Abarka

Det ordet som sitter mest igjen etter noen gudstjenester her i Bamako er abarka. Det betyr takk. Når takke- og bønneemner skal deles eller når noen ber, er det abarka som er gjennomgående, for eksempel "Takk Gud for at du har vært med meg og bevart meg gjennom denne uka også!" Kanskje det er her vi har mest å lære av våre søsken - ved siden av gjestfriheten. Vi som vasser i materiell og åndelig velsignelse - har vi ikke en tendens til å ta det for gitt? De som nesten ingenting har, ser at de er avhengig av Gud og takker Ham for smått og stort. Enda en gang var det tankevekkende å være på gudstjeneste i Sikoroni, selv om jeg ikke forstår så mye når det skjer på bambara-språket. Bildet viser kvinnekoret der i frisk sang.

Muslimene er vel takknemlige i dag også. For dem er fastemåneden Ramadam over, og det feirer de i dag blant annet ved å kle seg fint og besøke hverandre i hjemmene. Bildet viser noen finkledde barn på vei til moskéen borti gata vår her.

På tirsdag er det Malis nasjonaldag som feires - med militærparade i sentrum av Bamako. De er nok takknemlige for at det franske koloniveldet tok slutt 22. september 1960. Den dagen drar Gjermund Lygre, Therese Glendrange og jeg vestover til Tambaga og Bafoulabè for å ha samtaler med lederne i kirka om spennende og viktige spørsmål. Mer om det senere. Men vær gjerne med i bønn for de dagene frem til vi er tilbake på lørdag. Abarka!