Vi klipper fra

Flacke-posten april 2012
Da var vi og alle andre nordmenn i Mali tilbake i Norge – de fleste et par måneder før planlagt sommerferie. Det oppleves både godt og vondt. Det er godt og trygt å være her. Samtidig opprører det oss, det som skjer i Mali og som bare gjør vondt verre for våre venner og søsken.
Fra før var matvarekrisen alvorlig nok – kombinert med krig, narkotikatrafikk, korrupsjon… Og så forsterkes dette av kaoset etter militærkuppet 22. mars. Og flere islamistiske grupperinger benytter seg av anledningen dette gir dem til å innføre streng sharialovgivning. I første omgang i Timbuktu og andre steder i nord. Men med tydelig mål om å ta resten av Mali også. Noen har begynt å kalle Mali et nytt Afghanistan. Nærmere 300.000 mennesker er nå på flukt i nord, deriblant også kristne som i tillegg utsettes for regelrett forfølgelse.

Motstanden mot både frigjøringsbevegelsen, islamistene og militærjuntaen er massiv både i og utenfor Mali. Men prosessen frem mot fred og stabilitet i Mali kan bli langvarig og veldig krevende. Det er usikkert når vi kan vende tilbake med misjonærer, og vi har begynt å planlegge arbeidet ut fra ulike scenarier. I verste fall må vi betjene kirka og folket fra en base i Senegal. Samtidig går store deler av arbeidet videre i regi av våre maliske medarbeidere, både i søsterkirka vår (EELM) og i Mission Protestante Norvegienne, inklusive bistandsprosjektene. Og vi følger opp så godt vi kan gjennom telefon- og internettkontakt med lederne. Vi satser også på å øke innsatsen med distribusjon av hirse og ris til dem som er verst ramma av hungersnøden i ”vårt” område.

Noen av oss fikk en god mellomlanding i Senegal med en blanding av avkobling, naturopplevelser, arbeid og fellesskap med fokus på påskebudskapet og bønn for Mali. Etter ankomst Norge var vi samla til debrifing på Sola sammen med misjonærene fra NLM, NMS og Frikirken. Et viktig ledd i bearbeidingen av det som har skjedd og skjer.

De siste ukene har minna oss om at det vi er med på i Mali, først og fremst er Guds misjon og ikke vår. Om vi må evakuere, forlater Han aldri sine, verken oss eller våre søsken i Mali. Ja, når nøden er størst, er Han ekstra nær. Han er den gode hyrde – også i dødsskyggens dal. Og han har regien i sin misjon.

Takk for massiv forbønnsstøtte de siste ukene! La oss fortsette og sammen danne en bønnering rundt Mali. Bønneemnene er mange:
* de som er på flukt fra krig og sult i nord, særlig våre søsken som også forfølges
* de mange i hele Mali som nesten ikke har mat før neste avling i november
* lederne i militærjuntaen, frigjøringsbevegelsen, islamistgruppene og interimsmyndighetene
* lederne i søsterkirka vår – om beskyttelse, visdom, troskap og mot
* beslutninger som må tas om fremtidig oppfølging av Normisjons arbeid i Mali

Rett vest

De siste dagene har vi vært på to ”vestkapper”. Onsdag var vi på Afrikas vestligste punkt i Senegal. Fredag var vi på Europas vestligste fastlandspunkt i Portugal. Vel hjemme i Norge kommer noen tanker dettende om ulike utferder vestover. Vi tar de kronologisk:

Abrahams oppbrudd fra Ur i Irak var ganske så radikalt. Han fikk beskjed om å dra mot en ukjent fremtid med all den risikoen det innebar. Med seg fikk han løftet om at Gud skulle være med ham og at han skulle bli til velsignelse for alle folkeslag. Misjonens vugge…

Forrige uke var vi på slaveøya Gorée i Senegal. Der led mange afrikanere i påvente av å bli solgt til hvite i vest. En grusom historie regissert av både afrikanere og kolonihandlere.

I Portugal ble vi minnet om de mange som hadde utferdstrang uten utferdstvang. Oppdagelsesreisende som satset mye på eventyr og lykke i den nye verden – i vest.

På Karmøy møter vi utvandringshistorier om fiskere og andre som søkte lykken ”over there”. Ikke få her har slekt i ”junaiten”. Og mange av dem som ble igjen lette vestover etter ”havets sølv” og andre godiser.

For vår del skjedde evakueringen vestover og etter hvert nordover både med lettelse og vemod. Det var både rett og trygt å reise. Samtidig er det vondt å forlate venner og søsken som fra før hadde det krevende og som nå lider under både krig, matkrise, korrupsjon, vanstyre og usikkerhet. Be om vern og velsignelse over Mali og visdom når kursen skal legges videre.

Naturglede

I mellomtilstanden vår her i Senegal gleder vi oss over skaperverket. Her er noen bilder fra dyreliv i Bandia-reservatet og bølgeliv på Saly-stranden, sør for Dakar.

 

Påske

Påskedagene feirer vi i "eksil". Familiene Ebitu og Halvorsen i Gambia. Og vi sammen med Karina, Gimmi, Karen og Guri ved stranda sør for Dakar i Senegal. Nattverdsamling på skjærtorsdag. Påskemeditasjon på langfredag. Oppstandelsesfokus på påskedag. På en veranda i strålende sol. Og hele veien forbønn for våre søsken og situasjonen i Mali. Der gir enigheten mellom kuppmakerne og de vestafrikanske unionen håp, samtidig som veien mot fred og stabilitet er lang og usikker. Tirsdag bestemmer vi oss for om noen av oss kan returnere til Mali, eller om alle reiser hjem til Norge i løpet av uka.

Utsnitt av Karens maliske påskekjole med treffende tekst:
"Restaurert liv i møte med aktuelle utfordringer"

Slaveøya

Mellom evakuering fra et lidende Mali og påskeukas lidelseshistorie besøkte vi denne uka Île de Gorée - ei lidelsens øy utenfor Dakar. Den vakre innpakningen skjuler en grusom historie. Her og på andre transittsteder har 35 millioner slaver vært stua sammen i påvente av båttransport til sine nye eiere. 6 millioner overlevde ikke, blant annet de som ble syke og derfor skyfla på havet. Mens de som klarte å bli gravide, ofte slapp fri. En svart plett på de hvites historie, men også afrikanere var aktive i slavehandelen. Selv om Gud har vært misbrukt også i dette, var det de kristne som tok initiativet til å avslutte ondskapen. Men fortsatt har vi mange steder ulike former for slaveri...

Her ble slaver solgt, og udugelige ble skyflet
ut i brenningene gjennom  hullet i bakgrunnen.

Vakker innpakning i dag.

I eksil

Nå befinner vi oss i "eksil" i Dakar. Vi er letta over at alle våre utsendinger nå er i sikkerhet og ute av Mali. Og vi har det veldig godt her vi er. Men spenningen de siste to ukene vil nok sitte i ei stund. Les for eksempel hvordan Lygres beskriver utferden i bloggen sin (Dondi-dondi) ved siden av her. Påskedagene håper vi blir noen dager med avkobling. Men også tilkobling til påskedramaet om ham som gikk i døden for å gjenopprette det som synd har ødelagt. Og skape forsoning og fred i alle retninger. Og gi nytt og evig liv i dødens verden.

Dette kom ut av en umulig skriver en gang jeg slet med mange rare kruseduller i utskriftene.
I dette nattverdprogrammet til en arbeidersamling var
hjertene ved korsets fot det eneste skriveren klarte å putte inn ekstra.

Vi er letta, men samtidig er det vondt å tenke på alle våre venner og søsken i Mali - og hele folket der, som ikke har alternativer som oss. Mange prøver å flykte fra krigen i nord, som i ly av militærkuppet har eskalert. Bare de siste 3 dagene er de tre hovedbyene Kidal, Gao og Timbouktou tatt av rebellene. I "vårt område" i vest, er de også preget av usikkerheten og utryggheten i hele landet. Men her er det matvarekrisen som preger hverdagen mest. Fra april vil situasjonen bare bli mer og mer kritisk, og mange millioner mennesker står i fare for å dø i Sahel-området. Det er begrenset hva vi kan gjøre herfra. Men vi er i ferd med å formidle 60 tonn hirse til de mest utsatte i våre områder i samarbeid med ledere i kirken og kommunene.

Vi har fått mange meldinger om at folk i Norge ber for både oss og Mali for tiden. Det betyr mye for oss, og når vi har sagt det til våre maliske venner, har de vært tydelig oppmuntret av det. Aldri før har vel khassonkéer, malinkéer, fulanere og andre folk i Mali trengt vår omsorg og våre bønner mer enn nå.

De fleste utsendingene våre er i Norge eller kommer til Norge om kort tid. Vi og noen andre misjonærer blir værende her et par uker til i håp om at det skal bli mulig å vende tilbake til Mali. Tross skremmende nyheter derfra, er det også meldinger som gir håp om forhandlinger og forandringer. Dersom det ikke blir tilstrekkelig trygt å vende tilbake, blir det Norge for oss også.