Rett vest

De siste dagene har vi vært på to ”vestkapper”. Onsdag var vi på Afrikas vestligste punkt i Senegal. Fredag var vi på Europas vestligste fastlandspunkt i Portugal. Vel hjemme i Norge kommer noen tanker dettende om ulike utferder vestover. Vi tar de kronologisk:

Abrahams oppbrudd fra Ur i Irak var ganske så radikalt. Han fikk beskjed om å dra mot en ukjent fremtid med all den risikoen det innebar. Med seg fikk han løftet om at Gud skulle være med ham og at han skulle bli til velsignelse for alle folkeslag. Misjonens vugge…

Forrige uke var vi på slaveøya Gorée i Senegal. Der led mange afrikanere i påvente av å bli solgt til hvite i vest. En grusom historie regissert av både afrikanere og kolonihandlere.

I Portugal ble vi minnet om de mange som hadde utferdstrang uten utferdstvang. Oppdagelsesreisende som satset mye på eventyr og lykke i den nye verden – i vest.

På Karmøy møter vi utvandringshistorier om fiskere og andre som søkte lykken ”over there”. Ikke få her har slekt i ”junaiten”. Og mange av dem som ble igjen lette vestover etter ”havets sølv” og andre godiser.

For vår del skjedde evakueringen vestover og etter hvert nordover både med lettelse og vemod. Det var både rett og trygt å reise. Samtidig er det vondt å forlate venner og søsken som fra før hadde det krevende og som nå lider under både krig, matkrise, korrupsjon, vanstyre og usikkerhet. Be om vern og velsignelse over Mali og visdom når kursen skal legges videre.