MaliFlack: De penga...

I ”pengegaloppen” slås det fast at 'de penga' er ”til bekymring for fattig og for rik”. Bibelen fremstiller rikdom som en velsignelse, som også kan bli en forbannelse. Slik er det med alle Guds velsignelser når de ikke brukes etter Skaperens hensikt. Og i Luk.12 presenteres vi for både den fattiges og den rikes materialisme, med Guds resept på utfordringen.

Kontrasten er stor mellom et av verdens fattigste land, Mali, og et av verdens rikeste land, Norge. En ting er det synlige gapet mellom overflod og nød. Men også ulikheten i folks forhold til materielle goder. I den rike delen av verden er individualismen og den private eiendomsretten åpenbar. I Afrika er det kollektivismen og relasjonene som på godt og ondt dominerer. Eier du noe, eier langt på vei storfamilien og vennene dine det også. Den som har det største behovet først, får det den trenger. Dette er en kulturell verdi, som gir en viss sosial trygghet og bidrar til at forskjellene ikke blir så store. Samtidig hindrer det planlegging, initiativ og utvikling, fordi det alltid er noen som har et umiddelbart behov.

Samtidig er det mye som er likt. Bekymringene har vi like mye i Norge som i Mali, om enn på ulikt vis. Og penger står i fare for å bli en forbannelse overalt. I rike land er den utfordringen åpenbar. Her i Mali skal du ikke være lenge før du ser det samme. Pengene er nødvendig for utvikling, men kan også være det største hinderet og ødelegge mye. Her bare litt om et par sider ved det.

Penger kan ødelegge holdninger og initiativ. Å gi penger til tiggere for eksempel. Det kan gi en umiddelbar hjelp – om de da ikke går til en av bakmennene som organiserer tigging. Daglig sendes barn ut på gata av voksne bakmenn, flokkvis og med standard utstyr. Samtidig kan gaver til tiggere være med å opprettholde tiggerkulturen i stedet for å hjelpe folk til å hjelpe seg selv. Initiativløshet er også et biprodukt av den nevnte kollektivismen, og av en skjebnetro som her ofte er knyttet til troen på den utilnærmelige Allah.

Penger kan videre skape avhengighet. Afrika har sett mange institusjoner og prosjekter, som lokalbefolkningen ikke har hatt muligheter for å følge opp. Når pengene utenfra stopper opp, blir de stående som monumenter etter ”tubaboene” (de hvite). Derfor er vi opptatt av at alle våre prosjekter bidrar til egenavhengighet og hjelper folk til å hjelpe seg selv. Se lenger ned i bloggen for mer om det.

Også i det kirkebyggende arbeidet er det viktig å ikke bruke penger på slikt som kirka selv ikke kan følge opp. Egenavhengighet er en viktig målsetting i møte med EELM, den evangelisk lutherske kirka som er en frukt av Normisjons arbeid i Mali. Samtidig vet vi at den fortsatt lenge vil være avhengig av vår støtte – både til lederutvikling, undervisning og rådgivning, men også økonomisk. Nesten hver gang vi som misjonærer møter ledere i kirka, er pengespørsmål i fokus. Det har utfordret relasjonene og det fokuset vi ønsker å ha i møte med våre medarbeidere i kirka. Derfor har vi nå vedtatt en ordning som ansvarliggjør kirka, angir en retning mot egenavhengighet og klargjør slik at antall spørsmål kan reduseres.

Det er krevende å balansere og finne trygghet i en god praksis i pengespørsmål. Vi ønsker ikke å lukke hjertet når vi daglig møter noen som har det vondt. Og det er så lite som skal til for at vi med vår overflod kan utgjøre en betydelig forskjell i møte med den daglige nøden. Samtidig kjenner vi farene og vet vi at vi heller bør hjelpe på en mer langsiktig måte. Derfor er vi i ferd med å klargjøre noen retningslinjer for misjonærene for ulike typer ytelser.

Og vi utfordrer misjonsvenner og besøkende her til å gi gjennom de vanlige kanalene. Bruk kontonummer 1503 02 13537 og merk gjerne giroen med ”Normisjons arbeid i Mali” eller en annen øremerking (se prosjekter på www.normisjon.no/mali). Unntaksvis åpner vi for direkte gaver utenom budsjettet, men da skal det klareres av oss, slik at det kan bli til best mulig hjelp. Husk: Med små midler kan du gjøre en stor forskjell!