Uro i fredelige Mali

Når vi var samlet til konferanse i Bafoulabé i forrige uke, var det uro i Bamako. Det begynte med at politiet stoppet en Sotrama (grønn minibuss) og ba om å få se papirene. Bussjåføren brukte litt for lang tid på å finne dem og politimannen ble nervøs. Han var redd for at sjåføren hadde våpen, og skjøt ham. Da brøt det løs. Alle busser og taxier streiket. Det var demonstrasjoner og brenning av dekk og politibiler. Politistasjoner ble angrepet. I Bafoulabé satt vi misjonærer og var glade for at vi ikke var i hovedstaden. Samtidig var vi urolige for at det hele skulle utvikle seg og spre seg. Våre maliske medarbeidere avdramatiserte det hele. 'Det er slikt som skjer.' Og nå er alt rolig.

Nord i Mali, mot Sahara-ørkenen er det også spenning. I flere år har tuaregene krevd større selvstyre. Dessuten er det Al-Qaida-grupper og narkotika- og våpensmugling. Det frarådes nå å bevege seg i ørkenen utenfor Timbouktou. Derfor droppet vi også turen dit i jula. En fransk bistandsarbeider, som ble kidnappet før jul, ble frigitt i siste uke i bytte med 4 Al-Qaida-personer som var fengslet i Mali. Samtidig er 3 spanjoler og 2 fra Italia gisler hos Al-Qaida, som presser Algerie til å frigi fanger. De italienske gislene holdes sannsynligvis i Mauritania mot grensen til Mali. Vi opplever oss trygge her i Mali, som er et av de mest stabile demokratiene i området. Og vi har en god beredskapsplan om det skulle bli uro. Samtidig får vi noen påminninger om at vi ikke kan ta noe for gitt.