Glimt fra de siste ukene

Vel hjemme i Nyevegen har jeg endelig kabel til å ta ut bildene fra kameraet. Her er noen spredte bilder fra de siste ukene i Mali og Senegal. 

På vei til Kedougou i sør-øst-Senegal.

Langs veien måtte jeg bare prøve"kjøre" denne karen.

Mange aper krysset veien, men forsvant fort i bushen.

I Kenieba kan restauranten "Mamma, jeg er sulten" anbefales.

I Kedougou blir New Tribes Mission sitt gjestehus vår tilbaketrekningsbase
ved misjonærsamlinger eller når sikkerhetssituasjonen i Mali tilsier det.

Vi vurderte alternative helsetilbud i området,
men vil neppe satse på doktoren med navn "Takk Gud". 

Tilbake i Tambaga. Kadiatou leder barnekoret til spontan dans ved de gamle.

Næring 1: Det er har vært en lovende dyrkingstid.

Næring 2: Handelsreisende selger stoff til "reisende i trosartikler".

Næring 3: Kyllingmåltid med smuler fra de rikes bord.

På vei til Bafoulabé besøkte vi våre kamerunesiske venner,
familien til Soulemaney i Manantali. Flotte folk!

Min siste preken på fransk - i Bafoulabé
- om kraften i et tjenende fellesskap.

Gimmi sprer NT og sanger på khassonké via telefonbrikker.

Tur til regionhovedstaden Kayes.

Besøk hos guvernøren.

Før den nye hovedveien mellom Bafoulabé og Kayes kom, var
Selinkegny en liten bushlandsby på vei  mot Oussou.
Nå har Oussoubidiagna fått navnet sitt på dette store rundkjøringsskiltet.
Foreløpig er det bare 20 meter med god vei fra rundkjøringen og nordover.

Daniel Dakou og hans flotte familie ble med oss tilbake til Bamako.
De er nå på plass i Bougouni, til siste året på pastorskolen der. 

Mye løk og yrende liv på lillemarkedet i Bamako.
Bortsett fra fravær av hjelpeorganisasjoner og turister og alt dets vesen,
er det utrolig hvor fort dagliglivet kommer i vant gjenge tross krisene i landet.

I Koulouniko bygger "vår" fjerde menighet i Bamako kirke.

Bartelemy måtte hjem fra jobb en dag.
Lille Berdise meldte sin ankomst.

Daniel Coulibaly har representert de evangeliske kristne
i ulike møter med myndighetene de siste månedene.
Han har på en god møte bidratt med råd og mekling.
Bildet tok jeg på generalforsamlingen til
den evangeliske alliansen på onsdag.

Til slutt:

Takk for følget så langt på bloggen vår! Det er ikke sikkert det blir så mye mer stoff der fremover. Men engasjementet for Mali tar vi med oss og vil formidle på mange andre ulike måter i tida som kommer. 

Takk for all støtte og forbønn disse årene vi har vært i Mali! 

I tida som kommer trengs det mer forbønn enn noen gang - for folk og land, for misjon og kirke. Følg med på www.normisjon.no og la deg engasjere - helt til oppdraget er fullført!

Våt sorti 2

Svetten rant og jeg trengte renselse siste kvelden i Mali. Jeg prøvde å skru på dusjen, men krana brakk. Heldigvis sto ikke spruten, for vannet var stengt av i området. Slikt skjer rett som det er i Bamako - at VHS-deler ryker eller at vannet ikke er der. Noen ganger er det bra at to ulykker skjer samtidig. Jeg rakk å finne nye deler på verkstedet og installere før vannet kom tilbake. Men erstatningen passet ikke helt og spruten sto til jeg fikk fikset det like før avreisen dagen etter.
Niger-floden skiller oss fra flyplassen. Vi var tidlig ute, Siaka, Mari og jeg. Da vi nærmet oss broa, sto trafikken stille. Sikkert en av de mange trafikkulykkene her. Etter en lang omkjøring nærmet vi oss gamlebroa. Der også sto trafikken stille. Nord for Bamako har kineserne laget ei ny bro. Den ble min redning. Jeg rakk flyet hjem, selv om flyplassturen tok to timer, mot normalt en halv. 
Snuen renner. Det er kaldt i Europa. Og fuktig. Men jeg er vel på plass i vårt lune hi på Åkra. Jeg skal ikke gå i dvale, men mandag begynner studiepermisjonen som skal forberede meg på tjeneste for Normisjon i Norge fra nyttår.

Våt sorti

Da er vi tilbake i Bamako - etter den mest spektakulære bilturen jeg har opplevd. Enorme vannmengder på veien mellom Manantali og Tambaga. Da er det godt å ha 4x4 og vinsj. Vannet sto en gang omtrent til panserlokket og skylte over taket på bilen når vi kjørte gjennom. Moussa, som satt på med oss, var overbevist om at hans siste time var kommet og ba intenst. Jeg var mer bekymret for at det elektriske anlegget skulle kortslutte. Mange steder møtte vi store biler/trailere som hadde satt seg fast - dypt i gjørma. En gang måtte vi passere i en trang passasje mellom tre store "havarerte" kjøretøy med mye gjørme overalt. Vi forberedte oss og ba, ga gass og lot det stå til på den 50 meter lange strekningen. Hadde lite lyst til å overnatte i bushen uten telefonkontakt. Med knapp margin sjangla vi oss gjennom - til vill jubel for de mange busspassasjerene som nok måtte belage seg på ei kummerlig natt. Sammen med de mange sjåførene som sto og venta bak "sperringen", nøt de underholdningen fra oss som våget oss gjennom nåløyet. 

Fotograf: Therese Glendrange

Men regnet er først og fremst en velsignelse her. Etter et uår med tørke og stor matmangel, ser folk frem til gode avlinger utover høsten. Den første maisen er allerede høsta inn. Neste år vil vi være mer presise i våre bønner. For mye av det gode har ødelagt mange hus og deler av avlingen. "Godt og tjenlig vær" er fortsatt en god formulering... 

Returen vår til Bamako ble litt forsinka på grunn av en labil sikkerhetssituasjon i Mali rundt nasjonaldagen i helga og ulike rykter som svirra på weben. Men ryktene er avkrefta og "feiringen" forløp rolig. Så i dag kom vi tilbake og i morgen henter vi Karen og Guri på flyplassen. 

Under overflaten (passer til dagens tema!) skjer det nok mer enn vi vet om. For eksempel striden mellom militære avdelinger, som "de røde og de grønne berretene". Vår venn Daniel Coulibaly, lederen for de evangeliske kristne i Mali, har vært med i en mekling, som nå har ført til forsoning. Det gir håp om en mer samlet og stabil ledelse av landet, noe som trengs fremover. 

Ellers er den vest-afrikanske union og Mali nå omsider enige om et samarbeid for å gjenvinne nord-Mali fra islamistene. Forhandlingssporet strander på islamistenes ufravikelige krav om sharialovgivning i hele Mali. Krigen ser ut til å være uunngåelig og rykker nærmere. På onsdag skal situasjonen drøftes i FN. Jeg håper flyplassen fortsatt er til sivilt bruk på torsdag. Da jeg reiser hjem. En sorti med blandede følelser... 

Mali - Senegal - Mali

Vi vil så snart som mulig og så mye som mulig til Mali, har vi sagt. Men usikkerheten i Mali gjør at vi trenger en eller annen type base i Senegal også. Sist uke var vi i Kedougou i sør-øst-Senegal for å finne ut av forholdene og forberede våre opphold der. Det er en liten by 12 mil fra grensen til Mali og 34 mil fra Tambaga. Der har New Tribes Mission et gjestehus, som vi vil bruke, eventuelt supplert med andre greie losjisteder like ved.

Fortroppen på plass i Kedougou,
fra høyre: Therese, Alf, Gjermund og Roar.

I lys av de siste månedenes begivenheter i Mali, planla vi først en base som skulle være utgangspunkt for kortere turer til Mali. Nå ser det ut for at den nye midlertidige samlingsregjerningen skal gi større politisk stabilitet i Mali, i alle fall for en periode. Derfor legger vi nå opp til at Kedougou mer blir en tilbaketrekningsbase. Det betyr at oppholdene i Mali forlenges til inntil 6 uker, og at misjonærene samles i Kedougou bare en eller to ganger i løpet av høsten til fellesskap, drøftinger og hvile. I tillegg blir det mulig å trekke seg raskt tilbake dit, dersom forholdene i Mali blir mer utrygge.

Kedougou i rødt, 12 mil fra Mali-grensen.

For det kan de fort bli. Krigshandlinger i nord, uroligheter i Bamako eller aksjoner av islamistene kan fort gjøre situasjonen også i vest mer ustabil og usikker igjen. I Bamako vil vi uansett bare oppholde oss i kortere perioder. Men etter samtaler med øvrighetspersoner og andre, opplever vi det for tiden trygt å ferdes i de tre andre distriktene våre i vest-Mali, selv om norske myndigheter fortsatt har restriktive reiseråd for hele Mali. Vi vurderer fortløpende situasjonen og opprettholder oransje beredskapsnivå med ulike tiltak som er beskrevet i sikkerhetsplanen vår.

Islamistene inntok i helga Douentza. Foto: APA

Det som bekymrer oss mest nå, er den mer langsiktige utviklingen i Mali. Hittil har Mali vært en sekulær stat, selv om flertallet er muslimer. Tidligere i sommer var stemningen unison og kraftig mot islamistene som hadde tatt kontrollen i nord-Mali. Folk ventet bare på at hæren skulle kaste dem ut av landet. Mange hadde og har fortsatt en overdreven tro på hæren og undervurderer nok islamistenes styrke. Nå er lederen for det islamske rådet i forhandlinger med islamistene, og ledende muslimer arbeider aktivt for en mer ”moderat” islamisme i hele Mali. Det er ikke umulig at dette vil bli et hett tema i det kommende presidentvalget, når det enn kan bli avholdt. Samtidig er det opprettet et religionsdepartement i den nye regjeringen, som mange frykter kan brukes til å underbygge den generelle radikaliseringen og politiseringen av islam, som vi ser en tendens til. Hva dette kan føre til for kirke og misjon i Mali, er det for tidlig å si. Men utviklingen er foruroligende og vi må gjøre det vi er satt til mens vi ennå har muligheter for det.

Regnet gir håp, men ødelegger også.

Ellers er tilbakemeldingene fra folk og myndigheter overveldende etter matutdelingen vi har satt i gang, særlig i Oussoubidiagna- og Bafoulabé-området. Ordføreren i Bafoulabé sa det slik: Hjelpen har avverget en stor krise og vi har unngått uro fordi hjelpen kom i rett tid. Folk rundt i 30 landsbyer fikk mat i rett tid slik at de fikk krefter til å så hirse, mais og peanøtter. En gammel mann som fikk en sekk med ris sa det slik: De som har gitt oss disse matvarene, vil være velsignet de neste ti årene og ikke møte noe vondt!

På vei til gudstjeneste. Høyvann, men lave terskler.

Vel tilbake etter Senegal-turen fikk vi en flott søndag i malinkéland. Det begynte med gudstjeneste med nattverd i Tambaga. Etterpå kjørte vi 4 mil og gikk 3 km for å ha tid sammen med de kristne i en annen landsby. Vannet hindret bilbruk, men vassinga gikk bra. Under misjonærenes fravær har de bygget seg kirke, og vi fikk være med og innvie den. Om kvelden var det møte i en tredje landsby med stort fremmøte, mange bønnebehov og enda flere vitnesbyrd om bønnesvar. En innholdsrik dag med mye velsignelse begge veier!

Fotograf: Gjermund Lygre

Tilbake i Mali

Nesten fem måneder etter at vi måtte evakuere fra militærkuppet, er vi igjen tilbake i Mali. Vi = Alf Halvorsen, Gjermund Lygre, Therese Glendrange og meg, Roar. Oppdraget er klart: Etablere en base i Senegal, ta igjen arbeid som venter, finne mer ut om situasjonen i land og kirke og overlappe den nye direktøren, Therese, som overtar når jeg drar hjem 27. september. Situasjonsrapport:

 

Tross vellykket distribusjon av hirse og ris, er det mange som sulter. Ett måltid ris om dagen gir ikke mye energi. Men mye regn gir håp om god avling i høst. I slutten av september kommer maisen. I november blir det hirse. Men Alf og Gjermund, som er i Bafoulabé nå, melder om for mye regn der og i Tambaga. Mange hus er ødelagt, og deler av avlingen har tatt skade. 

Regntid med grønn natur og overfylt Bakoy-elv.
Foto: Gjermund Lygre

En ny midlertidig samlingsregjerning er i ferd med å etableres. Det gir håp om mer stabilt styre, slik at de ulike krisene i landet kan tas tak i. Men det er langt frem til det kan holdes valg. Og vil regjeringen kunne holde sammen med både tilhengere og motstandere av kuppet på lag?

 

Det gjøres nye forsøk på forhandlinger med islamistene, som er i ferd med å innføre sharia i det okkuperte nord-Mali. Men de fleste tenker at krig er uunngåelig. Og den kan bli langvarig. De fleste maliere vi har snakket med ser ut til å ha en overdreven tro på hva hæren kan utrette. Men islamistene er sannsynligvis bedre rustet. Og hva vil de ulike islamistiske grupperingene gjøre dersom de kommer under press? Vil de trekke seg tilbake eller infiltrere i flere byer? Vil de igjen satse på terror og kidnappinger? Eller ser de muligheter gjennom den generelle radikaliseringen og politiseringen av islam som vi nå ser i landet?

 

Rapportene fra menighetene ”våre” er så langt gode. Regelmessige gudstjenester og flere ledere som tar ansvar. Det var godt å være på gudstjeneste i N’tomikorobougou i dag og høre sangen og kjenne på fellesskapet. Og bli oppdatert av lederne etterpå. Fortsatt formidler Guds menighet liv og håp. Hvor lenge vi kan drive misjon i Mali vet vi ikke. Det haster med å bygge kirken sterk med ledere som tjener med integritet og kompetanse.

 

Tirsdag drar vi til Tambaga og deretter videre sammen med Alf og Gjermund til Kedougou i sør-øst-Senegal. Der skal vi forberede base før de andre misjonærene kommer i løpet av de neste ukene. Håpet er at vi får minst mulig bruk for den. Sikkerheten kan vi ikke ta lett på, men det er i Mali vi vil være. Selv om ”langtidsvarselet” viser mørke skyer, har vi et håp om at misjonærene snart kan bo i vest-Mali.

Vi klipper fra

Flacke-posten april 2012
Da var vi og alle andre nordmenn i Mali tilbake i Norge – de fleste et par måneder før planlagt sommerferie. Det oppleves både godt og vondt. Det er godt og trygt å være her. Samtidig opprører det oss, det som skjer i Mali og som bare gjør vondt verre for våre venner og søsken.
Fra før var matvarekrisen alvorlig nok – kombinert med krig, narkotikatrafikk, korrupsjon… Og så forsterkes dette av kaoset etter militærkuppet 22. mars. Og flere islamistiske grupperinger benytter seg av anledningen dette gir dem til å innføre streng sharialovgivning. I første omgang i Timbuktu og andre steder i nord. Men med tydelig mål om å ta resten av Mali også. Noen har begynt å kalle Mali et nytt Afghanistan. Nærmere 300.000 mennesker er nå på flukt i nord, deriblant også kristne som i tillegg utsettes for regelrett forfølgelse.

Motstanden mot både frigjøringsbevegelsen, islamistene og militærjuntaen er massiv både i og utenfor Mali. Men prosessen frem mot fred og stabilitet i Mali kan bli langvarig og veldig krevende. Det er usikkert når vi kan vende tilbake med misjonærer, og vi har begynt å planlegge arbeidet ut fra ulike scenarier. I verste fall må vi betjene kirka og folket fra en base i Senegal. Samtidig går store deler av arbeidet videre i regi av våre maliske medarbeidere, både i søsterkirka vår (EELM) og i Mission Protestante Norvegienne, inklusive bistandsprosjektene. Og vi følger opp så godt vi kan gjennom telefon- og internettkontakt med lederne. Vi satser også på å øke innsatsen med distribusjon av hirse og ris til dem som er verst ramma av hungersnøden i ”vårt” område.

Noen av oss fikk en god mellomlanding i Senegal med en blanding av avkobling, naturopplevelser, arbeid og fellesskap med fokus på påskebudskapet og bønn for Mali. Etter ankomst Norge var vi samla til debrifing på Sola sammen med misjonærene fra NLM, NMS og Frikirken. Et viktig ledd i bearbeidingen av det som har skjedd og skjer.

De siste ukene har minna oss om at det vi er med på i Mali, først og fremst er Guds misjon og ikke vår. Om vi må evakuere, forlater Han aldri sine, verken oss eller våre søsken i Mali. Ja, når nøden er størst, er Han ekstra nær. Han er den gode hyrde – også i dødsskyggens dal. Og han har regien i sin misjon.

Takk for massiv forbønnsstøtte de siste ukene! La oss fortsette og sammen danne en bønnering rundt Mali. Bønneemnene er mange:
* de som er på flukt fra krig og sult i nord, særlig våre søsken som også forfølges
* de mange i hele Mali som nesten ikke har mat før neste avling i november
* lederne i militærjuntaen, frigjøringsbevegelsen, islamistgruppene og interimsmyndighetene
* lederne i søsterkirka vår – om beskyttelse, visdom, troskap og mot
* beslutninger som må tas om fremtidig oppfølging av Normisjons arbeid i Mali

Rett vest

De siste dagene har vi vært på to ”vestkapper”. Onsdag var vi på Afrikas vestligste punkt i Senegal. Fredag var vi på Europas vestligste fastlandspunkt i Portugal. Vel hjemme i Norge kommer noen tanker dettende om ulike utferder vestover. Vi tar de kronologisk:

Abrahams oppbrudd fra Ur i Irak var ganske så radikalt. Han fikk beskjed om å dra mot en ukjent fremtid med all den risikoen det innebar. Med seg fikk han løftet om at Gud skulle være med ham og at han skulle bli til velsignelse for alle folkeslag. Misjonens vugge…

Forrige uke var vi på slaveøya Gorée i Senegal. Der led mange afrikanere i påvente av å bli solgt til hvite i vest. En grusom historie regissert av både afrikanere og kolonihandlere.

I Portugal ble vi minnet om de mange som hadde utferdstrang uten utferdstvang. Oppdagelsesreisende som satset mye på eventyr og lykke i den nye verden – i vest.

På Karmøy møter vi utvandringshistorier om fiskere og andre som søkte lykken ”over there”. Ikke få her har slekt i ”junaiten”. Og mange av dem som ble igjen lette vestover etter ”havets sølv” og andre godiser.

For vår del skjedde evakueringen vestover og etter hvert nordover både med lettelse og vemod. Det var både rett og trygt å reise. Samtidig er det vondt å forlate venner og søsken som fra før hadde det krevende og som nå lider under både krig, matkrise, korrupsjon, vanstyre og usikkerhet. Be om vern og velsignelse over Mali og visdom når kursen skal legges videre.

Naturglede

I mellomtilstanden vår her i Senegal gleder vi oss over skaperverket. Her er noen bilder fra dyreliv i Bandia-reservatet og bølgeliv på Saly-stranden, sør for Dakar.

 

Påske

Påskedagene feirer vi i "eksil". Familiene Ebitu og Halvorsen i Gambia. Og vi sammen med Karina, Gimmi, Karen og Guri ved stranda sør for Dakar i Senegal. Nattverdsamling på skjærtorsdag. Påskemeditasjon på langfredag. Oppstandelsesfokus på påskedag. På en veranda i strålende sol. Og hele veien forbønn for våre søsken og situasjonen i Mali. Der gir enigheten mellom kuppmakerne og de vestafrikanske unionen håp, samtidig som veien mot fred og stabilitet er lang og usikker. Tirsdag bestemmer vi oss for om noen av oss kan returnere til Mali, eller om alle reiser hjem til Norge i løpet av uka.

Utsnitt av Karens maliske påskekjole med treffende tekst:
"Restaurert liv i møte med aktuelle utfordringer"

Slaveøya

Mellom evakuering fra et lidende Mali og påskeukas lidelseshistorie besøkte vi denne uka Île de Gorée - ei lidelsens øy utenfor Dakar. Den vakre innpakningen skjuler en grusom historie. Her og på andre transittsteder har 35 millioner slaver vært stua sammen i påvente av båttransport til sine nye eiere. 6 millioner overlevde ikke, blant annet de som ble syke og derfor skyfla på havet. Mens de som klarte å bli gravide, ofte slapp fri. En svart plett på de hvites historie, men også afrikanere var aktive i slavehandelen. Selv om Gud har vært misbrukt også i dette, var det de kristne som tok initiativet til å avslutte ondskapen. Men fortsatt har vi mange steder ulike former for slaveri...

Her ble slaver solgt, og udugelige ble skyflet
ut i brenningene gjennom  hullet i bakgrunnen.

Vakker innpakning i dag.