Større glede...

"Det er større glede i himmelen over en synder som vender om..." sier Jesus. Daglig får titusenvis av mennesker nytt liv og forårsaker kontinuerlig gledesfest i himmelen. Sist år opplevde vi det 111 ganger i "kirka vår" i Mali.
Jeg innbiller meg at gleden er ekstra stor når en fulaner kommer hjem - slik vi var vitne til i dag. "Hamalah" ble døpt av Adamah Bah under et fulanerseminar utenfor Bamako. Han har, som mange av dette strengt muslimske folket, gått en lang og seriøs vei frem til dette valget. Men den indre og ytre kampen de kjemper fører gjerne til at de blir helstøpte som kristne. Vær med og be for ham om beskyttelse og vekst i tiden som kommer.
På bildet ser vi fra venstre Adamah, "Hamalah" og Oumar Diallou. Oumar reiser denne uken til Benin for å studere teologi på fulani med støtte fra oss. Be gjerne for ham også - og vær med i festen, om ikke annet med et lite "shalala"!

Her vil vi bo

Mens vi var i Oussoubidiagna for to uker siden fikk vi melding om at vi måtte flytte ut av huset vårt i Bamako innen to uker. Ønsket til den nye eieren veide tyngre enn oppsigelsesfrister og våre behov. Ei uke før fristen, fikk vi ny frist. Da hadde vi bare tre dager på oss på å pakke, nedmontere kjøkken og hangar og flytte våre og en annen misjonærfamilie sine saker og inventar. Men med god hjelp av våre nasjonale medarbeidere er vi nå på plass der vi ønsker å bo resten av tida vår i Mali – like ved kontoret og gjestehuset vårt. Vi var innstilt på halvannen måned ”i koffert” på gjestehuset. Men en raus kollega, Therese Glendrange, som skulle bo i det nye huset fram til sommeren tilbød seg å flytte tidligere. Vi har fått det veldig bra her og nyter at det er bare ett minutt til jobb for oss – og ikke minst at vi slipper den enerverende trafikken to ganger om dagen. Mer om den en annen gang. Her er huset - og en nabo...

 

Uro i fredelige Mali

Når vi var samlet til konferanse i Bafoulabé i forrige uke, var det uro i Bamako. Det begynte med at politiet stoppet en Sotrama (grønn minibuss) og ba om å få se papirene. Bussjåføren brukte litt for lang tid på å finne dem og politimannen ble nervøs. Han var redd for at sjåføren hadde våpen, og skjøt ham. Da brøt det løs. Alle busser og taxier streiket. Det var demonstrasjoner og brenning av dekk og politibiler. Politistasjoner ble angrepet. I Bafoulabé satt vi misjonærer og var glade for at vi ikke var i hovedstaden. Samtidig var vi urolige for at det hele skulle utvikle seg og spre seg. Våre maliske medarbeidere avdramatiserte det hele. 'Det er slikt som skjer.' Og nå er alt rolig.

Nord i Mali, mot Sahara-ørkenen er det også spenning. I flere år har tuaregene krevd større selvstyre. Dessuten er det Al-Qaida-grupper og narkotika- og våpensmugling. Det frarådes nå å bevege seg i ørkenen utenfor Timbouktou. Derfor droppet vi også turen dit i jula. En fransk bistandsarbeider, som ble kidnappet før jul, ble frigitt i siste uke i bytte med 4 Al-Qaida-personer som var fengslet i Mali. Samtidig er 3 spanjoler og 2 fra Italia gisler hos Al-Qaida, som presser Algerie til å frigi fanger. De italienske gislene holdes sannsynligvis i Mauritania mot grensen til Mali. Vi opplever oss trygge her i Mali, som er et av de mest stabile demokratiene i området. Og vi har en god beredskapsplan om det skulle bli uro. Samtidig får vi noen påminninger om at vi ikke kan ta noe for gitt.

"Vinter" med 43 pluss

Vi klipper fra Flacke-posten 6. mars 2010

Her har ”vinteren” vært varmere enn normalt. Allerede i slutten av januar vippa gradestokken 40. Og i forrige uke var vi i Oussoubidiagna med opp i 43 skyggegrader. Det blir spennende å se hva varmetida bringer, når den begynner i mars-april. Noen blir sikkert lei av temperatur-meldinger herfra, men dette er vel første gangen jeg skriver om det, så det tåler dere nok. Det setter i alle fall sitt preg på hverdagen vår.

Nå er vi nettopp kommet hjem fra misjonærkonferanse i Bafoulabé og påfølgene tur til Oussou med bl.a. samtaler med misjonærer og nasjonale. På konferansen fikk vi gode input av generalfetter Rolf. Og vi vedtok revidert strategi for misjonsarbeidet og retningslinjer for ulike typer ytelser overfor nasjonale. Bildet er fra gudstjenesten i Oussou der Guds Ord blir båret frem av ”lille-Guri” før lesningen og en ung mann bekjente at han var blitt kristen.

Dagen før vi kjørte sør-vestover til hovedstaden igjen, fikk vi melding om at vi måtte flytte ut av huset vårt i Bamako innen 2 uker. Eieren skal visstnok bygge om og selge. Kjedelig, men det eneste som er sikkert i Mali, er at ingenting er sikkert. Vi kunne nevnt mange eksempler på det. Nå er det bare å pakke og nedmontere kjøkken og annet som misjonen har investert i her og flytte det til de andre husene vi disponerer i Bamako. Vi kommer til å ha et rom i gjestehuset vårt til ut i mai, da vi kan flytte inn i det huset vi håper å bo i resten av vår tid her. Det ligger like ved kontoret og gjestehuset vårt.

-------

I begynnelsen av februar var det kirkemøte i Bafoulabé. Det var et interessant møte med representanter for de ulike menighetene i datterkirka vår, EELM. Det er ei kirke i vekst (111 nye døpte siste år), samtidig som den er svak. På kirkemøtet ble det vedtatt ny struktur for kirka, men den store utfordringen og vår hovedoppgave er å utvikle ledere med hode, hjerte og hender som kan tjene folket og menighetene.

Møtet med folk her er både godt og utfordrende. Maliere er gjestfrie og tar imot oss med åpne armer. Og de er unike og ulike individer, som stråler ut mye godt. Vi har mye å lære av dem, blant annet om relasjoner. Samtidig er det mye i kulturen her som kan frustrere. Det gjelder ikke minst forhold til penger, tid og sannhet. Mye er veldig omtrentlig her. Og planlegging er en sjelden vare, for fremtiden er det Allah som styrer.