I eksil

Nå befinner vi oss i "eksil" i Dakar. Vi er letta over at alle våre utsendinger nå er i sikkerhet og ute av Mali. Og vi har det veldig godt her vi er. Men spenningen de siste to ukene vil nok sitte i ei stund. Les for eksempel hvordan Lygres beskriver utferden i bloggen sin (Dondi-dondi) ved siden av her. Påskedagene håper vi blir noen dager med avkobling. Men også tilkobling til påskedramaet om ham som gikk i døden for å gjenopprette det som synd har ødelagt. Og skape forsoning og fred i alle retninger. Og gi nytt og evig liv i dødens verden.

Dette kom ut av en umulig skriver en gang jeg slet med mange rare kruseduller i utskriftene.
I dette nattverdprogrammet til en arbeidersamling var
hjertene ved korsets fot det eneste skriveren klarte å putte inn ekstra.

Vi er letta, men samtidig er det vondt å tenke på alle våre venner og søsken i Mali - og hele folket der, som ikke har alternativer som oss. Mange prøver å flykte fra krigen i nord, som i ly av militærkuppet har eskalert. Bare de siste 3 dagene er de tre hovedbyene Kidal, Gao og Timbouktou tatt av rebellene. I "vårt område" i vest, er de også preget av usikkerheten og utryggheten i hele landet. Men her er det matvarekrisen som preger hverdagen mest. Fra april vil situasjonen bare bli mer og mer kritisk, og mange millioner mennesker står i fare for å dø i Sahel-området. Det er begrenset hva vi kan gjøre herfra. Men vi er i ferd med å formidle 60 tonn hirse til de mest utsatte i våre områder i samarbeid med ledere i kirken og kommunene.

Vi har fått mange meldinger om at folk i Norge ber for både oss og Mali for tiden. Det betyr mye for oss, og når vi har sagt det til våre maliske venner, har de vært tydelig oppmuntret av det. Aldri før har vel khassonkéer, malinkéer, fulanere og andre folk i Mali trengt vår omsorg og våre bønner mer enn nå.

De fleste utsendingene våre er i Norge eller kommer til Norge om kort tid. Vi og noen andre misjonærer blir værende her et par uker til i håp om at det skal bli mulig å vende tilbake til Mali. Tross skremmende nyheter derfra, er det også meldinger som gir håp om forhandlinger og forandringer. Dersom det ikke blir tilstrekkelig trygt å vende tilbake, blir det Norge for oss også.