Frem og tilbake...

Eller var det motsatt? For Mali har det i alle fall vært mye tilbake i det siste. Krigen i nord blir bare mer og mer alvorlig i omfang og kompleksitet - med både frigjøringsbevegelse og islamister på offensiven. Ei matvarekrise, som tiltar og som rammer noen av verdens fra før fattigste - millioner står i fare for å sulte i hjel. Maktesløshet og tafatthet i møte med korrupsjon, narkotikatrafikk, terrorisme, krig, sult og alle de andre utfordringene som står i kø i ett av verdens fattigste land. Og så dette militærkuppet, som bare forverrer det hele.


Fins det lyspunkt i dette mørket? Vi vil i alle fall være på jakt etter det. Og de finnes, blant annet i et folk som ikke gir seg så lett og som midt i alt det oppsplittende har en ukuelig driv etter å søke fellesskapsløsninger. Innimellom får vi håp. Som når Den vestafrikanske union (CEDEAO) nettopp var samlet til møte i Abidjan og drøftet krisen i Mali. De ønsker en løsning der president Amadou Toumani Touré (populært kalt ATT) overgir makten til lederen for nasjosonalforsamlingen, slik at han kan danne en overgangsregjering inntil valget blir gjennomført. ATT, som sier at han er i god behold et eller annet sted i Mali, støttet i går den løsningen. Han understreker at demokratiet er viktigere enn hans egen person. I dag kommer fem presidenter fra CEDEAO til Bamako for å samtale med juntaen. 

Tusener i demonstrasjoner i Bamako i går -
denne gangen for kuppmakerne. (Foto: RFI)

Og da er det meldt om demonstrasjoner både for og imot kuppmakerne. Det har det vært mye av de siste dagene. Og uansett hva de er for og imot, så kan slike demonstrasjoner komme ut av kontroll og før til vold og hærverk. Derfor holder vi oss langt unna. Selv om portforbudet er oppheva nå, beveger vi oss ikke ut mer enn nødvendig. 


Men i dag må de to barnefamiliene våre forflytte seg fra Hippodrome, der vi holder til, og til flyplassen på andre siden av byen. De har fått flybilletter i kveld. Vi har ikke fått eskorte, men sender "speidere" ut i forkant for å sjekke kjørerutene. Lygres forlater gjestehuset om morgenen for å skaffe visum som nå er utgått for dem, og for å være tidlig på flyplassen. De vil være hjemme i Tysvær natt til søndag. Dersom flyet går... "Det eneste som er sikkert, er at ingenting er sikkert." Det gjelder generelt her i Mali, og særlig nå. Mange fly har vært kansellert og kaos råder i arbeidet med evakueringen. Mye frem og tilbake... Men vi ber og vi håper at alle de tre barnefamiliene våre er ute av landet i løpet av fredagen.


Hildegunn og jeg håper også vi skal være ute av Bamako fredag kveld. Før det er det mye som skal skje her. Blant annet har vi ikke mer penger enn til marslønna for arbeiderne og sikkerheten for misjonærene. Penger ble sendt fra Norge for noen dager siden, men akkurat da ble valutagrensene her stengt. Inntil videre kjører vi på lavgir i prosjektene og må avvente innkjøp av de siste 40 tonnene med hirse til de som sulter. Vi kommer til å være ei stund i Dakar for å lede arbeidet derfra. Så får vi se om situasjonen endrer seg såpass at vi kan returnere, eller om vi må dra til Norge. I siste fall har Hildegunn bare halvannen dag igjen i Mali. Roar kommer tilbake i august for noen ukers overlapping med den nye direktøren. Som de sier her: "Om Gud vil"...