Vi klipper fra

Flacke-posten april 2012
Da var vi og alle andre nordmenn i Mali tilbake i Norge – de fleste et par måneder før planlagt sommerferie. Det oppleves både godt og vondt. Det er godt og trygt å være her. Samtidig opprører det oss, det som skjer i Mali og som bare gjør vondt verre for våre venner og søsken.
Fra før var matvarekrisen alvorlig nok – kombinert med krig, narkotikatrafikk, korrupsjon… Og så forsterkes dette av kaoset etter militærkuppet 22. mars. Og flere islamistiske grupperinger benytter seg av anledningen dette gir dem til å innføre streng sharialovgivning. I første omgang i Timbuktu og andre steder i nord. Men med tydelig mål om å ta resten av Mali også. Noen har begynt å kalle Mali et nytt Afghanistan. Nærmere 300.000 mennesker er nå på flukt i nord, deriblant også kristne som i tillegg utsettes for regelrett forfølgelse.

Motstanden mot både frigjøringsbevegelsen, islamistene og militærjuntaen er massiv både i og utenfor Mali. Men prosessen frem mot fred og stabilitet i Mali kan bli langvarig og veldig krevende. Det er usikkert når vi kan vende tilbake med misjonærer, og vi har begynt å planlegge arbeidet ut fra ulike scenarier. I verste fall må vi betjene kirka og folket fra en base i Senegal. Samtidig går store deler av arbeidet videre i regi av våre maliske medarbeidere, både i søsterkirka vår (EELM) og i Mission Protestante Norvegienne, inklusive bistandsprosjektene. Og vi følger opp så godt vi kan gjennom telefon- og internettkontakt med lederne. Vi satser også på å øke innsatsen med distribusjon av hirse og ris til dem som er verst ramma av hungersnøden i ”vårt” område.

Noen av oss fikk en god mellomlanding i Senegal med en blanding av avkobling, naturopplevelser, arbeid og fellesskap med fokus på påskebudskapet og bønn for Mali. Etter ankomst Norge var vi samla til debrifing på Sola sammen med misjonærene fra NLM, NMS og Frikirken. Et viktig ledd i bearbeidingen av det som har skjedd og skjer.

De siste ukene har minna oss om at det vi er med på i Mali, først og fremst er Guds misjon og ikke vår. Om vi må evakuere, forlater Han aldri sine, verken oss eller våre søsken i Mali. Ja, når nøden er størst, er Han ekstra nær. Han er den gode hyrde – også i dødsskyggens dal. Og han har regien i sin misjon.

Takk for massiv forbønnsstøtte de siste ukene! La oss fortsette og sammen danne en bønnering rundt Mali. Bønneemnene er mange:
* de som er på flukt fra krig og sult i nord, særlig våre søsken som også forfølges
* de mange i hele Mali som nesten ikke har mat før neste avling i november
* lederne i militærjuntaen, frigjøringsbevegelsen, islamistgruppene og interimsmyndighetene
* lederne i søsterkirka vår – om beskyttelse, visdom, troskap og mot
* beslutninger som må tas om fremtidig oppfølging av Normisjons arbeid i Mali