Slaveøya

Mellom evakuering fra et lidende Mali og påskeukas lidelseshistorie besøkte vi denne uka Île de Gorée - ei lidelsens øy utenfor Dakar. Den vakre innpakningen skjuler en grusom historie. Her og på andre transittsteder har 35 millioner slaver vært stua sammen i påvente av båttransport til sine nye eiere. 6 millioner overlevde ikke, blant annet de som ble syke og derfor skyfla på havet. Mens de som klarte å bli gravide, ofte slapp fri. En svart plett på de hvites historie, men også afrikanere var aktive i slavehandelen. Selv om Gud har vært misbrukt også i dette, var det de kristne som tok initiativet til å avslutte ondskapen. Men fortsatt har vi mange steder ulike former for slaveri...

Her ble slaver solgt, og udugelige ble skyflet
ut i brenningene gjennom  hullet i bakgrunnen.

Vakker innpakning i dag.

I eksil

Nå befinner vi oss i "eksil" i Dakar. Vi er letta over at alle våre utsendinger nå er i sikkerhet og ute av Mali. Og vi har det veldig godt her vi er. Men spenningen de siste to ukene vil nok sitte i ei stund. Les for eksempel hvordan Lygres beskriver utferden i bloggen sin (Dondi-dondi) ved siden av her. Påskedagene håper vi blir noen dager med avkobling. Men også tilkobling til påskedramaet om ham som gikk i døden for å gjenopprette det som synd har ødelagt. Og skape forsoning og fred i alle retninger. Og gi nytt og evig liv i dødens verden.

Dette kom ut av en umulig skriver en gang jeg slet med mange rare kruseduller i utskriftene.
I dette nattverdprogrammet til en arbeidersamling var
hjertene ved korsets fot det eneste skriveren klarte å putte inn ekstra.

Vi er letta, men samtidig er det vondt å tenke på alle våre venner og søsken i Mali - og hele folket der, som ikke har alternativer som oss. Mange prøver å flykte fra krigen i nord, som i ly av militærkuppet har eskalert. Bare de siste 3 dagene er de tre hovedbyene Kidal, Gao og Timbouktou tatt av rebellene. I "vårt område" i vest, er de også preget av usikkerheten og utryggheten i hele landet. Men her er det matvarekrisen som preger hverdagen mest. Fra april vil situasjonen bare bli mer og mer kritisk, og mange millioner mennesker står i fare for å dø i Sahel-området. Det er begrenset hva vi kan gjøre herfra. Men vi er i ferd med å formidle 60 tonn hirse til de mest utsatte i våre områder i samarbeid med ledere i kirken og kommunene.

Vi har fått mange meldinger om at folk i Norge ber for både oss og Mali for tiden. Det betyr mye for oss, og når vi har sagt det til våre maliske venner, har de vært tydelig oppmuntret av det. Aldri før har vel khassonkéer, malinkéer, fulanere og andre folk i Mali trengt vår omsorg og våre bønner mer enn nå.

De fleste utsendingene våre er i Norge eller kommer til Norge om kort tid. Vi og noen andre misjonærer blir værende her et par uker til i håp om at det skal bli mulig å vende tilbake til Mali. Tross skremmende nyheter derfra, er det også meldinger som gir håp om forhandlinger og forandringer. Dersom det ikke blir tilstrekkelig trygt å vende tilbake, blir det Norge for oss også.

Frem og tilbake...

Eller var det motsatt? For Mali har det i alle fall vært mye tilbake i det siste. Krigen i nord blir bare mer og mer alvorlig i omfang og kompleksitet - med både frigjøringsbevegelse og islamister på offensiven. Ei matvarekrise, som tiltar og som rammer noen av verdens fra før fattigste - millioner står i fare for å sulte i hjel. Maktesløshet og tafatthet i møte med korrupsjon, narkotikatrafikk, terrorisme, krig, sult og alle de andre utfordringene som står i kø i ett av verdens fattigste land. Og så dette militærkuppet, som bare forverrer det hele.


Fins det lyspunkt i dette mørket? Vi vil i alle fall være på jakt etter det. Og de finnes, blant annet i et folk som ikke gir seg så lett og som midt i alt det oppsplittende har en ukuelig driv etter å søke fellesskapsløsninger. Innimellom får vi håp. Som når Den vestafrikanske union (CEDEAO) nettopp var samlet til møte i Abidjan og drøftet krisen i Mali. De ønsker en løsning der president Amadou Toumani Touré (populært kalt ATT) overgir makten til lederen for nasjosonalforsamlingen, slik at han kan danne en overgangsregjering inntil valget blir gjennomført. ATT, som sier at han er i god behold et eller annet sted i Mali, støttet i går den løsningen. Han understreker at demokratiet er viktigere enn hans egen person. I dag kommer fem presidenter fra CEDEAO til Bamako for å samtale med juntaen. 

Tusener i demonstrasjoner i Bamako i går -
denne gangen for kuppmakerne. (Foto: RFI)

Og da er det meldt om demonstrasjoner både for og imot kuppmakerne. Det har det vært mye av de siste dagene. Og uansett hva de er for og imot, så kan slike demonstrasjoner komme ut av kontroll og før til vold og hærverk. Derfor holder vi oss langt unna. Selv om portforbudet er oppheva nå, beveger vi oss ikke ut mer enn nødvendig. 


Men i dag må de to barnefamiliene våre forflytte seg fra Hippodrome, der vi holder til, og til flyplassen på andre siden av byen. De har fått flybilletter i kveld. Vi har ikke fått eskorte, men sender "speidere" ut i forkant for å sjekke kjørerutene. Lygres forlater gjestehuset om morgenen for å skaffe visum som nå er utgått for dem, og for å være tidlig på flyplassen. De vil være hjemme i Tysvær natt til søndag. Dersom flyet går... "Det eneste som er sikkert, er at ingenting er sikkert." Det gjelder generelt her i Mali, og særlig nå. Mange fly har vært kansellert og kaos råder i arbeidet med evakueringen. Mye frem og tilbake... Men vi ber og vi håper at alle de tre barnefamiliene våre er ute av landet i løpet av fredagen.


Hildegunn og jeg håper også vi skal være ute av Bamako fredag kveld. Før det er det mye som skal skje her. Blant annet har vi ikke mer penger enn til marslønna for arbeiderne og sikkerheten for misjonærene. Penger ble sendt fra Norge for noen dager siden, men akkurat da ble valutagrensene her stengt. Inntil videre kjører vi på lavgir i prosjektene og må avvente innkjøp av de siste 40 tonnene med hirse til de som sulter. Vi kommer til å være ei stund i Dakar for å lede arbeidet derfra. Så får vi se om situasjonen endrer seg såpass at vi kan returnere, eller om vi må dra til Norge. I siste fall har Hildegunn bare halvannen dag igjen i Mali. Roar kommer tilbake i august for noen ukers overlapping med den nye direktøren. Som de sier her: "Om Gud vil"...

Ro og usikkerhet

4-5 dager etter militærkuppet i Mali er situasjonen rolig, men fortsatt uavklart. I dag er det ”martyrenes dag” i Bamako. Det betyr fridag, selv om det ikke gjør den store forskjellen for de fleste som ikke har arbeid. Skuddsalvene er sjeldne. Mye av bylivet sirkulerer tilnærmet som normalt. De tre broene over Niger er åpne. Samtidig hører vi fortsatt om plyndringer rundt omkring i byen. 

Foto: AFP

Men rykter svirrer fortsatt og går i ulike retninger. Noen snakker om motoffensiv fra presidentens styrker og at han oppholder seg på et trygt sted. Andre sier at kuppmakerne har tatt hånd om presidenten. Andre igjen melder at det er forhandlinger på gang mellom kuppmakerne og presidentens menn. Også i nord finnes det for eksempel tre versjoner av hvem som kontrollerer nøkkelbyen Kidal – hæren, frigjøringsbevegelsen eller islamistene, som også nå er mer aktive. Kuppet gir i alle fall muligheter for styrking av opprørernes posisjon i nord – motsatt av hva kuppmakerne ville oppnå.


Uansett blir kuppmakerne stadig mer isolerte. De er stort sett unge militære med lavere grad. Lederen er for eksempel kaptein. Det internasjonale samfunnet, andre afrikanske land og de fleste politiske partier og samfunnsgrupperinger i Mali fordømmer kuppet, og ber kuppmakerne gi fra seg makten. Dette presset kan tvinge kuppmakerne til forhandlingsbordet for å komme ut av det med æren og livet i behold. Men det kan også føre til desperasjon eller at de mister kontrollen over egne styrker.


Fortsatt er vi urolige for ulike scenarier, som kan gjøre situasjonen farligere. Dersom det blir kamphandlinger i byen mellom kuppmakere og regjeringstro styrker, kan det bli blodig her.  Og selv om vi har døgnvakt på alle husene våre i Bamako og doblet vakthold ved kontor/gjestehus, frykter vi plyndringer også hos oss. Dersom vannet stenges, har vi så vi klarer oss noen dager. Men den allerede alvorlige matmangelen blant folk flest vil kunne gjøre folk desperate. Og da vet de hvor ressursene befinner seg – blant annet hos oss hvite.


Uansett følger vi utenriksdepartementet sitt råd og holder oss hjemme og med låste dører. Vi står i tett kontakt med norske myndigheter både gjennom Normisjons beredskapsgruppe i Oslo og direkte fra Bamako. Og vi har utfordret tydelig norske myndigheter til å sørge for utredning av ulike evakueringsalternativer. Normisjons utsendinger i Bamako vil bli evakuert ved første anledning. Også barnefamilien i Tambaga vil bli prioritert ved en evakuering. Vi har et lite håp om at flyplassen og grensene til nabolandene skal åpnes i løpet av uka.

"Immanuel"

I dag kl. 11.00 hadde vi "gudstjeneste" på gjestehuset sammen med familien Lygre. Familien Deriaz, som bor noen hundre meter fra oss, fant det tryggest å holde seg hjemme, noe også sikkerhetsreglene våre tilsier. Vi sang "høvelige" sanger, leste gode bibelvers for situasjonen og ba sammen... Gunnhild delte blant annet fra Josva 1,9: Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg overalt hvor du går."

F.v.: Gunn Marit, Ingeborg, Roar, Hildegunn, Gunhild
og Gjermund. Irene sto bak kameraet da bildet ble tatt.

"Fanget" i Bamako

Tre dager etter militærkuppet i Mali er situasjonen fortsatt ganske uavklart. Rykter svirrer fortsatt og går i ulike retninger. Noen sier at presidentens styrker ("De røde berretene") har gått til motoffensiv og har tatt tilbake TV-stasjonen og nasjonalforsamling. Andre sier at kuppmakerne vil gå mot den militærleiren sør-vest for sentrum, der de mener presidenten sitter. RFI og andre melder at det er forhandlinger på gang mellom kuppmakerne og presidentens menn.

Foto: Reuters 

Uansett ser det ut for at kuppmakerne blir stadig mer isolerte. De er stort sett unge militære med lavere grad. Lederen er for eksempel kaptein. Det internasjonale samfunnet, andre afrikanske land og de fleste politiske partiene i Mali fordømmer kuppet, og ber kuppmakerne gi fra seg makten.

En del av det daglige livet i Bamako er i ferd med å gjenopptas. Det sirkulerer folk og biler i byen. Broene er åpne, men flyplassen og grensene er fortsatt stengt. Portforbudet gjelder bare mellom 18.00 og 06.00. Samtidig var for eksempel drivstoffprisene i går flerdoblet. Og tyver, bander og soldater har robbet butikker og biler. Vi holder oss uansett hjemme og med låste dører.

Det er særlig to farer vi ser i situasjonen nå:
1. Faren for kamphandlinger i byen mellom kuppmakere og regjeringstro styrker (sikkerhetsstyrkene og evt. deler av hæren?). Det er vanskelig å vite styrkeforholdet mellom disse.
2. Faren for plyndring i våre hus, selv om vi har døgnvakt på alle husene våre i Bamako og doblet vakthold ved kontor/gjestehus.

Vi har derfor vært tydelige i vår beskjed til norske myndigheter om at vi ønsker en snarlig evakuering, særlig av de to barnefamiliene i Bamako. Vi har ei beredskapsgruppe ved Normisjons hovedkontor, som tar situasjonen på alvor og følger godt opp både overfor oss og overfor utenriksdepartementet. Norske myndigheter er nå mer på banen enn vi har opplevd tidligere. De har tettere kontakt med særlig franske, svenske og danske myndigheter og andre kilder i Bamako. Det gjør oss tryggere på at råd og beslutninger fra dem er bedre fundert. Foreløpig er det ikke tatt noen beslutning om evakuering, men vi vurderer fortløpende ulike alternativer i samråd med ledelsen og norske myndigheter.

Militærkupp i Mali

I natt ble det klart at det som begynte som opprør mot myndighetene har endt i et statskupp i Mali. Kl. 4.25 i natt sto representanter for opprørerne frem på nasjonalt TV. De ”suspenderte grunnloven og oppløste statsinstitusjoner” inntil videre, og rettferdiggjorde kuppet med regjeringens manglende evne til å håndtere krisen i nord. De oppfordret befolkningen til å forbli rolig og innførte portforbud fra kl. 6.00 i dag.

Foto: TV5

Det hele begynte med et møte onsdag formiddag mellom representanter for regjeringen og soldater i militærleiren i Kati, 15 km fra Bamako. Det utviklet seg til en heftig disputt med krass kritikk av regjeringens mangelfulle håndtering av tuaregopprøret i nord. I den opphetede situasjonen skjøt en av livvaktene et varselskudd. Etter det forlot representantene for regjeringen leiren. Soldatene henta våpen fra et depot og ville gå mot presidentpalasset. Sikkerhetsstyrkene barrikaderte palasset. Soldatene gikk til sentrum og skjøt varselskudd i lufta. Etter hvert tok de kontroll over den statlige radio- og fjernsynsstasjonen og andre sentrale institusjoner i Bamako. De stengte også de tre broene over Niger, og gikk mot flyplassen. Litt senere stormet de presidentpalasset og tok kontroll over det. Presidenten skal være brakt til et trygt sted, men flere ministere er arrestert. Selv har vi det siste døgnet hørt mange skuddsalver også i nærområdet vårt på Hippodrome. Det meldes videre at ei gruppe soldater/militære har gjort opprør og tatt kontroll i Gao i nord-øst-Mali.

Vi respekterer portforbudet, holder oss innendørs og opplever oss etter forholdene trygge. Vi prøver å holde oss oppdatert på situasjonen, og vurderer fortløpende ulike tiltak i samråd med ledelsen i Norge. Beslutning om å evakuere avventer til vi har tydeligere signaler fra utenriksdepartementet og til vi ser hvilke alternativer vi har. Alle grensene til nabolandene er stengt frem til tirsdag. 

Akkurat nå er vi 11 Normisjonsmisjonærer her i Bamako, inklusive familien Lygre. Gunn Marit, Ingeborg, Gunnhild og Irene skulle etter planen reist til Norge i går kveld, men må nå vente. Vær med og be for land og folk, og for våre medarbeidere, både maliske og norske og...

Vi klipper fra

Flacke-posten mars 2012

Da var den årlige misjonærkonferansen vel overstått, og det er på tide med litt info til gamlelandet. General Rolf ga oss mye på konferansen, ikke minst i sine bibeltimer om å være disippel og å gjøre disipler. Og vi hadde et flott fellesskap og konstruktive drøftinger blant annet om langtidsperspektivet for Normisjon i Mali.

På vei til misjonærkonferansen stoppet vi ved det nye bibeloversetterhuset i Kita. 1. februar startet vi offisielt oversettelsen av det nye testamentet til malinké. Dette arbeidet har vært forberedt i flere år, men har vært utsatt fordi det har vært vanskelig å skaffe kvalifiserte oversettere. Men nå starter vi, selv om vi enda mangler en oversetter. Hilde Halvorsen leder et team med to nasjonale medarbeidere. Denne uka fikk vi meldingen om at bibelselskapet i Mali, som vi samarbeider med om dette, ikke har penger til sin halvpart av budsjettet. Det bør ikke stoppe oss…

Sikkerhetssituasjonen i landet opptar oss en del for tiden. I nord-Mali er det krig mellom myndighetene og en regional frigjøringsbevegelse med tuareger i spissen. De prøver å få kontroll over et større landområde i nord-øst-Mali. Det er en gammel konflikt som er blusset opp igjen etter at Gadaffi-vennlige leiesoldater med våpen kom hjem fra Libya-krigen. Så langt har konflikten gitt mer enn 120.000 flyktninger i og utenfor landet.

Ellers er misnøyen med myndighetene stor av flere grunner. Folk savner tiltak mot Al Quaida-kidnappinger i nord-Mali, mot narkotikatrafikken, mot korrupsjon og mot matvarekrisen som ser ut til å bli alvorlig for store deler av Mali, blant annet i vest der vi holder til. (På bildet bæres sekker på 100 kg hirse inn i et av våre lager.) Det har vært voldelige demonstrasjoner i Bamako, og i forbindelse med presidentvalget i april/mai vil det kunne bli en del uro. Vi er forberedt i henhold til beredskapsplanen vår, og har også kjøpt visum til et naboland i fall vi må evakuere med bil. Vi opplever oss trygge, men oppfordrer til bønn for land og folk og valg…

I januar/februar hadde vi besøk av åtte engasjerte besøkende fra Rogaland. Vi hadde en fantastisk flott rundtur sammen med mange sterke opplevelser. På bloggen vår (bamrof.blogspot.com) kan dere se glimt av noe av det. Møtet med innbyggerne i Fangalakouta gjorde inntrykk. 5-600 mennesker møtte frem, og vi tenkte at det planlagte møtet ble endret til en høflighetsvisitt med noen hilsener. Men tre unge menn, som var blitt kristne, sto frem og ledet an med stor frimodighet overfor sine muslimske og sterkt animistiske medborgere. Evangelist Sekou Keita, som selv har vært trollmann, utfordret animismen med et tydelig budskap. Mange ba om forbønn, blant annet landsbysjefen. Og etterpå kom en ung mann og sa at han ville bli kristen.

Til sommeren kommer kirkepresidenten her, Adama Bah, på besøk til Norge. Han skal blant annet være med på generalforsamlingen i Stavanger, 6.-10. juni. Der kommer også de fleste Mali-misjonærene, og forhåpentligvis mange av dere som leser dette. Adama leder ikke bare EELM (samarbeidskirken vår her), men også et svært strategisk arbeid blant folket sitt, fulanerne. De er et stolt folkeslag, og normalt vanskelig å nå med evangeliet. Men i Mahina står Adama i spissen for et flott arbeid inn mot fulanerne. Forrige uke besøkte vi en fulanifamilie. De viste frem et velbrukt nytestamente og sa at de hørte på Adamas radioprogrammer hver dag. 200 fulanifamilier i området har nå sitt NT, og stadig flere lærer å lese gjennom kursing ut fra fulanisenteret vårt.

Bibelskolen i Bafoulabé er i ferd med å fornyes både utvendig og med tanke på innholdet. Nylig ble et nytt bygg tatt i bruk. Gjermund Lygre leder bibelskolen sammen med gode maliske, norske og kamerunesiske medarbeidere. Neste uke holdes det kurs på bibelskolen om seksuelle krenkelser. Vi har hatt et par krevende saker i Bamako, som har foranlediget dette. Barns og kvinners verdighet utfordres på mange vis i samfunnet her, ikke minst etter at den nye familielovgivningen kom i fjor. Den befester synet på kvinnen som mannens eiendom.

 Takk til alle som knepper hendene i bønn til vår allmektige Far!

  

Hildegunn (00 223 78128455, hildegunn.flacke@gmail.com) og  Roar (00 223 78798138, rflacke@gmail.com)

Blogg: bamrof.blogspot.com Gaver kan sendes til konto 1503 02 13537 og merkes ”Normisjons arbeid i Mali”.

Misjonærkonferanse

Denne uka har vi vært i Bafoulabé sammen med Normisjons utsendinger i Mali. Det ble kanskje den beste konferansen vi har vært på. Godt fellesskap, konstruktive drøftinger og ikke minst byggende input ved lederen vår, Rolf Kjøde. Her er gjengen samlet utenfor gjestehuset - før vi inntok en nygrillet sau.

Glimt fra en festreise

Her kommer endelig bilder fra rundturen vi kom hjem fra tidligere i uka. Det ble en festreise med 7 fra region Rogaland og Kåre Skråmestø fra landsstyret. Makan til gjeng - oppmuntrende, engasjerte - og med mye humor. Her tar vi med bare noen av høydepunktene. Men vi begynner med en liten utfordring til leserne: Hva er dette? Svar nederst i blogginnlegget.

2 timer etter landing var det gudstjeneste i Falayan Plaque. Laurent Deriaz underviser engasjert fra urhistorien.

I malinkéland fikk vi et uforglemmelig møte med hele befolkningen i Fangalakouta. 5-600 mennesker møtte frem og vi tenkte at det planlagte møtet lett ble til en høflighetsvisitt med noen hilsener. Men tre unge menn, som var blitt kristne, sto frem og ledet an med stor frimodighet overfor sine muslimske og sterkt animistiske medborgere. Evangelist Sekou Keita, som selv har vært trollmann, utfordret animismen med et tydelig budskap. Mange ba om forbønn, blant annet landsbysjefen. Unni Vignes sang. Og etterpå kom en ung mann og sa at han ville bli kristen. "Her har det åpnet seg en stor dør for en rik virksomhet" (1.Kor.16,9) og det trengs mye oppfølging - og bønn.

Går det ei gullåre under Halvorsens bolig i Tambaga? Noen er i alle fall ivrig på gulljakt like bortenfor etter at noen hadde kommet over litt.

Rundturen går videre til Bafoulabé, der bibelskolen har fått nytt bygg, fornyet innhold, mange elever og nye visjoner. Gjermund Lygre, som leder bibelskolen, ble også med oss på resten av reisen.

De reisende presenterer seg for bibelskoleelevene. 

Gjermund, Gunnhild, Ingeborg og Gunn Marit Lygre poserer ved gjestehuset i Bafoulabé. Region Rogaland har tatt et ekstra løft for at vi skal få ha dem og kusine Irene her noen måneder.

Besøk i fulanercampen i Soria. Det skal god koordinering til når tre kvinner skal stampe mais i samme trau.

Adama Bah utenfor fulanisenteret sammen med fire ryfylkinger som støtter arbeidet han leder.

Ferja venta noen timer på andre sida for å frakte guvernøren over. Men til slutt kom vi oss over Senegalfloden på vei til Oussoubidiagna.

Guds Ord bæres frem før Kåre Skråmestø preker i Oussoubidiagna.

Arne Aurdal, prest i Tysvær, fikk ei due på samvittigheten senere på dagen.

På "Sukkertoppen" med utsikt over Oussoubidiagna. Møyfrid og Kristian Moskvil er også utsendt fra region Rogaland.

Vi slutter med det som er en ny begynnelse. Sist uke kom Karen Ekern tilbake til Goundara etter at misjonen ble kastet ut av en "utro" ordfører for 7 år siden. På Normisjons generalforsamling i Stavanger 6.-10. juli releases en film om den historien. Mange kom i alle fall for å ønske henne og misjonen hjertelig velkommen tilbake. 

Da gjenstår det bare å avsløre det første bildet: Bakruta på bilen etter kjøring på støvfulle bush"veier".

Gladnytt

Endelig kommer bilde av den "heldige familie", som nå teller fire. Lille Tobias har allerede på to dager gitt mer glede enn de fleste av oss gir på lang tid. Vi gratulerer Kasper, Hanne og Tor Halvar og gleder oss til fortsettelsen...

Og når vi er i gladnyttmodus: Det er igjen rolig i Bamako. Men vi følger utviklingen nøye. En tilleggsopplysning til det vi skrev i forgårs: Uroen skyldes i stor grad også sinne overfor tuaregrebeller, som forleden likviderte minst 40 soldater i nord. Be for land og folk og valg...!

Uro i Bamako

I dag har det vært demonstrasjoner mot myndighetene i flere deler av Bamako. Brente dekk, sperrede gater, sinte folkemasser, knuste biler og butikker, tre politimenn drept og blokkering av de tre broene over Niger. Nå i kveld skal visstnok en stor folkemasse gå mot presidentpalasset.

Det begynte med at kvinner demonstrerte, blant annet mot at menn og sønner ble sendt i krigen i nord uten våpen. I nord-Mali har en regional frigjøringsbevegelse prøvd å få kontroll over flere byer. Det er en gammel regional konflikt som er blusset opp igjen etter at Gadaffi-vennlige leiesoldater med våpen kom hjem fra Libya-krigen.

Ellers er misnøyen med myndighetene stor av flere grunner. Folk savner tiltak mot Al Quaida-kidnappinger i nord-Mali, mot narkotikatrafikken, mot korrupsjon og mot matvarekrisen som ser ut til å bli alvorlig for store deler av Mali, blant annet i vest der vi holder til. Mange liker heller ikke forslaget til ny grunnlov, som vil gi mer makt til presidenten. Foran presidentvalget i april/mai mobiliseres det av ulike grupperinger.

Vi holder oss hjemme og opplever oss trygge. Men vi følger utviklingen nøye, og vurderer ulike tiltak i henhold til beredskapsplanen vår. Vi er blant annet i ferd med å skaffe oss visum til et av nabolandene, dersom vi må evakuere med bil.

I går kveld reiste åtte engasjerte besøkende fra Rogaland hjem etter en fantastisk flott rundtur her. Hildegunn og jeg fikk være med som guider og vi hadde mange sterke opplevelser sammen. Mer om det på bloggen snart. Men etter at Spanair gikk konkurs tidligere i uka, måtte de få nye billetter og reise hjem en dag tidligere. Jeg regner med at de er glade for det nå.

Mali fryser

15 grader viste stokken i morges. For første gang i Mali måtte vi "skalke luker" og kle oss godt når vi sto opp. I bushen kan det bli kaldere - ofte 12-13 grader om natta nå om vinteren. Men i hovedstaden ligger vi mer enn 5 grader under normalen. Deilig for oss nordboere når det stiger til 25 grader utover dagen. Men malierne fryser - både fordi de ikke kan beskytte seg mot kulda og fordi "termostaten" ikke er innstilt på den slags temperaturer. Og mange blir syke for tiden...

Fornyet gjestehus

Gjestehuset i Bamako, der Hildegunn er ansvarlig, er fornyet både innvendig og utvendig. På bildene ses forsiden og bakgården til gjestehuset som også rommer Normisjons kontorer. Maler og vakt Lamine lurer på om han skal male kontorsekretær Tabita også, mens hun koker te og venter barn. Nå blir det enda kjekkere å komme på besøk til Mali... Og i natt kommer misjonærene Karen Ekern og Guri Enger ut igjen etter hjemmeopphold, sammen med et filmteam som skal gjøre opptak her. Natt til søndag kommer 8 besøkende fra region Rogaland. De blir med oss på en rundtur, der de skal få se og oppleve mye av det som rører seg her!

Slipegrupper

Groupes d'Affilage er mentorgrupper som har navnet sitt fra Ordspråkene 27,17: "Jern slipes med jern, og det ene menneske sliper det andre." Hensikten er å hjelpe hverandre å vokse som Jesu disipler. Det er grunnleggende når vi skal bygge ledere, både i Mali og Norge. Vi har tre elementer i lederbyggingen - hode (kunnskap), hånd (ferdigheter) og hjerte (gudsforhold og integritet). Vi har gjerne vært gode på hode og hånd. Nå ønsker vi å styrke hjertedelen. Derfor startet vi for halvannet år siden et program med slike mentorgrupper. Gerson Celeti fra Gå Ut Senteret, som har stått i spissen for dette, har nettopp vært her for å evaluere og utvikle dette. Tross en del organiseringsproblemer, har gruppene betydd mye for mange av deltakerne. Det startes nå nye grupper og vi ber om at Gud må få anledning til å slipe oss slik Han vil. I tillegg vil vi utvikle et program for individuell oppfølging/medvandring. På bildet ser vi representanter for tre nye grupper i Tambaga-distriktet.

Kronologisk tilnærming

Vi nevnte forleden et seminar på bibelskolen i Bafoulabé. Da er det på tide med et bilde av den flotte flokken med seminardeltakere. Og hva betyr temaet for seminaret? Det viser til en kronologisk måte å fortelle bibelhistorien på som er tilpasset både den muslimske og den muntlige kulturen som preger folkegruppene her i Mali. Seminaret ble en oppmuntring til å bruke elementer fra kultur og hverdagsliv her i formidlingen av verdens beste budskap. Gerson Celeti (Gå Ut Senteret) og Jim & Jennifer Bowers (misjonærer i Kayes) stod for undervisningen denne seminaruka.

Vi klipper fra...

Flacke-posten advent 2011 

Gud ble menneske. Den opphøyde ble den nedbøyde.  Fjernt fra det en muslim kan forestille seg – 

ufattelig for oss alle. Likevel den mest grensesprengende hendelsen verden har sett. Og starten på vår tidsregning. Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Han kom sjøl for å gjenopprette forholdet vårt til han. La oss ta imot Ham og undre oss og gi Ham den ære Han fortjener. 

Også i år forlater vi de julenære omgivelsene i Mali og drar til høstrammen i gamlelandet. Men rammen blir med årene mindre og mindre viktig – i forhold til bildet, som er nydelig. Og nå gleder vi oss stort til å feire høytiden sammen med Kristine og Eline på Karmøy – og nær Hildegunns familie. Roar får seg også noen førjulsdager med mor Johanne, som har flytta til omsorgsbolig i Ulsteinvik. Hanne, Tor Halvar og Kasper treffer vi på veien ut igjen i begynnelsen av januar.

Sommeren var for oss avkjøling, familieliv, slektsbesøk, fjellturing, snekring og jobb. Karmøy, Sunnmøre og Gå Ut Senteret. Flotte uker med avkobling og litt tilkobling. Tilbygg på hytta med bed/bod/bad(stu) må nevnes, men ellers tretter vi ikke lenger leserne med husdetaljer. Kolåstinden og Romedalstinden var drømmeturer, ellers henviser vi til statistikken i hytteboka. Men viktigst for oss var samværet med aldrende foreldre og livsfriske etterkommere.

Kristine er blitt student – meteorologi og oseanografi i Bergen. Slutt på leirlivet på internat- og folkehøgskole. Men friluftslivet leves også etter Nordfjord Folkehøgskole, der hun var elev og Åsbjørn stipendiat. Han studerer også i Bergen – på Lærerakademiet.

Eline var i vårhalvåret utvekslingsstudent i ved universitetet i Cincinatti (USA). Nå holder hun på å avslutte studiene ved handelshøyskolen i Bergen, og har allerede fått jobb i et stort internasjonalt revisjonsfirma i Stavanger. Hun er på mange måter enestående og makeløs.

Hanne, Tor Halvar og Kasper holder til i Tigerstaden – enn så lenge. Krøllasen på 2 ½ har mange jern i ilden både i barnehagen og hjemme. Han preger nok mye av dagliglivet der på Kringsjå. Men om en måned eller to får han konkurranse fra en ny liten kjekkas, som har meldt sin ankomst. Forhåpentligvis rekker Hanne å gjøre ferdig siste eksamen før det skjer. Fra august skal hun ha turnustjeneste på Volda sykehus – førstevalget, selv om hun var blant de siste som fikk velge. Tor Halvor satser på å bli ferdig med datastudiene sine før flyttinga.  

Vi halvgamle lever på tredje året i Bamako, hovedstaden i Mali. Der leder Roar Normisjons arbeid i landet, mens Hildegunn har ansvar for misjonens gjestehus. Livet her skiller seg på mange måter fra det vi har i Norge – materiell fattigdom, kulturell annerledeshet, stor gjestfrihet, tålmodighetskrevende (u)vaner, kaotisk trafikkbilde, trykkende varme… Vi opplever at vi får leve i et land med mange flotte mennesker og med store muligheter til å gjøre en forskjell i manges liv. I løpet av neste høst avslutter vi som planlagt tjenesten her og skal i første omgang sannsynligvis bo i Nyevegen 4 i Åkrehamn.

I høst hadde vi besøk av søster Siv og svoger Eivind. På et par uker fikk de oppleve noe av livet her og treffe mange mennesker. Møtet med folk i malinkélandsby og fulanercamp satte nok mest spor. Dyrelivet her i Vest-Afrika myldrer ikke som i øst og sør. Men folkelivet er fargerikt. Vi driver blant khassonkéer, malinkéer, fulanere og bambaratalende. I menighetene våre er det også folk fra mange andre folkeslag. Og medarbeiderne våre kommer fra Uganda, Færøyene, Sveits, Mali, Norge - og Kamerun. Spennende mangfold!

Vi kom nettopp fra gudstjeneste i Falayan Plaque, den nyeste og mest voksende menigheten ”vår” her i Bamako. En av grunnene til at gudstjenestene her varer dobbelt så lenge som i Norge, er at folk griper anledningen når ordet er fritt for hilsener og bønne-emner. Og selv om dette er mennesker som sliter med livene sine, så hører jeg ofte ordet ”abarka” – takk. Mange takker Gud for hans omsorg og beskyttelse siste uke. Og i dag var det også takkeemner fra folk som var blitt friske fra sykdom. En av dem var ei kvinne som lenge hadde fått forbønn for øynene sine, som nesten ikke kunne se. Nå hadde hun fått synet tilbake. Takken lyste og lovsangen bruste i gudstjenesten.



Et lite glimt fra en annen takkegudstjeneste for vel 2000 år siden: ”Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser…  Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

«Ære være Gud i det høyeste,

og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!»

Vi ønsker alle

ei god julehøytid

og et velsigna nytt år!

Hildegunn (00 223 78128455, hildegunn.flacke@gmail.com) og Roar (00 223 78798138, rflacke@gmail.com)

Les mer om liv og tjeneste i Mali på bamrof.blogspot.com.

Gaver kan sendes til konto 1503 02 13537 og merkes ”Normisjons arbeid i Mali”.

Postadresse i jula: c/o Georg Grindhaug, Austigard 25, 4270 Åkrehamn.

Fisketur uten fisk og tur

Innimellom seminarøkter og samtaler, innvilger vi oss en fisketur om lag der Svartelva går over i Senegalfloden. Målet er min første Nilabbor - lekkerfisken i Mali. Men den lar seg ikke lure - tross kyndig ledelse av fiskeeksperten vår, Alf Halvorsen. En mager trøst at heller ikke Alf eller Gjermund fikk noe. Skitt fiske. Seminaret handlet forresten om menneskefiske med kronologisk tilnærming. Og der er fangsten langt større - både med not og stang.