N'tomikorobougou

Kl.9.00 presis startet gudstjenesten i N'tomikorobougou i dag. Vel 2 timer med levende og kraftfull allsang, sang av menighetens tre kor, tale, forbønn, presentasjon av alle nye, m.m. - alt på både bambara og fransk. Det var mye vi ikke fikk med oss. Men fellesskapet med de 80-90 fremmøtte opplevde vi sterkt - som for 5 år siden. Bildet nedenfor viser bambara-koret i aksjon.

N'tomikorobougou - med litt øvelse klarer man å si det uten å snuble. I denne bydelen ligger den største av de tre menighetene "våre" i Bamako. Den eldste ligger i Sikoroni og den nyeste i Falayan Plaque. Disse menighetene drives helt og fullt av maliere, men med lederstøtte av misjonærer. I dag talte Pierre Moulna, en misjonær fra en kamerunesisk misjon, som vi samarbeider med. Ellers er familien Deriaz, som er våre storbymisjonærer her, i Norge for tiden. Dette året er det Therese Glendrange som er her og følger opp lederne i tillegg til å støtte oppstarten av et kvinnerettet prosjekt i N'tomikorobougou.

Therese er også god å ha som franskstøtte innimellom - som for eksempel i morgen tidlig, da jeg skal på en mottakelse i utdanningsdepartementet. Professoren som er hoveddrivkraften i å få godkjent malinke som det 12. offisielle språket i Mali, var innom kontoret på fredag med invitasjon. Han kunne ikke få fullrost nok den innsatsen som Normisjon (ved Hølje Haugsjå) hadde gjort for malinkéspråket. Og takket være våre misjonærer ble khassonkéspråket i sin tid et skriftspråk godkjent av myndighetene. Det går ikke an å overvurdere språkets betydning for både samfunnsutvikling og menighetsbygging.