringsjå studentby i hovedstaden. Sjarmtrollet på 1 ½ er travelt opptatt med mange ting – høyt og lavt, i barnehagen og hjemme. Han setter nok mye av dagsorden. Hanne har ett år igjen på medisinstudiene sine, og Tor Halvar studerer data, etter å ha pauset seg med Kasper i vår.

Vi ”gamle” bor nå på andre året i Bamako, hovedstaden i Mali. Der leder Roar Mission Protestante Norvégienne (Normisjon i Mali), mens Hildegunn har ansvar for gjestehuset vårt, i tillegg til litt franskstudier. Vi bor godt like ved kontoret og gjestehuset på Hippodrome. Å leve som rike i et av verdens fattigste land er både krevende og meningsfullt.

Vår rolle som misjonærer er ikke ”å gjøre jobben”, men å hjelpe malierne selv til å gjøre den. Det er det som gir mest resultater på sikt, når vi ikke lenger er der. Dette gjelder både i bistandsarbeidet og i menighetsbyggingen. ’Det er forskjell på å gi mennesker fisk og å lære dem å fiske.’ Det er sant også ved menneskefiske.

 Ved nyttår avsluttes det største bistandsprosjektet vårt etter åtte års arbeid i tre malinkékommuner. Hølje og Anita Haugsjå har sammen med prosjektarbeiderne og lokalbefolkningen bidratt til store forandringer i malinkéenes hverdagsliv. 900 brønner, 53 helsehager, 17 møller, 3 helsesenter, 4 fødestuer, utvikling av malinké som skriftspråk, helseopplysning, holdningsskaping mot kjønnslemlesting, opplæring av alfabetiseringslærere og kvinnegrupper med ansvar for hager og møller...

Også i kirka skjer det mye. Skuffelser og utfordringer er det nok av. Men vi ser en vekst både i bredden og i dybden. Mange nye døpte, ikke minst blant malinkéene, men også de andre folkeslagene ”våre”, khassonkéene, fulanerne og bambarafolket. Det viktigste vi kan bidra med er opplæring – gjennom bibelskole og seminarer, som modeller, medvandrere og veiledere. Vi har vært gode på hodet (kunnskap) og hånden (ferdighet), og vektlegger nå mer hjertet (gudsliv og integritet) i lederbyggingen. Målet er at den voksende, men svake kirka skal bli sterk og uavhengig og leve ut Guds hensikter med den.

Et julebilde fra hverdagen. Vi sitter under et stråtak sammen med en fulanerfamilie og dyrene deres. Stille samtale. Enkel godhet. Fredfull atmosfære. Åpen himmel. Kanskje noe ala første julenatt – med gjetere og engler?

”Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden

blant mennesker som Gud har glede i!”

Vi ønsker alle dere kjære venner og slektninger

ei god julehøytid og et velsigna nytt år!

Hildegunn  (hildegunn.flacke@gmail.com) og Roar  rflacke@gmail.com)

Les mer herfra på bloggen vår: bamrof.blogspot.com. Gaver kan sendes til konto 1503 02 13537 og merkes ”Normisjons arbeid i Mali”. Postadresse i jula: c/o Georg Grindhaug, Austigard 25, 4270 Åkrehamn.

Bushbesøk

Ikke presidentbesøk, nei. Men søster Kristin og hennes Eldar var på visitt - og sammen besøkte vi mange flotte malinkéer, khassonkéer og fulanere i bushen.

Det begynte med møte i Koba, der 5 malinkéer ble døpt. En av dem kom også med fetisjene sine til brenning. Han ville markere slutten på sitt gamle liv med frykten for onde ånder.

I Bilko ble vi igjen overrasket av jegersalutt, sang og dans når vi skulle visittere en ny hage og sjekke mølla som har fått navn etter Hildegunn. Mye takknemlighet i en landsby som har fått livsvilkårene forandret med to helsehager, mølle, mange brønner og alfabetisering.

Et høydepunkt var det å besøke et par fulanerfamilier som nettopp var ankommet vintercampen sin. En fredfull atmosfære med drøs, smil, dyreliv og fulanerkost og med Adama Bah som behagelig og vis guide.

Det var en del av bushopplevelsene - inklusive siste bilde av en bushbrann som spredte seg til en malinkélandsby. Byopplevelsene var nok mer masete, men uten Christ-maset som vi er vant til i gamlelandet.

Rundtur

I begynnelsen av november hadde vi en rundtur til de fire distriktene våre - Oussoubidiagna, Bafoulabé, Tambaga og Bamako. Gerson Celeti fra Gå Ut Senteret var med for å evaluere og følge opp det nye programmet med mentorgrupper. Journalist Åse Fredrikke Ree fikk med seg mye godt stoff til Agenda 3.16. Følg med i dette misjonsmagasinet vårt fremover. Ellers hadde vi mange møter og samtaler med medarbeidere og flotte mennesker i dette gjestmilde landet. Her er noen bilder fra turen.

Oussoubidiagna +

Stamping på Djakité-tunet.

Kristian og Møyfrid Moskvil, nye lærere - på stabsandakt.

Åse Fredrikke i aksjon for Agenda 3.16.

Prosjektsykepleier Ezekiel med døtrene sine.

Hildegunn med nydøpt datter av bibeloversetter Jean Mari.

Vaksinering og kontroll på helsesenteret i Touba.

 Bafoulabé

Gerson i aksjon med mentorgruppa i Baf.

Flodhestsafari der svartelva og hvitelva møtes og blir til Senegalfloden.

 Tambaga +

Evangelist Sekou deler ut nattverd under gudstjenesten i Tambaga.

På bambarabibelens grunn - under gudstjenesten. Men er de gift?

Overraskelser møter oss stadig her.

Kveldsmøte i Tondiji.

Tur med natur og kultur

Vi hadde en liten tur på byen i går. Det er vel ikke akkurat natur og kultur folk forbinder med kaotiske Bamako sentrum. Men det fikk vi. Den nye parken som ble åpnet i forbindelse med Malis 50 års jubileum, er faktisk en av Afrikas største byparker. En fin opplevelse!
Innlemmet i parken er også nasjonalmuseet. Vi fikk med oss åpningen av en samarbeidsutstilling med afrikanske og blant annet 7 norske kunstnere - "Nord møter vest". Kunstprofessor og bispesønn Ole Lislerud ledet prosjektet, og kona hans, Marian Heyerdahl (datter til Erik Heyerdahl) er her avbildet med et av sine verk. Hildegunn poserer sammen med av en av Danmarks mest kjente kunstnere, Bjørn Nørgaard - foran hans kreasjon.

Medarbeiderfellesskap

Påfyll, bønn, fellesskap.... Det årlige misjonærmøtet er "bien passé" - i stua vår her på Hippodrome. Vi har blitt enige om 12 verdier som vi vil skal prege fellesskapet vårt og 14 satsingsområder for de nærmeste årene. Etterpå fikk arbeidsutvalget behandlet mange saker, som er viktige for arbeidet her. Vel ferdige var veiene tørre nok til at Oussou-folket kunne dra nordover. Endelig er også de "hjemme" og kan komme i gang med tjenesten blant khassonkéene.

Alle bortsett fra familien Deriaz var der da vi sang "This litle light of mine". Den spilles inn i alle Normisjons verdenshjørner og skal fremføres samlet under 10 års jubileet i januar. Navnene og annet snacks finner du under Mali på www.normisjon.no.

Félicitations, Mali!

Gratulerer med dagen, Mali! 50 år etter frigjøringen fra fransk kolonivelde er verd å feire. Mali er, særlig etter demokratiseringen i 1992, et av de mer fredlige demokratiene i Afrika med om lag 13 millioner innbyggere. Mer enn 90% av befolkningen er muslimer, men landet har reell religionsfrihet. Samtidig er det et av de "fattigste" landene i verden med store utfordringer, blant annet i form av korrupsjon, analfabetisme, barnedødelighet og Al Quaida-grupper som lusker ved ørkenen i nord.

Dagen er feiret med militærparade og høytideligheter foran de mange selebre gjestene fra andre land. Etter sikkerhetsadvarsler har vi holdt oss unna sentrum av Bamako i dag. Noen glimt har vi fått på TV og med fly som svever i det blå. Ganske forskjellig fra en norsk 17. mai. Men til lykke med de 50 årene!

Sandjiba

Sandjiba, alias Hølje Haugsjå, har reist hjem til Treungen sammen med sin Anita og Mathias - etter lang og god tjeneste blant malinkéene. Men sandjiba har vi fortsatt i ordets egentlige betydning - høljeregn/styrtregn. I natt for eksempel høljet det ned om lag 80 mm regn på noen timer - like mye som det kommer i Timbouktou på ett år. Vi "regner" med at det førte til nye skader på mange skrøpelige hus. Men heldigvis har vannet ellers dalt i passelige doser så langt denne regntiden. Og det ser bra ut for avlingene om det fortsetter slik et par uker. Og så har det gitt en behagelig bieffekt for oss i form av klar luft og god temperatur.

Like beleilig kom ikke regnet for Salif Keita og de vel 100.000 menneskene som var kommet for å høre på ham i Bamako sentrum. Han er Malis store sønn og verdenskjent som trubadur og albinos.Vi gikk glipp av konserten, som var Salifs gave i forbindelse med 50 års jubileet for Malis løsrivelse fra fransk koloniherredømme. Det feires særlig på frigjøringsdagen 22. september. Vi får se om vi trosser sikkerhetsadvarslene og beveger oss ned i sentrum på onsdag.

Back in business

Sjarmtrollet Kasper

Vi klipper fra Flacke-posten august 2010
Da er vi vel på plass i Bamako etter noen flotte uker i gamlelandet. Der har vi surfet på bølger av famlieliv, vennetreff, fjellturer og jobbøkter. Vi har mesket oss med savnede herligheter som reker, is og pølser. Vi har brukt mye tid sammen med foreldrene, jentene og guttene våre – ikke minst sjarmtrollet Kasper. Og vi har fått med oss givende dager på Gå Ut Senteret sammen med gode medarbeidere.

"Ørkenrose"

Det er spennende å komme tilbake til Mali. Ikke på samme måte som i fjor. Nå vet vi mer hva vi går til, og vi har det veldig godt her vi er. Men på andre måter. Hvordan har regntida vært, for eksempel? For folket her er de 3-4 månedene fra juni avgjørende viktig for livet resten av året. I år begynte det dårlig med lite regn de første halvannen månedene. Det så kritisk ut i deler av Vest-Afrika. Og bønnene var mange. De siste tre ukene har vi vært velsignet med en god del edle dråper. Vær med å be om rikelig og jevnt regn de neste ukene, slik at avlingene blir gode.

Kirkepresident Etienne Keita og Roar

Men regntida er spennende også på en annen måte. Det er ei tid med generelt laber aktivitet på grunn av regnet. Det berører også virksomheten vi står i her – både innenfor utvikling og menighetsbygging. I tillegg er aktivitetsnivået gjerne lavt på grunn av misjonærenes sommer-fravær. Vi kan gjerne sole oss i at det viser viktigheten av at vi er her. Men minst like mye vitner det om at vi ennå ikke har nådd målet om å gjøre arbeidet egenavhengig. Det er en møysommelig prosess, som handler om å bygge mennesker med hjertet på rett plass. Selv om kirka vokser, er den svak og avhengig av vår støtte i lang tid fremover.


La oss likevel ta med et par sommereksempler på at kirka modnes og tar ansvar. På forsommeren hadde vi noen økonomiseminarer som synliggjorde at kirka er i ferd med å ta mer ansvar for egen fremtid. Videre er det flere menigheter og grupper som har regelmessige samlinger i misjonærenes fravær enn for noen år siden. Og i begynnelsen av august ble tre kvinner døpt i Tambaga – i regi av våre nasjonale medarbeidere. Til slutt et eksempel til etterfølgelse: Hver kveld hele året samles kirkepresidentens familie på tunet til andakt. Store og små er med både i bønnen og når tanker om Guds Ord deles.

Godgutten Jean og Hildegunn

Vi er midt i fastemåneden ramadam. Mange er kraftløse – også fordi det er 8 måneder siden siste avling. Be om både vann og levende vann for khassonkéer, malinkéer, fulanere og de andre folkene her. Nå ser vi frem til at de andre misjonærene kommer ut igjen i løpet av ukene som ligger foran. Takk for oppmuntringer og forbønn – og for gaver til arbeidet!

Før første hjemreise

Vi klipper fra Flacke-posten juni 2010

En liten hilsen fra Bamako – like før vi reiser til et par måneder med ferie og jobb i Norge. Det første året i Mali har vært både godt og krevende. Vi har blitt kjent med mange spennende mennesker – tross språk- og kulturutfordringer. Og vi har sett at det nytter  – det blir ganske mye ut av de relativt små ressursene vi har til disposisjon. Liv er forandret – både ved evangeliets kraft og gjennom de ulike prosjektene våre.

På bloggen vår har vi skrevet om noe av det som har skjedd siden siste flackepost. Vi har blant annet flytta til det huset der vi håper å få bo resten av vår tid her. Det ligger tvers over gata ved kontoret og gjestehuset vårt. Nå kan vi komme og gå til arbeidsplassene våre tidlig og seint – uten å kjøre i den enerverende trafikken her.

Ellers har vi hatt en periode med mye opplæring i samarbeidskirka vår. Etter påske starta vi et nytt løp som sikter på å bygge integrerte ledere som tjener Gud og mennesker med et helt hjerte. Det begynte med seminar i Bafoulabe og følges opp i mentorgrupper i distriktene.  Gerson Celeti fra Gå Ut Senteret var her i flere uker for å sette det hele i gang. Neste år skal årets deltakere lede nye grupper. Be om at Gud gjennom dette må forme oss slik han vil! 

I mai hadde vi dessuten økonomiseminar i de fire distriktene. Det er en oppfølging av en ny økonomimodell, som skal ansvarliggjøre kirka, klargjøre ansvarsforhold og hjelpe kirka til å bli gradvis mindre avhengig av misjonen. Sjøl håper jeg også på færre spørsmål om penger når vi møter kirkas ledere, slik at vi sammen kan fokusere på det viktigste.

Det største vi opplever her er når nye blir døpt. Og det skjer stadig. Ved påsketider var det dåp i flere av menighetene, i tillegg til at 25 malinkéer ble døpt på den årlige malinkéleiren. Dagens oppslag på normisjon.no er forresten om sjelden fulanerdåp her. Nylig ble 6 nye døpt i Oussoubidianja. Der har det skjedd mye spennende de siste månedene med blant annet nye kristne og brenning av amuletter. De siste ukene har noen venner fra Ghana vært der og gjort opptak av hele NT på khassonké. Det blir en ny mulighet for de fleste i området, som ikke kan lese eller skrive. Da har vi vært med i hele prosessen fra å gjøre khassonké til skriftsspråk, via lese- og skriveopplæring til å oversette og utgi NT og annen litteratur på papir - og nå også på kassetter.  Stort!

En av Ecuadormisjonærene våre sa en gang at de merket det der ute når det var sommerferie i Norge. Da hvilte misjonsforeningene og manges bønneliv. Våre nasjonale søsken trenger oss like mye om sommeren – og det er makt i foldede hender!

Nå gleder vi oss stort til å være sammen med jentene og guttene og foreldrene våre – i tillegg til alle dere andre som vi håper å treffe i løpet av sommeren.

God sommer til dere alle! 

I stedet for bildene i Flacke-posten, tar vi med et fra søndagsskolen i N'tomikorobougou sist søndag.

Og fra den felleskristne bønnevaken på stadion pinsedag.

De penga... 2

I januar innførte vi en ny modell for pengeoverføringer fra misjon til kirke. Den sikter på å ansvarliggjøre kirka og hjelpe den til gradvis å bli mindre avhengig av misjonen. I februar vedtok kirka et nytt reglement som blant annet tydeliggjør ansvarsforholdene mellom kirkas tre nivåer – synode, distrikt og lokalmenighet. Men en ting er å vedta noe på et papir – mer møysommelig er det å sette det ut i livet. 

Derfor startet vi i går en serie seminarer for å lære opp lederne på de tre nivåene til gode holdninger og ryddig praksis. Det begynte i Bamako og vil i mai bli videreført i de andre tre distriktene – Oussoubidiagna, Bafoulabé og Tambaga. Det er Siaka Coulibaly (vår regnskapsansvarlige), Justin Tierou (kirkas kasserer) og Therese Glendrange, som står for undervisningen. Og den sikter både på ”hodet, hjertet og hendene”.

Siaka og Justin i aksjon på økonomiseminar i Bamako.

Hode – hjerte - hånd

Når vi skal bygge ledere, så har vi tradisjonelt vektlagt ”hodet” (kunnskap) og ”hånden” (ferdigheter / hvordan gjøre ting). Slik har det kanskje vært både i Norge og i Mali. Fortsatt trenger vi å øke kunnskapen og ferdighetene, men det største behovet fremover er kanskje å styrke hjertesiden. Vi trenger å hjelpe hverande til intergitet og ekthet i livene våre, slik at det blir sammenheng mellom det som er inni oss og det vi sier og gjør. Vi ønsker å bygge ærlige ledere som følger Jesus av et heilt hjerte og tjener Gud og mennesker med troskap. 

Etter påske startet et nytt løp her for en slik disippel- og lederutvikling. I Bafoulabe hadde vi samlet både formelle og potensielle ledere av kirken til seminar sammen med en del misjonærer. Det ble starten på en prosess med mentorgrupper i distriktene, som fremover skal samles ukentlig for å hjelpe hverandre til vekst. Dette er et ledd i Normisjons nye program for lederutvikling i samarbeidslandene våre (COLT). Gerson Celeti fra Gå Ut Senteret, som er med i pilotgruppen for COLT, er her i flere uker for å undervise og modellere en god prosess i gruppene. Dette er så langt tatt godt imot i Bafoulabé og Oussoubidiagna. Denne uken står Bamako for tur. Neste år skal årets deltakere lede nye grupper i hvert distrikt. Be om at Gud gjennom dette må forme oss slik han vil! 

 Mentorgruppa i Bafoulabé er i gang.

Påskedåp

Vanligvis skjer det på påskedag. Denne gangen hadde menigheten i N’tomikorobougou, en av ”våre ” 3 menigheter her i Bamako, lagt opp til dåp på langfredag. Bibelen kobler dette sammen: ”Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv.” 11 unike mennesker fikk del i det nye livet. 4 voksne og 7 barn, blant annet 3 barn i pastorfamilien. 7 med full neddykking og 4 med overøsing. Vi kan forresten nevne at det like før påske var 25 som ble døpt på årets malinkécamp – i tillegg til 8 som bestemte seg for å følge Jesus. Det er som sagt ”større glede i himmelen...” – og kanskje et og annet ”shalala” her også!?

God påske! Det er ikke bare et ønske, men et faktum. Det som skjedde i Jerusalem den gangen garanterer for det!

Større glede...

"Det er større glede i himmelen over en synder som vender om..." sier Jesus. Daglig får titusenvis av mennesker nytt liv og forårsaker kontinuerlig gledesfest i himmelen. Sist år opplevde vi det 111 ganger i "kirka vår" i Mali.
Jeg innbiller meg at gleden er ekstra stor når en fulaner kommer hjem - slik vi var vitne til i dag. "Hamalah" ble døpt av Adamah Bah under et fulanerseminar utenfor Bamako. Han har, som mange av dette strengt muslimske folket, gått en lang og seriøs vei frem til dette valget. Men den indre og ytre kampen de kjemper fører gjerne til at de blir helstøpte som kristne. Vær med og be for ham om beskyttelse og vekst i tiden som kommer.
På bildet ser vi fra venstre Adamah, "Hamalah" og Oumar Diallou. Oumar reiser denne uken til Benin for å studere teologi på fulani med støtte fra oss. Be gjerne for ham også - og vær med i festen, om ikke annet med et lite "shalala"!

Her vil vi bo

Mens vi var i Oussoubidiagna for to uker siden fikk vi melding om at vi måtte flytte ut av huset vårt i Bamako innen to uker. Ønsket til den nye eieren veide tyngre enn oppsigelsesfrister og våre behov. Ei uke før fristen, fikk vi ny frist. Da hadde vi bare tre dager på oss på å pakke, nedmontere kjøkken og hangar og flytte våre og en annen misjonærfamilie sine saker og inventar. Men med god hjelp av våre nasjonale medarbeidere er vi nå på plass der vi ønsker å bo resten av tida vår i Mali – like ved kontoret og gjestehuset vårt. Vi var innstilt på halvannen måned ”i koffert” på gjestehuset. Men en raus kollega, Therese Glendrange, som skulle bo i det nye huset fram til sommeren tilbød seg å flytte tidligere. Vi har fått det veldig bra her og nyter at det er bare ett minutt til jobb for oss – og ikke minst at vi slipper den enerverende trafikken to ganger om dagen. Mer om den en annen gang. Her er huset - og en nabo...

 

Uro i fredelige Mali

Når vi var samlet til konferanse i Bafoulabé i forrige uke, var det uro i Bamako. Det begynte med at politiet stoppet en Sotrama (grønn minibuss) og ba om å få se papirene. Bussjåføren brukte litt for lang tid på å finne dem og politimannen ble nervøs. Han var redd for at sjåføren hadde våpen, og skjøt ham. Da brøt det løs. Alle busser og taxier streiket. Det var demonstrasjoner og brenning av dekk og politibiler. Politistasjoner ble angrepet. I Bafoulabé satt vi misjonærer og var glade for at vi ikke var i hovedstaden. Samtidig var vi urolige for at det hele skulle utvikle seg og spre seg. Våre maliske medarbeidere avdramatiserte det hele. 'Det er slikt som skjer.' Og nå er alt rolig.

Nord i Mali, mot Sahara-ørkenen er det også spenning. I flere år har tuaregene krevd større selvstyre. Dessuten er det Al-Qaida-grupper og narkotika- og våpensmugling. Det frarådes nå å bevege seg i ørkenen utenfor Timbouktou. Derfor droppet vi også turen dit i jula. En fransk bistandsarbeider, som ble kidnappet før jul, ble frigitt i siste uke i bytte med 4 Al-Qaida-personer som var fengslet i Mali. Samtidig er 3 spanjoler og 2 fra Italia gisler hos Al-Qaida, som presser Algerie til å frigi fanger. De italienske gislene holdes sannsynligvis i Mauritania mot grensen til Mali. Vi opplever oss trygge her i Mali, som er et av de mest stabile demokratiene i området. Og vi har en god beredskapsplan om det skulle bli uro. Samtidig får vi noen påminninger om at vi ikke kan ta noe for gitt.

"Vinter" med 43 pluss

Vi klipper fra Flacke-posten 6. mars 2010

Her har ”vinteren” vært varmere enn normalt. Allerede i slutten av januar vippa gradestokken 40. Og i forrige uke var vi i Oussoubidiagna med opp i 43 skyggegrader. Det blir spennende å se hva varmetida bringer, når den begynner i mars-april. Noen blir sikkert lei av temperatur-meldinger herfra, men dette er vel første gangen jeg skriver om det, så det tåler dere nok. Det setter i alle fall sitt preg på hverdagen vår.

Nå er vi nettopp kommet hjem fra misjonærkonferanse i Bafoulabé og påfølgene tur til Oussou med bl.a. samtaler med misjonærer og nasjonale. På konferansen fikk vi gode input av generalfetter Rolf. Og vi vedtok revidert strategi for misjonsarbeidet og retningslinjer for ulike typer ytelser overfor nasjonale. Bildet er fra gudstjenesten i Oussou der Guds Ord blir båret frem av ”lille-Guri” før lesningen og en ung mann bekjente at han var blitt kristen.

Dagen før vi kjørte sør-vestover til hovedstaden igjen, fikk vi melding om at vi måtte flytte ut av huset vårt i Bamako innen 2 uker. Eieren skal visstnok bygge om og selge. Kjedelig, men det eneste som er sikkert i Mali, er at ingenting er sikkert. Vi kunne nevnt mange eksempler på det. Nå er det bare å pakke og nedmontere kjøkken og annet som misjonen har investert i her og flytte det til de andre husene vi disponerer i Bamako. Vi kommer til å ha et rom i gjestehuset vårt til ut i mai, da vi kan flytte inn i det huset vi håper å bo i resten av vår tid her. Det ligger like ved kontoret og gjestehuset vårt.

-------

I begynnelsen av februar var det kirkemøte i Bafoulabé. Det var et interessant møte med representanter for de ulike menighetene i datterkirka vår, EELM. Det er ei kirke i vekst (111 nye døpte siste år), samtidig som den er svak. På kirkemøtet ble det vedtatt ny struktur for kirka, men den store utfordringen og vår hovedoppgave er å utvikle ledere med hode, hjerte og hender som kan tjene folket og menighetene.

Møtet med folk her er både godt og utfordrende. Maliere er gjestfrie og tar imot oss med åpne armer. Og de er unike og ulike individer, som stråler ut mye godt. Vi har mye å lære av dem, blant annet om relasjoner. Samtidig er det mye i kulturen her som kan frustrere. Det gjelder ikke minst forhold til penger, tid og sannhet. Mye er veldig omtrentlig her. Og planlegging er en sjelden vare, for fremtiden er det Allah som styrer.