Da er vi tilbake i Bamako - etter den mest spektakulære bilturen jeg har opplevd. Enorme vannmengder på veien mellom Manantali og Tambaga. Da er det godt å ha 4x4 og vinsj. Vannet sto en gang omtrent til panserlokket og skylte over taket på bilen når vi kjørte gjennom. Moussa, som satt på med oss, var overbevist om at hans siste time var kommet og ba intenst. Jeg var mer bekymret for at det elektriske anlegget skulle kortslutte. Mange steder møtte vi store biler/trailere som hadde satt seg fast - dypt i gjørma. En gang måtte vi passere i en trang passasje mellom tre store "havarerte" kjøretøy med mye gjørme overalt. Vi forberedte oss og ba, ga gass og lot det stå til på den 50 meter lange strekningen. Hadde lite lyst til å overnatte i bushen uten telefonkontakt. Med knapp margin sjangla vi oss gjennom - til vill jubel for de mange busspassasjerene som nok måtte belage seg på ei kummerlig natt. Sammen med de mange sjåførene som sto og venta bak "sperringen", nøt de underholdningen fra oss som våget oss gjennom nåløyet.
Fotograf: Therese Glendrange |
Returen vår til Bamako ble litt forsinka på grunn av en labil sikkerhetssituasjon i Mali rundt nasjonaldagen i helga og ulike rykter som svirra på weben. Men ryktene er avkrefta og "feiringen" forløp rolig. Så i dag kom vi tilbake og i morgen henter vi Karen og Guri på flyplassen.
Under overflaten (passer til dagens tema!) skjer det nok mer enn vi vet om. For eksempel striden mellom militære avdelinger, som "de røde og de grønne berretene". Vår venn Daniel Coulibaly, lederen for de evangeliske kristne i Mali, har vært med i en mekling, som nå har ført til forsoning. Det gir håp om en mer samlet og stabil ledelse av landet, noe som trengs fremover.
Ellers er den vest-afrikanske union og Mali nå omsider enige om et samarbeid for å gjenvinne nord-Mali fra islamistene. Forhandlingssporet strander på islamistenes ufravikelige krav om sharialovgivning i hele Mali. Krigen ser ut til å være uunngåelig og rykker nærmere. På onsdag skal situasjonen drøftes i FN. Jeg håper flyplassen fortsatt er til sivilt bruk på torsdag. Da jeg reiser hjem. En sorti med blandede følelser...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar