Ro og usikkerhet

4-5 dager etter militærkuppet i Mali er situasjonen rolig, men fortsatt uavklart. I dag er det ”martyrenes dag” i Bamako. Det betyr fridag, selv om det ikke gjør den store forskjellen for de fleste som ikke har arbeid. Skuddsalvene er sjeldne. Mye av bylivet sirkulerer tilnærmet som normalt. De tre broene over Niger er åpne. Samtidig hører vi fortsatt om plyndringer rundt omkring i byen. 

Foto: AFP

Men rykter svirrer fortsatt og går i ulike retninger. Noen snakker om motoffensiv fra presidentens styrker og at han oppholder seg på et trygt sted. Andre sier at kuppmakerne har tatt hånd om presidenten. Andre igjen melder at det er forhandlinger på gang mellom kuppmakerne og presidentens menn. Også i nord finnes det for eksempel tre versjoner av hvem som kontrollerer nøkkelbyen Kidal – hæren, frigjøringsbevegelsen eller islamistene, som også nå er mer aktive. Kuppet gir i alle fall muligheter for styrking av opprørernes posisjon i nord – motsatt av hva kuppmakerne ville oppnå.


Uansett blir kuppmakerne stadig mer isolerte. De er stort sett unge militære med lavere grad. Lederen er for eksempel kaptein. Det internasjonale samfunnet, andre afrikanske land og de fleste politiske partier og samfunnsgrupperinger i Mali fordømmer kuppet, og ber kuppmakerne gi fra seg makten. Dette presset kan tvinge kuppmakerne til forhandlingsbordet for å komme ut av det med æren og livet i behold. Men det kan også føre til desperasjon eller at de mister kontrollen over egne styrker.


Fortsatt er vi urolige for ulike scenarier, som kan gjøre situasjonen farligere. Dersom det blir kamphandlinger i byen mellom kuppmakere og regjeringstro styrker, kan det bli blodig her.  Og selv om vi har døgnvakt på alle husene våre i Bamako og doblet vakthold ved kontor/gjestehus, frykter vi plyndringer også hos oss. Dersom vannet stenges, har vi så vi klarer oss noen dager. Men den allerede alvorlige matmangelen blant folk flest vil kunne gjøre folk desperate. Og da vet de hvor ressursene befinner seg – blant annet hos oss hvite.


Uansett følger vi utenriksdepartementet sitt råd og holder oss hjemme og med låste dører. Vi står i tett kontakt med norske myndigheter både gjennom Normisjons beredskapsgruppe i Oslo og direkte fra Bamako. Og vi har utfordret tydelig norske myndigheter til å sørge for utredning av ulike evakueringsalternativer. Normisjons utsendinger i Bamako vil bli evakuert ved første anledning. Også barnefamilien i Tambaga vil bli prioritert ved en evakuering. Vi har et lite håp om at flyplassen og grensene til nabolandene skal åpnes i løpet av uka.